Kvinnene er bygdenes kulturbyggere

På Inderøya i Trøndelag lever de godt av denne type satsing.

Bedriftene i kommunen jobber sammen under navnet «Den Gyldne Omvei». Nettverket kombinerer entreprenørskap med kulturutvikling.

Det er også i hovedsak damer som utvikler bygdekulturen gjennom sine etableringer. De utvikler interesser og hobbyer til bedrifter, og ofte fyller de funksjoner som bygda mangler.

• Les: Priser gyllen omvei

– Ei viktig drivkraft

– Det er flere som har spurt meg om det bare er damer som driver «Den Gyldne Omvei», men det er det jo ikke. Men det skal sies at det er svært mange damer som er med på utviklinga og som drar lasset, sier daglig leder ved Gulburet på Inderøya, Liv Elin Olsen.

– Dessuten er de aller fleste gjestene våre damer i alderen 40 år og oppover, sier hun til NRK.

Tendensen er klar, men ingen har klare tall. Såkornfondet Kvinnovasjon antar at mer enn halvparten av kvinnelige gründere på bygdene starter kulturrelaterte bedrifter.

– Dette kan ha sammenheng med at kvinner i senere tid har blitt yrkesaktive. Derfor har det kanskje vært naturlig å tenke sysselsetting ut i fra egne ressurser i stedet for å søke andre jobber, sier Margrete Hembre Haugum, seniorforsker i Trøndelag forskning og utvikling.

– Får et rikt liv

Oddveig Stenvig er også et godt eksempel på kvinner som sier opp jobben for å følge sitt hjerte. Hun er kunstner og driver sitt eget galleri.

Hobbyene har blitt en kulturbedrift til gode for bygda.

– Publikum kommer på besøk, og de er bestandig så glad. De gleder seg over å være på Inderøya, og ansiktene deres er bare et eneste stort smil. Da blir jo også jeg så lykkelig, sier Stenvig.

Disse bedriftene fører kanskje ikke til store rikdommer i form av penger, men andre rikdommer, ifølge forskeren.

– Man blir kanskje rik på et godt liv med verdier de selv setter stor pris på, sier Haugum.