Hopp til innhold

Riksrevisjonen mener politiets oppklaringsstatistikk er upålitelig

Riksrevisjonen har kontrollert oppklaringsstatistikken i seks politidistrikt og fant flere kritikkverdige forhold. Ved å føre statistikken på bestemte måter, kan politiet påvirke egen oppklaringsprosent i positiv retning.

Riksrevisjonen har kontrollert oppklaringsstatistikken i seks politidistrikt og fant flere kritikkverdige forhold. Ved å føre statistikken på bestemte måter, kan politiet påvirke egen oppklaringsprosent i positiv retning.

NETT-TV: I Asker og Bærum politidistrikt oppdaget Riksrevisjonen en statistikkpraksis som er nærmest spesiallaget for å øke egen oppklaringsprosent.

Per Engeseth

Per Engeseth, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.

Foto: NRK

Regjeringen har fastsatt et sentralt mål om at gjennomsnittlig oppklaringsprosent i landet skal være på minst 38 prosent.

I 2011 leverte politiet en oppklaringsrate på nøyaktig 38 prosent, noe som fikk Riksrevisjonen til å fatte interesse.

Etter å ha gjennomgått statistikkene i seks politidistrikt, har Riksrevisjonen funnet flere kritikkverdige forhold.

I ett av distriktene, Asker og Bærum, oppdaget de en statistikkpraksis som er nærmest spesiallaget for å øke egen oppklaringsprosent.

– Asker og Bærum skiller seg ganske mye ut, både fra de andre distriktene og fra landsgjennomsnittet. Der fant vi at antallet saker som er trukket ut før oppklaringsprosenten beregnes, er steget veldig i løpet av de tre siste årene, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Per Engeseth.

Uklar statistikkpraksis

Statistikkpraksisen åpner for flere muligheter til å påvirke resultatet. Her er noen eksempler:

  • Saker trekkes ut av statistikken: En rekke påtaleavgjorte saker avgjøres med begrunnelser som gjør at den tas ut av statistikken før oppklaringsprosenten beregnes. Dermed blir sluttresultatet bedre. Særlig kan kode 22, «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold», benyttes til dette.
  • Henlagte saker teller som oppklarte: En rekke sakskoder som tvilsomt kan regnes som oppklarte, føres likevel i oppklart-statistikken. Dette gjelder for enkelte saker med ukjent gjerningsmann.
  • Duplisering: En narkosak kan innebære både innføring, kjøp, besittelse, bruk, og videresalg av narkotika. Alle rammes av ulike straffebud. Riksadvokaten har gitt retningslinjer for å begrense duplisering, men fortsatt vil en narkotikaarrestasjon kunne føre til at det føyes 2–3 saker til oppklaringsstatistikken.

Konstituert politimester i Asker og Bærum politidistrikt, Astrid B. Borge, avviser at de har pyntet på tallene, men vedgår at de kanskje er mer tilbøyelige enn andre til å kode saker som «ingen grunn til å etterforske forhold».

Astrid B. Borge

Astrid B. Borge, konstituert politimester i Asker og Bærum politidistrikt.

Foto: NRK

– I de tilfellene vi for eksempel får anmeldelser for en mobiltelefon som er borte, hvor anmelder sier at den like gjerne kan være tapt som stjålet, så har nok vi i noe større grad enn andre sagt at den er tapt, og at det dermed ikke er rimelig grunn til å undersøke om det er noe straffbart forhold, sier Borge.

Henlagt blir oppklart

Riksrevisjonen mener at også mange av kategoriene for henlagte saker, egentlig er å anse som uoppklarte. Likevel føres de inn i oppklaringsstatistikken.

Eksempler på dette er:

  • Kode 067 – Henlagt på grunn av foreldelse
  • Kode 071 – Henlagt fordi påtalebegjæring mangler.
  • Kode 103 – Henlagt, intet straffbart forhold bevist.

I tillegg er det nær 20 andre sakskoder som politiet mener skal telle som oppklart, selv om de egentlig kan anses som henlagte.

– For dem som lager statistikken, så er det åpenbart at en god del henlagte saker skal regnes med. Men for dem som får forklart saken, så er det kanskje ikke like åpenbart, sier Per Engeseth i Riksrevisjonen.

I januar i år la Riksrevisjonen fram sin rapport om politiets arbeid med vinningskriminalitet. I rapporten er politiets innsats og resultater i perioden 2006 til 2010 analysert.

Konklusjonen var tydelig: Til tross for at politiet de siste årene har fått stadig nye verktøy i kampen mot vinningskriminelle, forblir oppklaringsprosenten så lav at Riksrevisjonen er bekymret.

AKTUELT NÅ