Hopp til innhold

Som barn følte Saia seg rar og annerledes under samenes nasjonaldag

I dag tenker hun at man bør våge å være annerledes, selv om det kan være litt ubehagelig.

Saia Stueng.

FEIRET I ALLE ÅR: Saia vokste opp med å feire samenes nasjonaldag. I barneårene kunne det være litt vanskelig.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

«Er vi litt ekstreme?» undret Karasjok-jenta, Saia Marilena Stueng, da foreldrene fortalte at hun og søsknene skulle ha på seg kofte på skolen.

Anledningen er samenes nasjonaldag, muligens helt i starten av 2000-tallet. Saias familie er blant de som i alle år har tatt på seg kofte for å markere dagen.

Og ingen unntak denne gangen.

Saia synes det er kjipt. Mens de andre barna aker i friminuttet, står Saia og ser på. Hun vil jo ikke ødelegge kofta.

«Åh, hvorfor må vi ha kofte på?», tenker hun frustrert.

Følelsen av å skille seg ut gjør inntrykk på Saia, som den gang hun gikk på barneskolen.

For henne virker det som om ingen andre bryr seg om nasjonaldagen, selv om hun bor i en samisk kommune.

– Det var bare noen få andre som hadde på seg kofte, minnes den nå 29 år gamle Saia.

Av lærerne var det blant annet hennes egen bestemor, Máret, som hadde kledd seg for anledningen.

Saia Stueng.
– I starten var det en litt ubehagelig dag, siden andre ikke markerte dagen.
Saia Stueng
– Jeg følte at jeg var litt rar, som gjorde det, erkjenner hun.
Maret Hildur og Saia Stueng
Men Saia ville aldri vært foruten opplevelsen av å være annerledes.

Ikke vanlig å vise samiskhet

Historiker Katri Somby forteller at det å vise sin samiske identitet ikke var så akseptert på den tiden.

– Folk hadde ikke blitt vant med feiringen, og det var også stor motstand fra storsamfunnet i starten, sier hun.

Derfor blir hun ikke overrasket over det Saia forteller.

– Jeg tror det er mange som har opplevd det på samme måte, legger hun til.

Hun mener at samenes nasjonaldag først fikk en større aksept i 2003, da den ble en offisiell flaggdag.

Katri Somby

KJENNER SEG IGJEN: Somby tok del i den aller første feiringen. En historisk dag for 29 år siden. Da var hun i Karasjok, og kjente seg både rar og annerledes med kofta på. Det var ikke så vanlig å bruke kofte lenger da, annet enn på konfirmasjoner.

Foto: Privat

«Máret, er du dum?»

Samenes nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993. Det var det året Saia ble født.

Saias egen bestemor og bestefar, Máret og Klemet Stueng, var blant dem som kjempet for samisk kultur og språk.

Sammen heiste paret sameflagget utenfor sitt eget hjem, under den første markeringen av samenes nasjonaldag.

– Det var en gledens dag for oss! Morsom dag og fine minner, sier Máret.
Máret Stueng
For 60 år siden, var Máret en av dem som startet arbeidet med å få til et samisk flagg.
«Máret, er du dum?» var det noen som spurte.
Máret Stueng.
Men Máret var aldri redd for utvikling og nye ideer.

Våge å skille seg ut

Bestemor Máret, er Saias store forbilde.

Saia kjenner dyp takknemlighet rettet mot henne og resten av familien.

Det var de som bar kofta med stolthet, og lærte Saia at det å våge å skille seg ut er en styrke.

– Man må tørre å være litt annerledes. Tørre å være åpen for utvikling, og støtte det som kanskje ikke er helt etter boka, sier Saia.

Tiden da hun sto med kofta ute i skolegården og følte seg rar og annerledes, var verd det.

Saia Stueng
– Etter ti år skolegang merket jeg at flere og flere lærere og barn begynte å ta i bruk kofte, forteller hun.
Her er Saia avbildet i 2010. Ett år etter endt grunnskole.

I dag lyser barn og ungdom av stolthet, når de bærer kofta under samenes nasjonaldag.

Det har Saia sett, i sitt arbeid som samisklærer.

– Vi har godtatt dagen, og tatt eierskap over den, sier Saia entusiastisk.

– Det har blitt en dag alle feirer. Og jeg tror samer i dag har et veldig nært forhold til nasjonaldagen. Det er vår dag, og vår feiring, legger hun til.

Saia Stueng

STOR RESSURS: I dag er Saia forfatter. Hun tar for øyeblikket doktorgrad i samisk språk ved Den samiske høgskolen, og har jobbet som samisklærer i flere år. Hun er med andre ord en stor ressurs for det samiske samfunnet.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

En av våre største seire

I dag kjenner bestemor Máret på lykken over at hennes folk har blitt et anerkjent folk.

Máret Stueng. La elva leve.
Et livslangt engasjement har ført med seg endring. 
– Samisk samfunn har utviklet seg så mye, stråler Máret.

Historiker Somby, mener alle samfunn trenger en pioner. Noen som viser vei, og kjemper for sitt folk.

– Mennesker som Máret Stueng er verdifulle for vårt folk. Hun har vært modig. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten slike som henne, understreker hun.

Nå er nasjonaldagen mye større enn Somby kunne forestilt seg.

– Det er en av våre største seire, at denne dagen har blitt så stor, og at den feires over hele Sápmi, sier hun smilende.

I år er det 30 år siden 6. februar ble godkjent som samenes nasjonaldag. Karasjok-kvinnen var med på arrangeringen av første feiring i Karasjok, og barnebarnet, Saia, er kry over det.

SNAKKER OM NASJONALDAGEN: Se Saia og bestemor Máret snakke om samenes nasjonaldag på Ođđasat.

30 nasjonaldager

Máret har feiret hvert år siden start. Hun er sjeleglad over at samer i dag føler stolthet over nasjonaldagen, og egen identitet.

Maret Stueng og Saia Stueng
Nå er hun klar for å feire den 30. nasjonaldagen sammen med barnebarnet, Saia.
Máret Stueng.
– Dagen er veldig viktig for meg, for min egen identitet, understreker Máret.
– Jeg er same, vi er samer, og vi er et anerkjent folk. Og vi har selv jobbet for det, legger hun til.

Hun mener utviklingen som har skjedd har gitt en styrket selvfølelse i det samiske samfunnet.

– Det er viktig å vise hvem man er, hvordan historien har vært, og samtidig jobbe for fremtiden, fastslår hun.

Nå ber hun alle ta del i feiringen og ære nasjonaldagen.

– Gratulerer med dagen til alle, og la Sápmi leve!, avslutter hun.

NRK forklarer

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Samenes nasjonaldag er 6. februar, og er felles for samer i Norge, Finland, Russland og Sverige. Dagen er til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. 

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Hensikten med møtet var å jobbe med samiske rettighetssaker på tvers av landegrenser. 

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Det var den sørsamiske aktivisten og frihetsforkjemperet Elsa Laula Renberg som var pådriveren bak landsmøtet. Hun blir i dag ansett som en av de viktigste forkjemperne for det samiske folket. 

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Først i juni 1992 ble det bestemt at samene skulle ha en egen nasjonaldag, det skjedde i Helsinki under den 15. samekonferansen. 

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Året etter ble samenes nasjonaldag feiret for første gang, og på samme tidspunkt ble FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt åpnet i Karasjok. 

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Flagget ble godkjent i 1986, men ble først i 2003 offisielt anerkjent ved lov. Da ble samenes nasjonaldag en offisiell flaggdag.

Dette må du vite om Samenes nasjonaldag

Det samiske flagget er designet av kunstneren Astrid Båhl, som tok utgangspunkt i det som i dag kan anses som et tidlig utkast av flagget. Det første utkastet ble tatt i bruk allerede i 1962 av Máret Stueng.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi