«Er vi litt ekstreme?» undret Karasjok-jenta, Saia Marilena Stueng, da foreldrene fortalte at hun og søsknene skulle ha på seg kofte på skolen.
Anledningen er samenes nasjonaldag, muligens helt i starten av 2000-tallet. Saias familie er blant de som i alle år har tatt på seg kofte for å markere dagen.
Og ingen unntak denne gangen.
Saia synes det er kjipt. Mens de andre barna aker i friminuttet, står Saia og ser på. Hun vil jo ikke ødelegge kofta.
«Åh, hvorfor må vi ha kofte på?», tenker hun frustrert.
Følelsen av å skille seg ut gjør inntrykk på Saia, som den gang hun gikk på barneskolen.
For henne virker det som om ingen andre bryr seg om nasjonaldagen, selv om hun bor i en samisk kommune.
– Det var bare noen få andre som hadde på seg kofte, minnes den nå 29 år gamle Saia.
Av lærerne var det blant annet hennes egen bestemor, Máret, som hadde kledd seg for anledningen.
Ikke vanlig å vise samiskhet
Historiker Katri Somby forteller at det å vise sin samiske identitet ikke var så akseptert på den tiden.
– Folk hadde ikke blitt vant med feiringen, og det var også stor motstand fra storsamfunnet i starten, sier hun.
Derfor blir hun ikke overrasket over det Saia forteller.
– Jeg tror det er mange som har opplevd det på samme måte, legger hun til.
Hun mener at samenes nasjonaldag først fikk en større aksept i 2003, da den ble en offisiell flaggdag.
«Máret, er du dum?»
Samenes nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993. Det var det året Saia ble født.
Saias egen bestemor og bestefar, Máret og Klemet Stueng, var blant dem som kjempet for samisk kultur og språk.
Sammen heiste paret sameflagget utenfor sitt eget hjem, under den første markeringen av samenes nasjonaldag.
Våge å skille seg ut
Bestemor Máret, er Saias store forbilde.
Saia kjenner dyp takknemlighet rettet mot henne og resten av familien.
Det var de som bar kofta med stolthet, og lærte Saia at det å våge å skille seg ut er en styrke.
– Man må tørre å være litt annerledes. Tørre å være åpen for utvikling, og støtte det som kanskje ikke er helt etter boka, sier Saia.
Tiden da hun sto med kofta ute i skolegården og følte seg rar og annerledes, var verd det.
I dag lyser barn og ungdom av stolthet, når de bærer kofta under samenes nasjonaldag.
Det har Saia sett, i sitt arbeid som samisklærer.
– Vi har godtatt dagen, og tatt eierskap over den, sier Saia entusiastisk.
– Det har blitt en dag alle feirer. Og jeg tror samer i dag har et veldig nært forhold til nasjonaldagen. Det er vår dag, og vår feiring, legger hun til.
En av våre største seire
I dag kjenner bestemor Máret på lykken over at hennes folk har blitt et anerkjent folk.
Historiker Somby, mener alle samfunn trenger en pioner. Noen som viser vei, og kjemper for sitt folk.
– Mennesker som Máret Stueng er verdifulle for vårt folk. Hun har vært modig. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten slike som henne, understreker hun.
Nå er nasjonaldagen mye større enn Somby kunne forestilt seg.
– Det er en av våre største seire, at denne dagen har blitt så stor, og at den feires over hele Sápmi, sier hun smilende.
30 nasjonaldager
Máret har feiret hvert år siden start. Hun er sjeleglad over at samer i dag føler stolthet over nasjonaldagen, og egen identitet.
Hun mener utviklingen som har skjedd har gitt en styrket selvfølelse i det samiske samfunnet.
– Det er viktig å vise hvem man er, hvordan historien har vært, og samtidig jobbe for fremtiden, fastslår hun.
Nå ber hun alle ta del i feiringen og ære nasjonaldagen.
– Gratulerer med dagen til alle, og la Sápmi leve!, avslutter hun.