Topp med asylmottak

Debatten i sommer og høst har dreid seg mye om kommuners skepsis til å opprette asylmottak, men ordførerne i kommuner som har mottak, sier dette er positivt for lokalsamfunnet.

Tverrpolitisk enighet

I Tinn Kommune i Telemark er det et mottak med 140 asylanter. Ordfører Erik Haatvedt sier det er bred enighet i kommunen om at det skal være et asylmottak der.

- Dette har vi en ganske bred politisk enighet om at vi ønsker å ha et mottak i kommunen. Og vi er veldig innstilt å gjøre jobben så godt vi kan slik at de i alle fall har det bra den tiden de er her både de som får opphold og de som ikke får opphold. sier Haatvedt til NRK.

Haatvedt mener at de 140 personene som bor ved mottaket er positive ressurser for kommunen, noe som er svært positivt.

- De deltar i kommunen. Veldig mange, særlig de som har vært her lenge, er en del av kulturlivet vårt. Vi møter dem på mange arenaer, særlig i forbindelse med barn og unge.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Gir et annerledes bilde

Haatvedts ordførerkollegaer i kommuner som har asylmottak er også positive, uavhengig av hvilket parti de tilhører.

Halvparten av mottakskommunene har svart på en NRK-undersøkelse. Disse svarene gir et svært annerledes inntrykk enn det som folk muligens har fått etter flere måneder med uttalt asylmottaksskepsis fra kommune-Norge.

28 av de 34 som svarte mener nemlig at mottaket er svært positivt for kommunen. En tredel sier til og med at det er svært positivt.

Viktig arbeidskraft

Daglig leder Runar Espeland ved Nordisc i Rjukan er strålende fornøyd med ressursene fra asylmottaket.

- Vi er prisgitt denne arbeidskraften. Vi har en veldig variasjon i produksjonsnivået her som gjør at vi har topper der vi er avhengig av innleid arbeidskraft. Vi har prøvd alt mulig fra skoleungdom til idrettslag. Forskjellen mellom dem og de på asylmottaket er at de fra mottaket kan jobbe både dagtid og ettermiddag. Og vi ser at motivasjonen og interessen for å yte er stor for dem fra asylmottaket fordi de får noe meningsfullt og gå til. Fra vår side er dette kjempepositivt, sier Espeland til NRK.

- Ikke dyktige nok til å integrere

Likevel, selv om kulturlivet og lokale bedrifter har glede av asylsøkerne, og asylsøkerne liker å ta del i arbeidslivet, er det klart at det er store utfordringer når det gjelder integrering, sier Espeland.

Når en asylsøker får oppholdstillatelse flytter de ofte fra Tinn kommune. Espeland tror ikke Rjukan-samfunnet er dyktige nok til å integrere.

- Det tror jeg vi ser flere eksempler på. Det siste året har vi mistet veldig mange av de asylantene vi veldig gjerne skulle hatt her som har lært virksomheten og de ansatte å kjenne, men de velger å flytte fordi Tinn er en for liten kommune. Tilgangen på arbeidskraft og nok arbeid er ikke til stede. Og det er nok ikke lett å integrere asylanter på et sted med 6000 innbyggere, sier Espeland.

Ikke rosenrødt, men til glede

Heller ikke ordfører Haatvedt ønsker å male et rosenrødt bilde. Til tross for at en irakisk mann er siktet etter en voldtektssak i sommer, og at språkbarrierer og andre utfordringer gjør sitt til at det er lite kontakt mellom de lokale innbyggerne og asylsøkerne, så mener politikerne at asylmottaket, totalt sett, er til glede for kommunen.

- Når det gjelder mottaket så har kommunestyret vedtatt at vi fortsetter med 140 plasser. Der er vi i ferd med å inngå en avtale med UDI, men vi har delegert til rådmannen at hvis han finner egnede boliger og mottaksapparatet; både asylmottaket, skoler, barnehager og helse, er i stand til det kan vi gjerne ta i mot flere og det kan rådmannen gjøre på eget initiativ og etter egne vurderinger, sier Haatvedt.