– Når ble det normalt at en tenåring teller kalorier?

Jenta fra Bodø sier det rett ut. Hun har fått nok av sunnhetspresset blant ungdom.

– Jeg tror mange har kjent på den følelsen av at «dette inneholder litt for mange kalorier for meg», sier hun.

I dag er mange ungdommer opptatt av å spise riktig, sunt og trene regelmessig. Slik startet det også for Vilde Skaug.

17-åringens blikk er tankefullt. Det er i underkant av fem år siden hun bestemte seg for at hun ville bli litt sprekere og leve sunnere. For henne ble det starten på en sunnhetsfokus som endte opp med å bli veldig usunt. Det ble mer og mer trening, og mindre og mindre mat.

– Jeg tenker at det er helt feil. Det er virkelig ikke noe en tenåring skal gjøre, sier hun bestemt.

70 prosent av norske tenåringer er meget opptatt av å ha en slank og sunn kropp

Hos Spiseforstyrrelsesforeningen mottar de daglig telefoner fra personer som trenger hjelp med å takle sine problemer med sitt forhold til mat. Eline Matheson Gustafson forteller at flere unge tar kontakt nå, og mange sliter med sunnhetspresset.

– Det er urovekkende at det er påfallende flere unge som ringer inn til oss enn tidligere, sier Gustafson.

De senere årene har de erfart en endring, der flere unge som kontakter dem sliter spesielt med trening og sunnhet.

– Man blir så opptatt av å være sunn, at det blir usunt. Det tar over livet til folk, og da kan veien til en spiseforstyrrelse bli kort, sier Gustafson.

Tall fra SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) viser at 70 prosent av norske tenåringer rapporterer å være meget opptatt av å ha en slank og sunn kropp.

– Vi blir eksponert for en flom av falske kropper og virkeligheter

Vilde Skaug skrev opprinnelig en kronikk i Aftenposten om hvordan hun opplever sunnhetspresset blant ungdom.

Hun tror det presset ungdom står overfor i dag er veldig påvirket av sosiale medier og «flink pike»-syndromet.

– Det er noe som har utviklet seg fra bare å handle om skole, men også til trening, hvordan man ser ut og hva man spiser, sier Skaug.

Eline Matheson Gustafson mener at tendensen med at flere unge tar kontakt for å få hjelp med å takle sunnhetspresset, sier mye om hvordan samfunnet har blitt og den kulturen vi er en del av. Sosiale medier og medier generelt har absolutt en rolle her, mener hun.

– Medier alene er ikke ansvarlig, men jeg tenker at de kan tilskrives en stor påvirkningsfaktor i samfunnet. Vi blir eksponert for en så stor mengde unormale «virkeligheter» i form av overretusjerte bilder, anorektiske modeller og en ekstremt overrepresentering av saker i medier om trening, slanking og sunnhet over lang tid.

Hun tror veien til å tenke at det i utgangspunktet ikke-normale er normalt, kanskje ikke er så lang. Man kan fort begynne å sammenligne seg med det idealet som fremstilles, som ikke er "normalt" for folk flest – og det kan det bli problematisk for mange.

Ifølge henne vet mange sikkert at det er mye og kraftig retusjering, men så blir man utsatt for såpass mye over tid av disse inntrykkene at man glemmer det. Man blir dratt inn i det.

– Når man er ung, er man ofte ekstra sårbar for påvirkning utenfra. Det å være ung kan være en tung tid i seg selv. Man skal finne seg selv, også skal man være så mye i tillegg i dag. Det holder ikke å være normal lenger, du skal være unik. Da kan fallhøyden bli stor.

– Mat ble noe skummelt

Jaget etter å spise sunt skapte store problemer for Vilde Skaug. Det gikk ikke bare utover henne, men også de som sto henne nærmest.

– Jeg ble kunne bli aggressiv og sur av de minste ting. Jeg nektet å spise sammen med andre og ble sur hvis jeg måtte være med i selskap. De så fra utsiden at noe var galt, men når de prøvde å hjelpe, benektet jeg det. Jeg syntes de var irriterende som tok det opp, forteller hun.

Problemene gjorde at hun prøvde å unnslippe sosiale sammenhenger der mat var involvert.

– Jeg ble veldig innesluttet, selv om jeg hadde gode venner som var ute og ventet på meg. Alt som hadde med andre mennesker å gjøre, der vi spiste eller snakket om mat, ble noe veldig skummelt. Noe jeg virkelig ikke ville gjøre.

– Kaloritallene lyser opp i matvarebutikken

Vilde Skaug forteller at det som er felles for dem som sliter med sitt forhold til mat, er at tall kan «trigge» mye. Det kan være antall kalorier, mengden mat eller næringsinnhold.

– Jeg synes antall kalorier og lignende, kunne fått stått med liten skrift bakerst. Det trenger ikke utheves med store fargerike bokstaver, slik at du ikke kan la være å lese det.

Liv Sand forklarer at det er mange i en slik situasjon som beskriver at uthevede kaloritall på matvarer kan trigge negative tanker rundt eget utseende og bidra til dårlig samvittighet etter måltider.

– Mens personer som er mindre opptatt av vekt og slanking ikke nødvendigvis legger merke til dette, vil personer med et anstrengt forhold til mat ha en sensitivitet for tall rundt mat som nærmest kan bli en besettelse.

Hun er klar på at matvarer må merkes ut fra innhold og kalorimengde, men ut fra kunnskap om hva som trigger destruktive mønstre hos personer som strever med mat og vekt bør dette gjøres mest mulig diskret.

– Burde matvareprodusenter og lignende ta mer ansvar for å forhindre at det blir et overdrevet fokus på sunnhet?

– Det tenker jeg absolutt. Kommersielle aktører har en kommersiell målsetting, og det er å tjene mer penger. De har en agenda der, og de vet at dette med sunnhet selger. Det er det som er problematisk. Jeg tenker de kommersielle aktørene har et stort samfunnsansvar når de kommuniserer til og i det offentlige, som en del kanskje er gode på å uttale at de anerkjenner og utøver, men som de i praksis ikke følger godt nok opp, sier Eline Matheson Gustafson.

Et eksempel på et tiltak som er oppe til vurdering, er å innføre aktivitetsmerking på matvarer; å merke hvor mye du må bevege deg for å forbrenne matvaren. Tanken er sikkert god og kan hjelpe noen – men samtidig sier det implisitt at mat og næring som kommer inn må fjernes fra kroppen, mener hun.

– Det er et meget uheldig og skummelt budskap å kommunisere. Dette tenker vi i SPISFO absolutt ikke er noe heldig for tendensen med at flere og flere unge opplever å slite med forholdet til mat, kropp og trening.

Hun synes de burde tatt et samfunnsansvar for å være mer bevisst på hvordan tall og produkter markedsføres.

– Hva slags type modeller brukes, hva slags type ord benyttes og hvilke budskap som kommuniseres – det kan være med på å påvirke hvordan folk flest opplever dette med sunnhet. Heldigvis er det en del reklamer og markedsføring som spiller på opplevelsen av matvaren fremfor kalorier og glansete «virkeligheter» – og det er viktig og godt at motvekten også eksisterer i dag.

Regelverk gjør det enklere å snakke om «tekniske detaljer»

TINE mener det at dette er problemstillinger de absolutt er oppmerksomme på. Sindre Ånonsen forklarer at regelverket for ernærings- og helsepåstander er utfordrende. Han mener det kunne vært lagt bedre til rette for å fremme matvarevalg som er i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet.

– Vi mener det er uheldig at regelverket gjør det enklere å snakke om «tekniske detaljer» ved innholdsstoffene i en matvare, enn å si at et eple eller havregrøt er sunt, sier Ånonsen.

Mattilsynet hevder at regelverket ikke er til hinder for å markedsføre en matvare med at den er sunn, hvis de forholder seg til påstandsforordningen.

– Hvis man ønsker å si at en havregrøt er sunn, kan man gjøre det, dersom man også forteller hvordan og hvorfor den er sunn. Du må vise til hvilket næringsstoff som gjør den sunn, og bruke en godkjent helsepåstand om dette stoffet, sier Rønnaug Aarflot Fagerli, som er seniorrådgiver i seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet.

TINE mener folk er avhengige av å få god og helhetlig informasjon om de skal ha kompetanse til å treffe gode matvarevalg. Dette gjelder ikke minst dem som har et anstrengt forhold til mat eller er i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse.

– Vi er opptatt av å kunne fortelle forbrukere om hva som er sunne og næringsrike matvarer, og hvordan disse kan og bør inngå i et sunt og variert kosthold. Medaljens bakside kan være at når vi gir en dytt i riktig retning til dem som aller mest trenger å velge litt sunnere, så kan dette kommunisere et annet budskap til personer som ikke bør redusere inntaket av fett og sukker.

Han tror likevel det er vanskelig å fastslå om det bidrar til at unge opplever et uhensiktsmessig press, når man trekker frem objektiv informasjon om lavt innhold av fett eller tilsatt sukker.

Eline Matheson Gustafson i Spiseforstyrrelsesforeningen etterlyser et større fokus på alt det bra som mat kan gjøre med kroppen. Hun vil vri fokuset fra utseende, til hvilket fantastisk maskineri kroppen faktisk er.

– Mer fokus på selve opplevelsen av å spise mat! At mat er så utrolig mye mer enn tall og sunnhet. Hva den gjør med kroppen. At man kan være ute og leke, spille fotball eller det man elsker å gjøre for maten hjelper oss til å gjøre nettopp det. Det kunne vært en god motvekt til alt det andre, sier hun.

Mat er en fin ting å ha til felles

Vilde Skaug synes det er trist at det har kommet til det punktet at fokuset på mat bare skal handle om sunnhet. Hun mener at mat er en bra ting, ikke bare for kroppen, men også for det sosiale. Det er en fin ting å kunne ha til felles, og kose seg med sammen med andre.

– Jeg tror at det å gi litt mer faen, er en av de beste tipsene du kan få. Ikke bry deg så mye om kaloriene. Hvis man ikke bryr seg så veldig mye, vil det ikke sprenge hodet. Det er ikke nødvendigvis så enkelt for alle, men en dag vil man klare det.