-
kl. 17.27
NRK er tilbake med nye rapporter fra sal 250 i Oslo tingrett tirsdag morgen.
-
kl. 16.14
Arntzen: - Da er retten hevet for i dag.
-
kl. 16.14
Holden orienterer retten om at to av Breiviks medspillere i World of Warcraft har gitt en uformell beskjed om at de kan stille i retten på onsdag.
-
kl. 16.13
Breivik: - Ja, det har kanskje vært en eller to episoder. Det var jo den ene episoden der det var en etnisk norsk, en "wannabe", sammen med to muslimer, så det teller jo.
-
kl. 16.13
Eielsen: - Har det oppstått noen episoder med folk som ikke er muslimer? Etnisk norske eller asiater, for eksempel?
-
kl. 16.12
Breivik: - Det var en sleivete kommentar, så bare se bort fra den. Jeg tror ikke du skal henge deg opp i det ordet. Det var en veldig sleivete kommentar, og ikke noe jeg står for.
-
kl. 16.12
Meddommer Eielsen spør Breivik om begrepet "lavkvalitetsmuslimer".
-
kl. 16.11
Breivik: - Jeg tror nok det må være en person som må verdsette æreskodekser. Jeg har alltid følt en dragning mot individer som verdsetter ære.
-
kl. 16.11
Engh: - Men hvorfor akkurat deg, tror du?
-
kl. 16.11
Breivik: - Det er et veldig godt spørsmål. Det er mange tilfeldigheter som gjør at jeg sitter her i dag. Det er sikkert mange som har opplevde verre ting enn meg. Det kan være kvinner som er blitt gjengvoldtatt av muslimer. Hvorfor akkurat meg? Det er en kombinasjon av mange faktorer, og det er veldig mange tilfeldigheter. Det er det beste svaret jeg kan gi.
-
kl. 16.10
Aktor Inga Bejer Engh spør om han har noen tanker om hvorfor han sitter her i dag, og ikke andre som han vokste opp sammen med.
-
kl. 16.09
Breivik: - Det sto noen muslimer like ved. Jeg ba om unnskyldning.
-
kl. 16.09
Breivik: - Ja. Det var en episode til som jeg glemte å si i sted. Det var en gang på Burger King. En jente dultet borti meg, og så sa hun "Flytt deg, din dritt." Da svarte jeg: "Skjerp deg, din jævla hore."
-
kl. 16.08
Arntzen: - Var det andre episoder hvor du eller dere ser at dere kan ha hatt en utløsende faktor?
-
kl. 16.08
Breivik: - Vi skulle jage dem fra området.
-
kl. 16.08
Dommer Arntzen: - Hva innebærer det å konfrontere dem?
-
kl. 16.08
Breivik: - Det er vel hvis du skal kategorisere asylsøkere. En Al Shabaab-sympatisør fra Somalia som ikke er utdannet, det var det jeg mente med det. I motsetning til anstendige mennesker.
-
kl. 16.08
Lyng lurer på hva Breivik mente med "lavkvalitetsmuslim", som sa tidligere.
-
kl. 16.07
Breivik: - Jeg sa: "Stikk til helvete før jeg knuser trynet ditt". Det er et psykologisk virkemiddel som virker godt på muslimer.
-
kl. 16.07
Breivik forteller hvordan han kom seg unna et av de andre angrepene han har fortalt om.
-
kl. 16.06
Breivik holder et ark i hånden, og ser raskt ned papiret samtidig som han svarer på Lyngs spørsmål.
-
kl. 16.05
Breivik: - I noen av episodene var det bare tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke slo tilbake. I den episoden du nevnte, gikk jo vi bort til dem, så vi kan ikke bare skylde på dem. Men de kom fra østkanten, mens vi beskyttet vårt område.
-
kl. 16.05
Lyng: - Men hva hadde skjedd om du hadde satt deg på samme nivå?
-
kl. 16.04
Breivik: - Det jeg mente, var at folk som har et behov for å drive blind vold, er folk som mangler anstendighet, det er folk som ikke er siviliserte. Det var et forsøk på å sette seg selv på samme nivå som dem.
-
kl. 16.04
Lyng: - Og du begrunnet det med at du så på slike mennesker som dyr?
-
kl. 16.03
Breivik: - Ja, det stemmer.
-
kl. 16.03
Lyng: - Jeg forsto det sånn at du i alle episodene ikke ville slå tilbake. Gjelder det alle tilfellene?
-
kl. 16.03
Breivik: - Jeg så en bli angrepet, og så forsøkte jeg å gripe inn.
-
kl. 16.03
Lyng: - Du har nevnt noen episoder hvor du selv har vært involvert, blant den episoden på Tåsen senter da du ble truffet av en biljardkø. Kan du si hva du gjorde?
-
kl. 16.02
De sakkyndige har ingen spørsmål. Dommer Arne Lyng får ordet.
-
kl. 16.02
Hallgren spør når Breivik fikk Internett hjemme. Han mener han var 17 år gammel.
-
kl. 16.02
Breivik: - Ja, det er jo det som er interessant. Det er derfor jeg synes det er interessant å diskutere med marxister og kommunister, for de mener noe annet enn meg.
-
kl. 16.02
Hallgren: - Men har du fått motsigelser?
-
kl. 16.01
Breivik: - Da ble jeg bekymret. Jeg har følt noen ganger at jeg har ytret meg altfor ekstremt, men da er jeg ganske flink til å ro meg unna igjen.
-
kl. 16.01
Breivik forteller at han en gang diskuterte med en person som sa han skulle si fra til PST.
-
kl. 16.01
Breivik: - Jeg kunne ikke si hva jeg mente, men uansett hvilket miljø du er i, er det en grense for politisk korrekthet. Og jeg har god trening i å holde meg innenfor den identifiserte grensen.
-
kl. 16.00
Hallgren: - Du nevnte at du hadde forsøkt å holde deg unna all "flagging". Vennene dine sa at du tok opp politiske spørsmål rett som det var. Holdt du deg unna flagging da?
-
kl. 15.59
Breivik: - Ja, noen av dem har det.
-
kl. 15.59
Hallgren: - Har de vært positive vennskap for deg?
-
kl. 15.59
Hallgren ber Breivik nevne noen av vennene. Breivik ramser opp et titalls personer med bakgrunn fra Eritrea, Tyrkia og Pakistan.
-
kl. 15.58
Breivik: - Ja, det er det jeg har sagt nå. At de stiller opp. Og vi har hatt moro sammen.
-
kl. 15.58
Hallgren: - Men kan du si noe om dine egne opplevelser?
-
kl. 15.58
Breivik: - Jeg har stor forståelse for at integrering umuliggjøres når det ikke stilles krav til folk.
-
kl. 15.58
Hallgren: - Er det episoder som har gjort inntrykk på deg?
-
kl. 15.57
Breivik: - I noen tilfeller har det det, ja.
-
kl. 15.57
Hallgren: - Har det vært venner som har forsvart deg?
-
kl. 15.57
Breivik: - Ja.
-
kl. 15.57
Hallgren: - Har du opplevd det?
-
kl. 15.57
Breivik: - Ja, jeg har det. En positiv egenskap er at de er veldig lojale. Æreskodeks er også en positiv ting. Får man problemer, bråk eller lignende, er de de første som stiller opp i en slåsskamp, i motsetning til nordmenn, som mangler æreskodekser.
-
kl. 15.56
Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Har du noen positive opplevelser med muslimer?
-
kl. 15.56
Breivik: - Ja, det utelukker jeg. Hun er en av de mest tolerante personene jeg kjenner.
-
kl. 15.56
Larsen: - Utelukker du at hun har lært deg noe?
-
kl. 15.56
Breivik: - Jeg tror jeg husker det fordi det var den samme personen som hadde ødelagt sykkelen min.
-
kl. 15.56
Larsen spør om Breivik så konteksten da han var sju år gammel.
-
kl. 15.55
Breivik: - Delvis. Men etter å ha lest avhørene med henne, virker det jo ikke akkurat sånn.
-
kl. 15.55
Larsen: - Var hun mottakelig for din lærdom?
-
kl. 15.55
Breivik: - Hun klarte ikke å se at handlinger som det var et resultat av kulturforskjeller. Så det er noe jeg har måttet lære henne.
-
kl. 15.54
Breivik: - Jeg husker hun sa at en venninne gikk på tur med hunden sin, og hun var blitt tatt hardt i armen. Jeg husker godt at hun ikke klarte å se konteksten i det.
-
kl. 15.54
Larsen: - Hva husker du at din mor formidlet da?
-
kl. 15.54
Breivik: - To av dem var etter 2006. Før det var jeg kanskje sju år gammel.
-
kl. 15.54
Larsen: - Var det da du var barn, eller i perioden du bodde hjemme?
-
kl. 15.53
Breivik: - Det eneste jeg kan husker, var den asylsøkerfamilien som bodde ved siden av oss. Og så var det en marokkansk familie som bodde over oss, som bråket veldig mye.
-
kl. 15.53
Breivik: - Snakker du om personlige episoder, var det bare to.
-
kl. 15.52
Larsen: - Hvilke episoder hadde hun?
-
kl. 15.52
Breivik: - Utenom den ene søppelpose-greien, hadde hun kanskje noen episoder, men hun så ikke konteksten i det.
-
kl. 15.52
Larsen: - Hadde hun noen erfaringer med det du kaller fremmedkulturelle?
-
kl. 15.52
Breivik: - I utgangspunktet var moren min veldig tolerant, men uvitende. Men mot slutten ble hun sikkert litt påvirket av meg og det jeg ramset opp for henne. Det må ha vært etter 2006.
-
kl. 15.51
Larsen: - Husker du jeg konfronterte en av kameratene dine med at han sa at det moren din sa, ikke alltid hang på greip?
-
kl. 15.51
Breivik: - Alle mine omsorgspersoner har vært veldig tolerante.
-
kl. 15.51
Larsen: - Du har snakket om en radikaliseringsprosess. Hvis vi går lenger tilbake i tid, til din opppvekst... Har noen av dine nære omsorgspersoner hatt samme syn på innvandrere som deg?
-
kl. 15.50
Mette Yvonne Larsen har spørsmål.
-
kl. 15.50
Bistandsadvokatene får ordet.
-
kl. 15.50
Breivik: - Det tror jeg ikke. Men det kan jeg ikke huske, det er så lenge siden.
-
kl. 15.49
Holden: - Ba de om penger?
-
kl. 15.49
Breivik: - Ja. Kanskje det var det han så.
-
kl. 15.49
Holden: - Var det epostutveksling mellom deg og Alpha i tiden etterpå?
-
kl. 15.49
Breivik: - Sa han det?
-
kl. 15.49
Holden: - Du hørte kanskje kameraten din si at etter at du kom hjem, så han e-poster fra ganske pågående folk i Liberia.
-
kl. 15.48
Breivik: - Jeg bestemte meg for å ikke dra, så jeg anså de pengene som tapt. Jeg skrev dem av som et tap.
-
kl. 15.48
Holden: - Hva skjedde med pengene du overførte til Alpha?
-
kl. 15.48
Breivik: - For å ha penger der til tur nummer to.
-
kl. 15.48
Holden: - Men hvorfor skulle du overføre penger?
-
kl. 15.48
Breivik: - Jeg tror jeg kan ha blitt påvirket av noe jeg leste i avisen fredag. Jeg kan tenke meg det fordi jeg har lest avisen, men hvis jeg skal være ærlig, husker jeg ikke det.
-
kl. 15.48
Holden: - Hva kunne det være et oppgjør for?
-
kl. 15.47
Breivik: - Problemet var at første gang jeg kom dit, hadde jeg 500 euro-sedler som jeg smuglet inn i skoene. Men problemet er at når du blir ranet i Liberia, tar de skoene dine også, så jeg ville ikke gjøre det flere ganger. Derfor ville jeg heller overføre dem.
-
kl. 15.47
Breivik: - Noe av det var oppgjør, som jeg hadde lovet.
-
kl. 15.46
Holden: - Når du kommer hjem, overfører du cirka 35.000 kroner.
-
kl. 15.46
Breivik: - Poenget er å ha en livslinje i nærheten, i samme by, som har kontakter.
-
kl. 15.46
Engh: - Hvordan kunne denne livslinjen beskytte deg mot serberen hvis han ikke var med på å møte ham?
-
kl. 15.45
Breivik: - Jeg måtte ikke fornærme ham og dermed utsette meg selv for fare. Jeg ble advart. Det er kulturforskjeller mellom Serbia og Norge, men så lenge man tilpasser seg deres kultur, er det ikke noe problem.
-
kl. 15.45
Engh: - Du sa at denne serberen var en allment kjent ustabil person. Hva tenkte du om at han da skulle være med på å etablere et terrornetterk?
-
kl. 15.44
Holden: - Ok, da får tiden eventuelt vise det.
-
kl. 15.44
Breivik: - Det er ikke bare noe jeg tror, det er noe jeg vet.
-
kl. 15.44
Holden: - Hvis vi får Alpha Kallon hit, tror du han kommer til å gi samme tidsbeskrivelse av møtene som deg?
-
kl. 15.44
Breivik: - Jeg har kanskje allerede sagt for mye, men det har tydeligvis ikke resultert i en pågripelse. Det er jeg glad for.
-
kl. 15.44
Breivik fortsetter å si at han ikke vil uttale seg om Liberia-turen.
-
kl. 15.43
Arntzen: - Nå sa akkurat aktor Holden at de prøver å komme i posisjon til å få avhørt ham.
-
kl. 15.43
Lippestad bryter inn: - Han har rett til å nekte å forklare seg. Det hadde kanskje vært fint med et avhør av Alpha Kallon.
-
kl. 15.43
Det blir en lang pause der ingen sier noe.
-
kl. 15.42
Breivik: - Jeg ønsker at dere skal ha så lite informasjon om Liberia-turen som mulig. Jeg vet at dere etterforsker det, men jeg ønsker at dere skal vite så lite som mulig. Vi har ulike interesser.
-
kl. 15.42
Det er humring i salen under ordvekslingen mellom Holden og Breivik om hvordan Holden skal kunne verifisere historien om bilen.
-
kl. 15.42
Breivik: - Jeg ønsker ikke å si noe om det.
-
kl. 15.42
Holden: - Kan du si litt om disse fem anledningene?
-
kl. 15.42
Breivik: - Jeg tviler på at det er mulig. Men jeg har ikke tenkt å fortelle hvem han er, så da er det ikke noen vits i å fortelle litt.
-
kl. 15.41
Holden: - Tror du på det?
-
kl. 15.41
Breivik: - Det at du kanskje får tilgang til overvåkning i området som har filmet et bilskilt.
-
kl. 15.41
Holden: - Hvordan skal jeg gjøre det?
-
kl. 15.41
Breivik: - Jeg har allerede sagt mer enn jeg burde. Dere vil vite om bilen så dere kan lokalisere den, og dermed finne ut hvor han var og identifisere ham.
-
kl. 15.40
Holden: - Så du hadde bil der?
-
kl. 15.40
Breivik: - Jeg kjørte.
-
kl. 15.40
Holden: - Hvordan møtte du ham?
-
kl. 15.40
Breivik: - Jeg var sammen med ham ved fem anledninger. Han bodde litt utenfor hovedstaden.
-
kl. 15.40
Holden: - Hvordan skal jeg kunne identifisere ham ved at du sier hvor mye dere var sammen?
-
kl. 15.40
Breivik: - Jeg ønsker ikke å identifisere ham.
-
kl. 15.39
Holden: - Hvorfor ikke?
-
kl. 15.39
Breivik: - Jeg ønsker ikke å si noe om det.
-
kl. 15.39
Holden: - Denne serberen, hvor mye var du sammen med ham?
-
kl. 15.39
Breivik: - Nå har jeg beskrevet 6-7 tilfeller. Så hvis vi sier 2-3 timer ved hver anledning, blir det 21 timer. Så kan du legge på litt.
-
kl. 15.38
Holden: - Hvis du skal anslå hvor mange timer du var sammen med Alpha?
-
kl. 15.38
Breivik: - Utenom det var vi på to restaurantbesøk og ett besøk på et utested. Så det var minimal kontakt.
-
kl. 15.38
Breivik: - Jeg skulle prøve å veksle euro til dollar, så vi dro innom sentralbanken, men de hadde ikke penger.
-
kl. 15.38
Breivik forteller at de også var innom en bank.
-
kl. 15.37
Breivik: - Jeg vet identiteten til vedkommende, men har ikke tenkt til å informere om det.
-
kl. 15.37
Holden: - Hvem var det?
-
kl. 15.37
Breivik: - Ikke så ofte. Alpha var egentlig en sekundær person. Han stakk innom hotellet av og til for å se hvordan det gikk. Jeg var mer sammen med den andre personen.
-
kl. 15.37
Holden: - Var du og Alpha sammen ved flere anledninger?
-
kl. 15.37
Breivik: - Det var den eneste episoden med diamanter jeg kan huske.
-
kl. 15.37
Holden: - Var det flere ganger?
-
kl. 15.36
Breivik: - Ikke som jeg kan huske.
-
kl. 15.36
Holden: - Var det andre til stede enn deg selv og Alpha?
-
kl. 15.36
Breivik: - Jeg vet ikke om det er lov å drive diamanthandel. Jeg hadde ingen intensjoner om å kjøpe diamanter.
-
kl. 15.36
Holden påpeker at Breivik er mer motvillig til å snakke om Liberia-turen.
-
kl. 15.35
Holden: - Hvordan kan det skape problemer for ham?
-
kl. 15.35
Breivik: - Nei, jeg har ikke tenkt å si noe mer om Liberia. Jeg vil ikke skape problemer for ham.
-
kl. 15.35
Holden: - Hvis vi får Alpha Kallon hit, kan vi høre med ham. Og da kan vi gå tilbake til denne bakgården. Kan du si mer om den?
-
kl. 15.35
Breivik: - Betyr det at du har gått bort fra teorien om at jeg har blitt utsatt for nigeriasvindel?
-
kl. 15.34
Breivik: - Han forholder seg til det jeg har fortalt ham, så det får dere ikke noe ut av.
-
kl. 15.34
Holden: - Nei. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har sagt til politiet at jeg ønsker at han skal bringes hit.
-
kl. 15.34
Bæra: - Unnskyld, et lite spørsmål. Er Alpha Kallon avhørt nå?
-
kl. 15.33
Breivik: - En av gangene var det i en bakgård, det var sånn bakgårdsaktig. Det var en person som hadde noen steiner. Det er det eneste jeg husker.
-
kl. 15.33
Holden: - Kan du beskrive de turene?
-
kl. 15.33
Breivik: - Han spurte hvorfor jeg ikke ville kjøpe diamanter, men jeg kunne jo ikke si sannheten.
-
kl. 15.32
Breivik: - Ja, si det... Vi var på et utested en gang, og så ba jeg ham vise meg noen diamanter.
-
kl. 15.32
Holden: - Hva gjorde du og Alpha sammen?
-
kl. 15.32
Breivik: - Ja, det kunne blitt det. Alpha hadde mange kontakter hos myndighetene, han kjente regimet til Charles Taylor.
-
kl. 15.32
Holden: - Hadde det vært problematisk hvis Alpha så serberen, da?
-
kl. 15.32
Breivik: - Livslinjen min var Alpha og han andre. Det var et nettverk jeg hadde, som serberen ikke visste om.
-
kl. 15.31
Holden: - Breivik, dette skjønte jeg ingenting av.
-
kl. 15.31
Breivik: - Livslinjen min kunne blitt nullifisert.
-
kl. 15.31
Breivik: - Jeg ønsket det, for jeg stolte ikke på den personen jeg skulle besøke. Det var årsaken til at jeg hadde en livslinje.
-
kl. 15.30
Holden: - Måtte du ha cover for Alpha Kallon for å møte serberen?
-
kl. 15.30
Breivik: - Så jeg møtte ingen europeere mens de så på.
-
kl. 15.30
Breivik: - Nei, de møtte aldri hverandre. Jeg var en del sammen med Alpha. Coveret mitt hadde ikke holdt hvis jeg hadde møtt en annen europeer.
-
kl. 15.30
Holden:- Jeg vil gripe fatt i noe av det du sa om Liberia. Du fortalte om Alpha Kallon og om en brutal serber. Kjente disse til hverandre?
-
kl. 15.29
Lippestad har ikke flere spørsmål. Aktor Svein Holden får ordet.
-
kl. 15.29
Breivik: - Viten om at det har vært en motstandsbevegelse uten stopp siden krigen, har gitt motivasjon til å fortsette kampen videre.
-
kl. 15.28
Breivik: - Jeg tror det har stor betydning. Selv om mange av disse angrepene har vært patetiske eller stakkarslige, ser jeg på noen av personene bak dem som helter. De har ofret livet sitt, selv om aksjonen ikke ble så stor.
-
kl. 15.28
Lippestad: Det at du har referert til en rekke voldhendelser, hvilken betydning har det for deg?
-
kl. 15.28
Breivik: - I Italia var det en stor aksjon på 80-tallet, der 88 mennesker ble drept. 22. juli føyer seg inn i rekken i denne tradisjonen.
-
kl. 15.27
Breivik: - Det er en opposisjon mot det multikulturelle eksperiment. Det har vært en tradisjon i Europa for voldelige aksjoner.
-
kl. 15.27
Breivik: - Man kan jo ikke sammenligne så små hendelser med det som har skjedd, men det bekrefter at det har vært en høyreorientert tradisjon for bruk av vold for å endre systemet.
-
kl. 15.26
Breivik: - 2008: En somalisk taxisjåfør blir skutt og drept i Trondheim av en høyreorientert. Han ble erklært paranoid schizofren og psykotisk. Denne personen motsa seg ikke dette, da han så på det som en fin "exit-mulighet".
-
kl. 15.25
Breivik: - 2004: Forsøk på mordbrann på boligen til Odd Einar Dørum. Dørum og norsk media ble enige om å legge lokk på saken for å ikke bidra til rekruttering.
-
kl. 15.25
Breivik: - På den annen side samarbeidet norsk presse og internasjonale organisasjoner om å knuse det høyreorienterte miljøet. Det ble etter dette vanskelig for høyreradikale å møtes uten å få massiv oppmerksomhet.
-
kl. 15.24
Breivik: - Benjamin Hermansen ble drept med kniv etter at han hadde plaget norske ungdommer på Holmlia. Etter dette fikk politiet frie tøyler til å dekonstruere samfunnet.
-
kl. 15.24
Breivik fortsetter å ramse opp eksempler fra 2000-tallet. Han nevner to knivstikkinger i Stavanger, og Benjamin-drapet på Holmlia.
-
kl. 15.24
Breivik: - Det venstreekstreme miljøet ble kraftig svekket på 1990-tallet. Det var ikke noen god antikommunistisk motstand.
-
kl. 15.23
Breivik: - 1990-tallet: Arne Myrdal forsøkte å forhindre at Brumuddal ble en "dumpingplass" for innvandrere. De klarte det ikke, og Brumunddal ble transformert.
-
kl. 15.22
Breivik: - 1999: En indiskfødt gutt druknet etter å ha blitt jaget i Sogndalselva.
-
kl. 15.22
Breivik: - 1998: En marokkansk mann ble knivstukket av høyreradikale.
-
kl. 15.22
Breivik: - 1998: En høyreradikal skjøt fem skudd utenfor puben Elm Street i Oslo i forbindelse med et "slag" mot blitzere.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1996: Branntilløp i veggen hos en kurdisk flyktningfamilie.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1995: To venstreekstremister i Hønefoss ble beskutt av to lokale høyreradikale.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1995: En blitzer ble angrepet med øks og skytevåpen.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1994-1998 ble venstreekstremister i Oslo og Hønefoss skutt mot ved flere anledninger.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1994: En kraftig bombe eksploderte utenfor Blitz-huset.
-
kl. 15.21
Breivik: - 1990: Påsatt brann i flyktningbolig i Kristiansand.
-
kl. 15.21
Breivik: - Samme år: Påsatt brann i flyktningbolig.
-
kl. 15.20
Breivik: - I 1989 kastet høyreradikale brannbomber på Blitz-huset. Samme år eksploderte en bombe utenfor et asylmottak på Eidsvoll. Ingen ble skadet.
-
kl. 15.20
Breivik: - I 1988 ble en innvandrerbutikk i Oppegård satt i brann.
-
kl. 15.19
Breivik: - I 1988: En sprengladning detonerte i en innvandrerbutikk i Brumunddal. Samme år ble en flyktningbil i Steinkjer satt i brann.
-
kl. 15.19
Breivik: - I 1985 ble en muslimsk skole sprengt med dynamitt av det høyreorienterte Nasjonalt folkeparti.
-
kl. 15.18
Breivik: - I 1980-1983 mottok Sagene skole stadige trusler fordi den ble ansett som en multikulturell skole.
-
kl. 15.18
Breivik: - I 1981 startet medlemmer av Heimevernsungdommen organisasjonen Den norske germanske armé. To av disse medlemmene ble visstnok henrettet.
-
kl. 15.17
Breivik: - I 1979 kastet en nynazist en bombe mot 1. mai-toget.
-
kl. 15.17
Breivik: - I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø sprengt. Bare tilfeldigheter gjorde at liv ikke gikk tapt.
-
kl. 15.17
Breivik: - Det er totalt sju drepte, fem bombeangrep. Det er registrert mer enn 1000 trusler og angrep. I Sverige er andelen enda høyere.
-
kl. 15.16
Breivik: - Jeg tilhører den delen som støtter angrep på elitene, og ikke den andre delen, men det er viktig å nevne begge.
-
kl. 15.16
Breivik: - Jeg har ingen tilfeller før 1977, men jeg er sikker på at det finnes før det også. Det har vært opp mot 40 angrep i Norge. Noen av dem har vært mot venstreorienterte, andre har vært mot innvandrere.
-
kl. 15.15
Breivik: - De fleste ble overrasket når de fant ut at det ikke var islamister som gjennomførte 22. juli.
-
kl. 15.15
Breivik: - En ting som ikke har blitt belyst i særlig grad tildligere, er om det har vært politisk motiverte voldshandlinger i Norge. Så jeg tenkte å ta noen av de eksemplene.
-
kl. 15.14
Breivik: - Den kampen som har vært ført av militante nasjonalister i Europa etter 2. verdenskrig, har vært ganske patetisk.
-
kl. 15.14
Breivik: - Den største påvirkningen har vært voldsangrep i andre land.
-
kl. 15.13
Lippestad: - Du ønsker å si noe politisk motiverte terrorhandlinger, andre enn din. Du har et kvarters tid, værsågod.
-
kl. 15.13
Breivik: - Han beskriver sensur, han summerer opp Europas problemer ganske bra.
-
kl. 15.13
Lippestad: - Bruce Bawer?
-
kl. 15.13
Breivik: - Hun støtter ikke europeiske urfolks rettigheter, men hun støtter kontrajihad.
-
kl. 15.13
Lippestad: - Du har nevnt Pamela Gellar?
-
kl. 15.12
Breivik: - Det samme. Han beskriver Europas problemer på en veldig god måte, uten at han støtter vold.
-
kl. 15.12
Lippestad: - Fjordman?
-
kl. 15.12
Breivik: - Han beskriver problemene på en god måte.
-
kl. 15.12
Lippestad: - Robert Spencer?
-
kl. 15.12
Breivik: - Hun er jo ekstremliberalist. Jeg støttet henne tidligere.
-
kl. 15.12
Lippestad spør om forfatteren Ayn Rand.
-
kl. 15.12
Lippestad: - Jeg kan si noen navn, så kan du si om det er riktig?
-
kl. 15.11
Breivik: - De ideologiske rollemodellene støtter ikke vold, og de støtter demokratiet. Men når det gjelder metodologiske rollemodeller, er det for eksempel Al Qaida og suksessfulle revolusjonære ideologier. Når de sveises sammen til en hybrid, kan det ligne noe annet.
-
kl. 15.10
Breivik: - Det er viktig å understreke at man skiller mellom metodisk påvirkning og ideologiske rollemodeller.
-
kl. 15.10
Lippestad: - Det er greit. Kan du si hvem du har blitt influert av? Hvem er de viktigste ideologene?
-
kl. 15.09
Breivik: - Men alle disse faktorene ble nevnt i innledningsforedraget på en grundig måte, så det er litt synd å repetere noe uten å si alt.
-
kl. 15.09
Breivik: - Når det gjelder Balkan-krigen, har jeg beskrevet det som dråpen som fikk begeret til å renne over. Det var ikke hovedgrunnen, men dråpen.
-
kl. 15.09
Lippestad: - Du har fortalt om en hendelse som bidro til radikaliseringen. Jeg tenker på det du sier om Balkan-krigen, men du kan også ta det som skjedde før stortingsvalget i 2009.
-
kl. 15.08
Lippestad: - Ja, bare pass på klokken, Breivik, så rekker du det.
-
kl. 15.08
Breivik: - Er du sikker på at jeg rekker det?
-
kl. 15.08
Lippestad: - Du har fortalt om én hendelse...
-
kl. 15.07
Breivik: - Man skal ikke få lov til å kritisere det multikulturelle prosjektet, og de som gjør det, blir sensurert. Grunnlaget for fredelig revolusjon er rett og slett ikke til stede.
-
kl. 15.07
Breivik: - Det er et uønsket budskap som baserer seg på et inhumant verdensbilde. Det er den stramme konformiteten som gjør at ytringsfrihet bare er et tomt ord, uten noe som helst budskap.
-
kl. 15.06
Breivik: - Det hersker en konsensus om at alle til høyre for for eksempel Frp, ikke skal ytre seg.
-
kl. 15.06
Breivik: - Jeg har eksperimentert en del med konvensjonell politikk ved at jeg har vært medlem av et parti. Jeg lærte raskt hvordan vanlig partiarbeid fungerer.
-
kl. 15.06
Lippestad viser til et avhør der Breivik har snakket om en heksejakt på kulturkonservative.
-
kl. 15.06
Breivik: - I tillegg brukes asylinstituttet og familiegjenforening som et verktøy for masseinnvandring. Enhver person med anstendighet kan ikke sitte og se på at det skjer, uten å gjøre noe.
-
kl. 15.05
Breivik: - Det etablerte gjennomfører en prosess der Norge blir transformert til et multikulturelt og multietnisk samfunn uten at folk et spurt, noe som er helt uakseptabelt.
-
kl. 15.05
Lippestad: - Kan du si noe mer om hva det er med Ap og asylinstituttet som har bidratt til at du ble radikalisert?
-
kl. 15.04
Breivik: - Vi pleide å spise middag sammen.
-
kl. 15.03
Breivik: - Men jeg kunne ikke si noe, jeg kunne jo ikke si at jeg skulle gjennomføre en aksjon om noen år.
-
kl. 15.03
Breivik: - Hovedproblemet mitt var at jeg jo ikke kunne si noe til henne. Hun så på meg som en som ikke ville formalisere utdannelsen min. Hun anerkjente ikke det jeg drev med, noe som er helt greit.
-
kl. 15.03
Lippestad: - Hva snakket dere om?
-
kl. 15.03
Breivik: - Men det var en koselig periode, vi har alltid hatt et godt forhold.
-
kl. 15.02
Breivik: - Vi snakket sammen kanskje en gang per dag. Jeg brukte tiden min på å kommunisere med andre.
-
kl. 15.02
Lippestad: - Hvilken kontakt hadde du og moren din da du bodde sammen med henne?
-
kl. 15.02
Breivik: - Det er et fantastisk medium. Mange kaller Internett for nye media, og tradisjonelle kanaler for gamle media. De leser ikke aviser lenger, de leser bare blogger.
-
kl. 15.01
Breivik: - Det gir andre aspekter ved å møte folk ansikt til ansikt, man får et mer vedvarende inntrykk. Men rent informasjonsmessig er Internett tusen ganger så bra.
-
kl. 15.01
Lippestad: - Jeg skal stille deg et litt rart spørsmål: Ville du ha fått annen informasjon ved å møte folk fysisk enn gjennom nettet?
-
kl. 15.00
Breivik: - Det er en konsensus om at det er lite man kan gjøre demokratisk for å endre dagens utvikling.
-
kl. 15.00
Breivik: - Det hersker en konsensus. Det er etablerte sannheter på både venstresiden og høyresiden, så er det grader av hvor radikal man er, men det hersker en grunnleggende konsensus, både på venstresiden og høyresiden.
-
kl. 14.59
Lippestad: - Var dere enige i at det var sensur?
-
kl. 14.59
Breivik: - Man kunne lese om hva som hadde skjedd, men som ikke ble beskrevet av vanlig "mainstream" media.
-
kl. 14.59
Breivik: - Det var oppslag om at noen år, vil 70 prosent av elevene være minoritetsspråklige. Det er jo ikke til å mistolke. Og så var det den vedvarende sensuren.
-
kl. 14.58
Breivik: - Det kan være nyhetsoppslag når det gjelder skoler i Oslo-området, om andelen minoritetsspråklige for eksempel.
-
kl. 14.58
Breivik: - Man spør seg ofte om den ideologien man omfavner, er en bærekraftig ideologi. Man følger med på statistikk på utviklingen.
-
kl. 14.58
Lippestad: - Ble du styrket i din tro på farene du mener vi står ovenfor, eller var det noen som fikk deg inn på andre tanker?
-
kl. 14.58
Breivik: - Jeg hadde liten kontakt med KT-nettverket som sådan. Det hovedsosiale var med helt moderate mennesker. Det var omfattende kontakt med dem, og vi snakket om moderate ting.
-
kl. 14.57
Lippestad: - Hvordan påvirker det din radikalisering slik du ser det?
-
kl. 14.57
Breivik: - På slutten av den fasen kommuniserte jeg med flere tusen personer. Det var så stor pågang etter hvert, at jeg på et tidspunkt måtte velge bort flere.
-
kl. 14.56
Breivik: - Fra 2007 var det daglig kontakt, fordi jeg jobbet med kompendiet på fullltid. Jeg ønsket å få innspill på forskjellige ting. Jeg måtte researche, og ble med i flere titalls forumer.
-
kl. 14.56
Lippestad: - Hva er omfattende kontakt, hva legger du i det?
-
kl. 14.55
Breivik: - Jeg var også ute og festet med venner. Med unntak av det ene sabbatsåret, var jeg ute og festet 5-6-7 ganger per år. Vi dro også på turer.
-
kl. 14.55
Breivik: - For å skape noen referanser, kan man prøve å forklare hvordan for eksempel blinde mennesker eller folk i rullestol også er veldig sosiale mennesker, selv om man kanskje ikke skulle tro det. De er veldig sosiale på Internett.
-
kl. 14.55
Lippestad: - Si litt om hva et Skype-møte er?
-
kl. 14.55
Breivik: - Det begrenser seg ikke til chat, det var også kontakt gjennom et Skype-opplegg.
-
kl. 14.54
Breivik: - Jeg hadde kontakt inn i Frimurerordenen og en skyteklubb, og møtte mange der. Jeg hadde omfattende kontakt gjennom Facebook med en stor gruppe mennesker også.
-
kl. 14.54
Breivik: - Planen var egentlig å kutte kontakten helt. Jeg var veldig bekymret for én ting. Jeg fryktet at jeg skulle bli helt apatisk hvis jeg ikke hadde kontakt med noen jeg bryr meg om
-
kl. 14.53
Lippestad: - HVordan var din kontakt etter det og frem til 2011?
-
kl. 14.53
Breivik: - I 2011 tok jeg opp kontakten med vennene mine igjen.
-
kl. 14.53
Breivik: - Det var en kontrollert avhengighet. Jeg fikk mye ut av det året, og angrer ikke et sekund på det.
-
kl. 14.53
Breivik ler når han forteller at en han kjente trodde han var spilleavhengig.
-
kl. 14.52
Breivik: - Jeg formidlet i hvert fall til en som visste at 22. juli skulle skje, at jeg skulle gi meg selv en martyrdomsgave.
-
kl. 14.52
Lippestad: - Hadde du også kontakt med andre ideologisk likesinnede?
-
kl. 14.51
Breivik: - Så den sosiale omgangen er like tilstedeværende, det blir bare en litt annen type sosial omgang.
-
kl. 14.51
Breivik: - Jeg tenkte jeg kunne slo to fluer i en smekk. Jeg kan sosialiere meg mens jeg spiller. Noe av det første jeg gjorde, var å bli kjent med andre som spiller, og danne et sosialt fellesskap med dem.
-
kl. 14.51
Breivik: - Situasjonen jeg kom til å være i, forutsatte at jeg hadde folk som ikke kunne gjennomskue hva jeg skulle gjøre. Jeg visste at det var en fase hvor jeg måtte isolere meg fra omgivelsene.
-
kl. 14.50
Breivik: - Før jeg skulle starte med dette, hadde jeg alltid hatt en drøm om å spille "hardcore" World of Warcraft. Så jeg bestemte meg for å ta et år med det.
-
kl. 14.50
Breivik: - I 2006 bestemte jeg meg for å gjennomføre et selvmordsoppdrag. Jeg visste at jeg skulle lage et kompendium, som ville bli etterfulgt av en planleggingsfase.
-
kl. 14.49
Lippestad: - Vi skal tilbake til Internett som en plattform for radikalisering. I 2006 har vi hørt mye om at du flyttet hjem. Kan du si noe mer om 2006 til 2011, hva Internett betød for din sosialisering, og hva slags kontakt du hadde med andre mennesker i denne perioden?
-
kl. 14.49
Lippestad: - Det er tre kvarter til halv fire, så vi skal få til det.
-
kl. 14.49
Breivik: - Hvis det bare blir en halvtime til spørsmål fra de øvrige, er ikke det særlig mye tid, da blir det ti minutter på hver.
-
kl. 14.48
Arntzen påpeker at det da blir tid til spørsmål fra de øvrige.
-
kl. 14.48
Lippestad: - Vi er ferdige til halv fire.
-
kl. 14.48
Arntzen: - Lippestad, vet du sånn cirka hvor lang tid du har igjen?
-
kl. 14.47
Dommer Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene.
-
kl. 14.47
Dommerne kommer inn i salen.
-
kl. 14.46
Han snakker med Lippestad mens håndjernene fjernes.
-
kl. 14.45
Breivik føres inn i salen.
-
kl. 14.44
Advokatene og de sakkyndige er på plass i salen. Geir Lippestad står og venter ved forsvarerbenken.
-
kl. 14.25
Breivik føres ut av salen.
-
kl. 14.25
Dommer Arntzen bryter inn: - Advokat Lippestad, det virker som du har noen spørsmål til, så jeg tror vi tar en pause til 14.45.
-
kl. 14.25
Breivik: - Hvis det ordet fungerer effektivt for å belyse problemstillingen, er det hensiktsmessig.
-
kl. 14.24
Breivik: - Hensikten er å forhindre en islamifisering. Det viktigste er å belyse problemstillingene, jeg er ikke så opptatt av hvilke ord man bruker. Noen vil kanskje si at det er et tullete ord, mens andre synes det er et spennende ord.
-
kl. 14.24
Lippestad: - Er det en del av den påbegynte krigen du har snakket om?
-
kl. 14.24
Breivik: - Det er bare en måte å beskrive et problem på. De forfatterne som har skrevet grunnlaget for kompendiet, har beskrevet problemstillinger for Europa. Man kan snakke om lavintenskonflikt i stedet.
-
kl. 14.23
Lippestad: - Du har snakket om lavintensjihad. Jeg vil ikke at du skal ta hele runden om hva det er for noe, men si noe om hva det er med lavintensjihad som er viktig for deg for å gjennomføre en terrorhandling.
-
kl. 14.22
Breivik: - Formålet var å formidle informasjon, ikke nødvendigvis å briljere litterært.
-
kl. 14.22
Breivik: - For hvert tema har jeg researchet på nettet for å finne informasjon om det. I noen tilfeller var det ingen som hadde skrevet om det før, og da måtte jeg forfatte det selv.
-
kl. 14.21
Lippestad: - Men hvor har du hentet informasjonen du trengte for å skrive om det?
-
kl. 14.21
Breivik: - Det var massive mengder informasjon. Kompendiet var opprinnelig på 4500 sider, jeg har redusert det til rundt 1500 sider. Slik det er nå, tror jeg jeg har skrevet cirka 700-800 sider av dem.
-
kl. 14.21
Lippestad: - Jeg er opptatt av å finne ut hvor mye av din kunnskap som har ligget ute på disse nettsamfunnene?
-
kl. 14.20
Lippestad: - Du har anslått at kanskje 80 prosent er funnet på Internett.
-
kl. 14.19
Breivik: - Det er kanskje mellom 70 og 30 prosent?
-
kl. 14.19
Lippestad: - Du har anslått i avhør i hvor mange prosent av det du har hentet fra Internett som dine informasjonskilder. Husker du hva du har sagt?
-
kl. 14.19
Breivik: - Det er noen sider som har mange bra essays, og så er det andre som foretrekker mer folkelige ord og vendinger. Det finnes grupper for alle.
-
kl. 14.18
Breivik: - Det kommer an på. Det finnes grupper som er aksjonsgrupper, og så er det mer moderate grupper.
-
kl. 14.18
Lippestad: - Du bruker ordet chatte, er det en samtale?
-
kl. 14.18
Breivik: - Det er en virtuell verden, nesten. På nettet møter du folk fra hele verden. Du forbrødrer deg gjennom nettet, kanskje enda mer effektivt enn du ville gjort i virkeligheten.
-
kl. 14.17
Lippestad: - Du må prøve å beskrive det litt mer, for dette tror jeg er viktig.
-
kl. 14.17
Lippestad og resten av forsvarerne foruten Odd Ivar Grøn ser rett på Breivik under utspørringen. Grøn skriver på en datamaskin.
-
kl. 14.17
Breivik: - Hvis det er grupper på Facebook, kommer folk med ytringer. Det er jo et ganske levende samfunn.
-
kl. 14.17
Breivik: - Man kan si at 90 prosent av dem som er på nettet, ytrer seg aldri.
-
kl. 14.16
Lippestad: - Men har man en dialog, eller er det sånn at man leser et innlegg noen andre har skrevet?
-
kl. 14.16
Breivik: - Jeg gjorde veldig mye research i forbindelse med kompendiet, så jeg gikk inn på egentlig alle subgrupper innen det høyreradikale. Men jeg avsluttet det to år før selve aksjonen.
-
kl. 14.16
Lippestad: - Disse forumene, er det chatting, eller skriver man innlegg?
-
kl. 14.16
Breivik: - Jeg gikk inn på noen ganske ekstreme steder, fordi jeg hadde dette maskeringsverktøyet for å maskere IP-adressen. Hadde jeg ikke hatt det, ville jeg blitt flagget.
-
kl. 14.15
Breivik: - Jeg holdt meg unna de mest ekstreme gruppene, og hvis jeg gjorde det, brukte jeg et maskeringsverktøy.
-
kl. 14.15
Breivik: - Det er et språk man kjenner igjen. Man lærer seg å ikke ytre seg ekstremt, men likevel si mye med få ord.
-
kl. 14.14
Breivik: - Jeg tror nok at det meste av dialogen på Internett er ganske moderat, men jeg tror man sier mye mellom linjene. Man kan enkelt oppfordre til vold ved å si noe indirekte.
-
kl. 14.14
Lippestad: - Hvordan kommer man i kontakt?
-
kl. 14.14
Breivik: - Så jeg har fokusert på folk som virker moderate.
-
kl. 14.14
Breivik: - Jeg tror nok at det finnes en stor gruppe mennesker som har et stort markeringsbehov. De bruker kanskje militante bilder på profilen sin og sånt. Sånne mennesker ønsket jeg ikke å noe med å gjøre i det hele tatt, for de er jo flagget.
-
kl. 14.13
Lippestad: - Dette tror jeg at er nyttig at du sier noe mer om. Hvordan foregår dialogen på Internett i ditt miljø?
-
kl. 14.13
Breivik sier at han ellers ikke hadde kunnet ytre seg uten å bli "flagget".
-
kl. 14.12
Breivik: - Det var gjennom Internett jeg kom i kontakt med de militante nasjonalistene jeg møtte. Uten Internett hadde jeg ikke kunnet ha det sosiale miljøet som la grunnlaget.
-
kl. 14.12
Lippestad: - Hva har Internett betydd for utviklingen av din ideologi?
-
kl. 14.12
Lippestad tar over utspørringen, og viser til et avhør fra oktober i fjor.
-
kl. 14.12
Breivik: - Det er kanskje bare Sverige og Tyskland som er verre enn Norge i Europa.
-
kl. 14.11
Breivik: - Jeg har redegjort godt for det i innledningsforklaringen, så spørsmålet er om jeg trenger å gjenta det. Men det handler om den stålkonformiteten som herjer i Norge, som er så stram at den ikke gir rom for å ytre seg overhodet hvis man ikke er politisk korrekt.
-
kl. 14.11
Jordet: - Har du også noen observasjoner av politisk art?
-
kl. 14.11
Breivik svarer rolig og behersket på Jordets spørsmål, og ser vekselvis på forsvarerne og dommerne.
-
kl. 14.10
Breivik: - Det er ikke så mange insentiver til å kjempe demokratisk, og det er kanskje grunnen til at jeg hoppet over det.
-
kl. 14.10
Breivik: - Det er et under at han har funnet styrke til å kjempe fredelig slik han har gjort. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. De blir jo forfulgt av folk som ikke ønsker at de skal organisere seg.
-
kl. 14.09
Breivik: - Jeg har vært i det ideologiske skapet hele tiden, men jeg har sett andre som har vært ute. Av nasjonalsosialister er det kanskje Tore Tvedt som virkelig har blitt dårlig behandlet.
-
kl. 14.09
Breivik: - Det vet de selv også.
-
kl. 14.09
Breivik: - Prisen for demokratisk kamp er for høy. Når de på venstresiden klarer å identifisere noen, vil de gjøre livet til vedkommende så hardt at det er lite fristende for andre å følge den. Når de gjør fredelig kamp så vanskelig, hopper folk over den fredelige kampen og går rett til kamp.
-
kl. 14.08
Breivik: - Men det var også derfor jeg ville ta et sabbatsår. Jeg var ikke klar for å gjennomføre en selvmordsaksjon før jeg hadde gjort det jeg hadde lyst til.
-
kl. 14.08
Breivik: - Avgjørelsen om å ikke starte en NGO (interesseorganisasjon, red.anm.), tok jeg i 2006. Og det var da jeg tok den endelige avgjørelsen om å gjennomføre en voldelig aksjon. Så da jeg startet kompendiet, hadde jeg allerede bestemt meg.
-
kl. 14.07
Breivik tenker seg om, og gestikulerer med høyrearmen mens han forteller videre.
-
kl. 14.06
Breivik: - Jeg tror nok at kompendiet bidro til å radikalisere meg.
-
kl. 14.06
Jordet: - Kan du si hvordan skriveprosessen har påvirket deg?
-
kl. 14.06
Breivik: - Da jeg kom tibake til Norge, hadde jeg investert en del i den demokratiske prosessen, og ville se hvor langt jeg kunne komme. Men det la også grunnlaget for det som skjedde etter 2006.
-
kl. 14.06
Breivik: - Det som skjedde på fredag, at en norsk avis verifiserte hans historie, beviser at jeg ikke ble utsatt for nigeriasvindel, som aktoratet har ment. Det er det jeg har sagt hele tiden.
-
kl. 14.05
Breivik: - Men så ombestemte jeg meg, jeg tenkte at det ville bli for farlig.
-
kl. 14.05
Breivik: - Da jeg kom tilbake til Norge etter å møtt disse personene, var jeg i en transe. Jeg hadde vært sammen med dem en stund. Jeg planla en ny tur, og det er også grunnen til at jeg sendte ned penger til kontakten.
-
kl. 14.04
Jordet: - Du har sagt at du dro til London på et stiftelsesmøte. Vil du si om det har bidratt til radikaliseringen?
-
kl. 14.04
Breivik: - Jeg ble tvunget til å lage et veldig bra cover. På den reisen var det også en radikalisering, men det var fordi fundamentet lå der fra før.
-
kl. 14.03
Breivik: - Han var en krigshelt. De har en mentalitet som gjør at de ikke vil nøle med å skyte deg hvis du gjør noe feil. Jeg ville derfor ha et uavhengig nettverk i tilfelle det skulle bli problemer, og han var en av de personene.
-
kl. 14.03
Breivik: - Jeg tenkte at jeg ikke kunne stole på ham, for han kunne kanskje drepe meg.
-
kl. 14.03
Breivik: - Personene jeg kom i kontakt med var høsten 2001, da hadde nettopp 9/11 skjedd. Jeg hørte at personen jeg skulle møte i Liberia var en ganske ustabil og brutal person.
-
kl. 14.02
Breivik: - Nå kommer vi inn på noe som ble beskrevet på fredag. VG har visstnok kommet i kontakt med han som var min kontakt i Liberia.
-
kl. 14.02
Jordet ber ham fortelle om turen til Liberia, og det påståtte møtet med en serber.
-
kl. 14.01
Breivik: - Jeg kunne ganske mye om det, men akkurat på det tidspunktet vinglet jeg ganske mye om hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle velge voldelige eller demokratiske kanaler. Eller om jeg skulle sette på meg skylapper og fokusere på bedriften.
-
kl. 14.01
Breivik: - Jeg søkte kontakt med militante nasjonalister da jeg var 23 år. Jeg ville undersøke to innfallsvinkler. Det ene var den demokratiske kampen, og den andre var den militante kampen.
-
kl. 14.01
Jordet spør Breivik om reisen til Liberia, og ber ham fortelle når han begynte å oppsøke informasjonen på Internett.
-
kl. 14.00
Breivik: - Ja, det var da. Jeg var vel en av de få som visste hva det var, for det var før 11. september. Jeg så relevansen mellom handlinger og holdninger.
-
kl. 13.59
Jordet: - Var islam kjent for deg på denne tiden?
-
kl. 13.59
Breivik: - Det forsterket, i hvert fall for min del, det var da jeg la fundamentet for hvilken retning jeg skulle ta politisk. Jeg tror jeg bestemte meg da for å dedikere livet mitt til politikk. Jeg trodde da at det var mulig å endre Norge gjennom demokratiet.
-
kl. 13.58
Jordet: - Det var da du begynte å bli politisk engasjert?
-
kl. 13.58
Breivik: - Ikke det at jeg støtter dem, men ressursene settes inn på det i stedet.
-
kl. 13.58
Breivik: - Det var akkurat da norsk politi hadde fått beskjed av myndighetene om å dekonstruere Boot Boys.
-
kl. 13.58
Breivik: - Det var da jeg var en del på Blitz fordi jeg var i hip hop-miljøet. Muslimske gjenger skrøt av at de hadde ranet og banket opp "poteter" og "potethorer".
-
kl. 13.57
Jordet: - Når og hvordan fant du ut at verden var annerledes?
-
kl. 13.57
Breivik: - Man har ikke kunnet forutse det, for man er lært opp til å tro at islam er en fredens religion.
-
kl. 13.57
Breivik: - Skolevesenet? Tenker du da på at det verdenssynet man lærer på skolen og i sanger, som "Barn av regnbuen", ikke stemmer med virkeligheten? Det er selvfølgelig en sjokkopplevelse at man lever under fare, og at det man har lært på skolen ikke stemmer.
-
kl. 13.56
Jordet: - Du har trukket inn skolevesenet tidligere. Hva kan du si om det?
-
kl. 13.56
Breivik: - Når man ser på det paradokset, kan det lett radikalisere mennesker.
-
kl. 13.56
Breivik: - Medias argumentasjon er at vi får dette resultatet på grunn av vår intoleranse.
-
kl. 13.56
Breivik: - Det viktigste punktet for meg, kom da jeg var 15-16 år. Jeg hadde med denne bagasjen, og så så jeg at norske gutter ble kalt "poteter", og at norske jenter ble kalt "potet-horer". Så var media bare opptatt av høyreekstreme, det var det som var sykdommen i samfunnet.
-
kl. 13.55
Jordet viser til at Breivik begynte å legge merke til dette på ungdomsskolen.
-
kl. 13.54
Breivik: - Felles er at der det er kulturer som er inkompatible, blir det konflikt.
-
kl. 13.54
Jordet spør om fellesnevneren for disse historiene.
-
kl. 13.54
Breivik sier at dette blir en radikaliseringsfaktor.
-
kl. 13.54
Breivik: - Det er noen som ikke er viktig i det hele tatt, men som jeg har tatt med for prinsippets skyld. Noen av episodene husker jeg godt. Men man ser at problemstillingene dysses ned av media, de bagatelliseres, og så blir noen av dem som prøver å ta til motmæle stemplet som høyreekstreme.
-
kl. 13.53
Jordet: - Du husker mange detaljer. Er det noe som har festet seg spesielt godt hos deg?
-
kl. 13.53
Breivik: - Før du spør, kan jeg oppsummere med å si at det er den totale summen av opplevelser som har bidratt til å forme mitt syn på muslimer.
-
kl. 13.52
Lippestad: - Du har gått gjennom det du kaller logiske forklaringer. Jeg skal spørre deg om den mer generelle påvirkningen. Men først har Jordet noen spørsmål, så svart kort på dem.
-
kl. 13.52
Lippestad avbryter ham.
-
kl. 13.52
Breivik: - Felles for alt dette er at det er innvandrere som bor i leiligheter på Oslo vest. I mange av tilfellene kunne jeg også ha valgt å slåss tilbake, tatt loven i mine egne hender og skadet mange av disse muslimene, men i hvert fall tidligere tenkte jeg at det ikke var hensiktsmessig.
-
kl. 13.51
Breivik: - Det er mange som skaper problemer, og det er veldig mange som føler en veldig apati mot det som foregår.
-
kl. 13.50
Breivik: - En annen kamerat av min pakistanske eks-kamerat sa han pleide å ta toget fra Skøyen til Nationaltheatret. Han sa han "formulerte potet-horer", altså at han befølte døddrukne norske jenter. Det syntes han var veldig gøy.
-
kl. 13.49
Breivik: - Datteren til gudmoren min hadde en muslimsk kjæreste. Hun fikk halve ansiktet knust av kjæresten, så hun måtte operere inn en metallplate.
-
kl. 13.49
Breivik: - Det er altså mange hendelser jeg har hørt om.
-
kl. 13.48
Breivik: - Noen dager etter, da hun åpnet døren, sto det en illeluktende søppelpose åpnet utenfor. Det er jo en fin måte å si hva man mener om det.
-
kl. 13.48
Breivik: - Noen som bodde i oppgangen vår, ble tilsnakket av min mor fordi de hadde bråket for mye.
-
kl. 13.47
Breivik: - Situasjonen på Oslo Vest er at myndighetene kjøper opp en leilighet i hver oppgang. Det er ofte asylsøkere som får tildelt disse leilighetene.
-
kl. 13.47
Breivik: - Lillebroren til en annen kamerat har fortalt at han har hatt store problemer med muslimer på skolen.
-
kl. 13.47
Jordet: - Greit, da tar vi det.
-
kl. 13.47
Breivik: - Jeg har bare noen veldig få punkter igjen.
-
kl. 13.47
Jordet: - Breivik, kan vi ta et lite skritt tilbake?
-
kl. 13.47
Breivik: - Han havnet i koma, faktisk. Det er mest sannsynlig etter at han var blitt sparket i hodet, men jeg er ikke helt sikker på det.
-
kl. 13.47
Breivik: - I 2003... Den samme kosovoalbaneren fra Skøyen, han sitter i fengsel nå for en narkodom. Han og gjengen har vært i konfrontasjon med lillebroren til kameraten min. Noen av dem bor på Bygdøy, og bestekameraten til lillebroren til min gamle bestekamerat ble angrepet av denne kosovoalbaneren.
-
kl. 13.45
Breivik: - På Oslo Handelsgym hadde jeg en venninne som bodde på Holmlia. Det gikk rykter om at hun hadde blitt voldtatt av to pakistanere på en fest på Holmlia.
-
kl. 13.45
Breivik: - Den ble anmeldt, det har jeg sjekket.
-
kl. 13.45
Breivik: - Det ene var en gjengvoldtekt i Frognerparken. En norsk jente ble gjenvoldtatt av muslimer.
-
kl. 13.44
Breivik: - Så er det tre hendelsen som omfatter voldtekter av venninner, eller jenter jeg vet hvem er.
-
kl. 13.44
Breivik: - Vi diskuterer om vi skal ringe politiet, men bestemmer oss for å ikke gjøre det. Etter 20 minutter forsvinner disse albanerne.
-
kl. 13.43
Breivik: - Vi går til Burger King og bestiller mat, og diskuterer om vi skal ringe politiet.
-
kl. 13.43
Breivik: - Vennene mine kommer bort og sier de kan ta ut penger fra minibanken.
-
kl. 13.43
Breivik: - Det er noen albanere som ser det. De sier at jeg har ødelagt en sykkel som står bortenfor, og at de skal ha pengene mine.
-
kl. 13.43
Breivik: - I 2000 var jeg sammen med fire kamerater. Vi hadde vært på motsatt side av Klingenberg kino. Vi går på Nichol & Son. Jeg tror det er første gang jeg røyker, for jeg blir ganske svimmel.
-
kl. 13.42
Breivik: - Jeg ber ham om å stikke, og gikk ned til vennene mine og advarte dem. Vennene mine har blitt avhørt om det, selv om ikke beskrivelsene fra avhøreren var særlig gode. Det kan være at de ikke husker det, men det skjedde for tolv år siden.
-
kl. 13.42
Breivik: - I 2000, da jeg var 21 år, var jeg på et utested som nå heter Bohemen. Jeg tror det var på nyttårsaften, for vi gikk med dress. Da var det en pakistaner som forsøkte å rane meg.
-
kl. 13.41
Breivik: - Jeg får et slag i ansiktet med knyttet neve, som er noe av årsaken til at nesen min knekker. Det er også derfor jeg tar den neseoperasjonen senere.
-
kl. 13.40
Breivik: - De er ganske mange. Det er ikke hensiktsmessig å slåss, så jeg prøver å dra kameraten min unna. Den ender med at jeg blir angrepet.
-
kl. 13.40
Breivik: - I 1999, da jeg var 20 år, var jeg sammen med en jeg jobbet med tidligere, som er adoptert fra Colombia. Vi var på et utested i Grensen. Da kommer det en gjeng med muslimer. En av dem begynner å skrike etter kameraten min. De mente han hadde gitt dem et blikk.
-
kl. 13.39
Breivik: - I 1996... Min pakistanske eks-kamerat raner og grisebanker en kamerat av meg utenfor Majorstuhuset. Det var et ganske stygt angrep, og forholdet anmeldes. Det var egentlig bare blind vold, men vedkommende visste hvem han var.
-
kl. 13.38
Breivik: - Jeg kjenner en annen pakistaner der, som får bedt pakistaneren om å komme seg unna.
-
kl. 13.38
Breivik: - I 1997, da jeg var 18 år, var jeg på et utested ved Ringnes-fabrikken. Utenfor der blir jeg forsøkt ranet av en pakistaner.
-
kl. 13.37
Breivik: - Jeg løper over den gravlunden som er like ved Sagene, med de tre løpende etter meg. Men jeg klarte å komme unna.
-
kl. 13.37
Breivik: - Jeg får beskjed av kameraten min om at jeg skal løpe unna, fordi de skal angripe meg.
-
kl. 13.37
Breivik: - Han ene angriper meg på bussen. Han er ikke sterkere enn meg, så jeg dytter ham vekk. Når vi går av bussen ved Ullevål universitetssykehus, ser vi at de prøver å organisere et angrep på meg.
-
kl. 13.37
Breivik: - I 1996 var jeg på en fest på Grefsen, hvor jeg møter to pakistanere og en norsk "wannabe-pakistaner". På vei hjem fra festen ser vi at disse personene har stjålet masse gjenstander fra festen.
-
kl. 13.36
Breivik: - I 1996 truer og angriper min eks-kamerat, en pakistaner, en av mine beste venner på trikkestasjonen.
-
kl. 13.35
Breivik: - I 1995 var det en kosovoalbaner som truet en av mine beste venner. Han var en veldig voldsorientert muslim som bodde på Skøyen. Grunnen til at de bodde der, var at de hadde fått en leilighet av det offentlige.
-
kl. 13.35
Breivik: - Det kom en albaner dit som han kjente, og da fikk han beskjed om å true meg. Men det skjedde ikke noe.
-
kl. 13.35
Breivik: - I 9. klasse på Ris skole hadde min pakistanske kamerat, eller eks-kamerat, kontakter i gjengmiljøet i Oslo. Ved noen anledninger fikk han dem opp på skolen, og de ranet folk for penger.
-
kl. 13.34
Breivik: - Jeg hørte at det var på grunn av den samme konflikten, men de samme muslimene.
-
kl. 13.34
Breivik: - Så var det en lillesøster til en av lederne i Tåsen-gjengen som jeg hørte var blitt kuttet i ansiktet med kniv av en muslim. Det var også på grunn av en konflikt.
-
kl. 13.33
Breivik: - En dansk kamerat ble forresten ranet av den samme marokkanske gjengen utenfor Rockefeller i Oslo.
-
kl. 13.33
Breivik: - Jeg forsøkte å få navnet på den som var blitt voldtatt, men det er knyttet stor stigma til voldtekt, så jeg fikk ikke navnet.
-
kl. 13.33
Breivik: - Siden jeg snakker om den gjengen på Tåsen... De hadde store problemer med muslimer på den tiden. Jeg hørte at en av jentene hadde blitt voldtatt av en muslim på en fest, i et skap.
-
kl. 13.32
Breivik: - De hadde erfaring med voldsutøvelse, mens vi var ganske lite erfarne. Det kunne ha gått mye verre, men det skjedde ikke så mye etter det.
-
kl. 13.32
Breivik: - Mange av dem som var på festen hadde tatt med våpen bort. Noen av de involverte begynte å slåss. Jeg fikk en biljardkø slått ganske hardt i hodet av lederen av gjengen.
-
kl. 13.32
Breivik nevner et navn, og dommer Arntzen minner ham på at de ble enige om å ikke bruke navn.
-
kl. 13.31
Breivik: - Mange på festen, inkludert meg selv, gikk til senteret. Da så vi at det var en kjent marokkansk voldsgjeng der.
-
kl. 13.31
Breivik: - Da jeg var på fest der, hørte vi at gjengen var på Tåsen senter og ranet noen der.
-
kl. 13.31
Breivik: - I 1995 hadde jeg blitt kjent med mange på Tåsen. Det var en fest der. De fortalte at de hadde hatt problemer med en marokkansk gjeng, som ranet. Det hadde også skjedd en voldtekt.
-
kl. 13.31
Breivik: - Da slo han meg med flat hånd. Det var siste gangen jeg snakket med ham, vennskapet vårt ble brutt etter det.
-
kl. 13.30
Breivik: - I 1994 var jeg sammen med noen kamerater. Da var det en eldre pakistaner som en av dem kjente. Jeg hørte ham si noe på urdu, og da ba han den ene pakistaneren slå til meg.
-
kl. 13.30
Breivik: - Da jeg hadde gått opp på perrongen, kom føreren, som var en pakistaner, og slo meg i ansiktet med flat hånd. Det var ingen vitner til dette.
-
kl. 13.29
Breivik: - I 1994 var jeg 15 år. Noen hadde "klumpet", altså at de hang bak på T-banen. Jeg gjorde det fra Majorstuen til Borgen.
-
kl. 13.29
Breivik: - Jeg har også hørt at han har vært ganske voldelig mot andre.
-
kl. 13.29
Breivik: - Det endte med at vi gikk bort til kiosken hans, og han kom ut med en stokk og en pose. Han prøvde å ta den posen over hodet mitt, så det ble en ganske rar situasjon. Men ingen ble skadet.
-
kl. 13.28
Breivik smiler når han forteller om denne episoden.
-
kl. 13.28
Breivik: - Ved et tilfelle hadde han ment at vi hadde krenket ham på en måte, så han betalte en gjeng med unger med godteri for at de skulle jakte på meg og kameraten min.
-
kl. 13.27
Breivik: - I 1992 var det en kiosk på Skøyen, det var et samlingspunkt. Kioskeieren var fra Pakistan, og han var ganske ustabil. Ved flere anledninger hadde han løpt etter barn med en stokk.
-
kl. 13.27
Breivik: - Hun anmeldte hendelsen.
-
kl. 13.27
Breivik: - Jeg hørte at den samme faren hadde møtt venninnen til moren min som gikk tur med hunden sin, han hadde tatt tak i henne og ristet henne kraftig, fordi han var ukjent med det å ha en hund. Muslimer generelt er ikke spesielt glad i hunder.
-
kl. 13.27
Breivik: - Han sier det er faren hans som hadde gjort det, fordi jeg hadde krenket ham på en måte.
-
kl. 13.26
Breivik: - Faren var faktisk en kvalitetsmuslim, en høyt utdannet mann.
-
kl. 13.26
Breivik: - Det var faren til en tyrkisk venn av meg. En dag var sykkelen min ødelagt. Jeg finner den i nærheten av huset mitt. Jeg snakker med min tyrkiske kamerat, og spør om han vet noe om det.
-
kl. 13.25
Dommer Arntzen påpeker at det ikke er relevant, og at det blir fortalt i en kontekst.
-
kl. 13.25
Breivik: - Men aktoratet vil jo legge vekt på at det ikke stemmer. Så jo mer jeg dokumenterer det... Hvis jeg stripper det for informasjon, vil det være til fordel for dem.
-
kl. 13.25
Breivik avbryter seg selv og spør dommer Arntzen om han skal nevne hele navn på personer han kjente i barndommen. Arntzen sier det ikke er nødvendig.
-
kl. 13.24
Breivik: - Før jeg starter, er det viktig å tenke på at det ikke nødvendigvis er episodene isolert sett, men totalt sett, som har formet meg.
-
kl. 13.24
Breivik: - Jeg tenkte å fortelle om noen episoder i livet mitt som har bidratt til å forme mitt politiske syn, og som er mye av grunnen til at jeg sitter her i dag.
-
kl. 13.23
Jordet: - Kan du begynne med den første episoden du husker?
-
kl. 13.23
Dommer Arntzen minner om at Breiviks forklaring ikke kan kringkastes.
-
kl. 13.23
Breivik: - Jeg ble på en eller annen måte tiltrukket av folk som ikke var så feminiserte. Jeg tror jeg så på norske gutter som ganske feminiserte. Minoritetsbarn som hadde mer æresbegreper, appellerte mer til meg.
-
kl. 13.23
Forsvarer Jordet ber Breivik fortelle om barndommen og oppveksten.
-
kl. 13.22
Breivik: - Marxister føler med fattige og marginaliserte i verden. En nasjonalist føler at det i for stor grad går på bekostning av sin egen kultur. Det er to forskjellige verdenssyn, og de har i veldig liten grad mulighet til å ekstistere sammen.
-
kl. 13.21
Breivik: - Det er vel den mest primære årsaken til at folk velger å engasjere seg i politikk.
-
kl. 13.21
Breivik: - Jeg tror de fleste som velger å engasjere seg i politikk, til en viss grad er formet av personlige episoder. De fleste som engasjerer seg i politikk føler en slags urettferdighet.
-
kl. 13.20
Jordet: - Kan du si hvorfor du mener disse opplevelsene fra barndommen og frem til 22. juli er viktige?
-
kl. 13.20
Breivik: - Det er en slags reise som man tar. Og jeg har fortalt en del om noen faktorer. Det jeg ikke har sagt så mye om, var personlige episoder.
-
kl. 13.20
Breivik: - Man kan jo definere en radikaliseringsprosess som den ideologiske reisen fra normalitet til det unormalte.
-
kl. 13.19
Jordet: - Kan du forklare retten hva du legger i begrepet radikalisering?
-
kl. 13.19
Lippestad: - Da er det Jordet som skal starte.
-
kl. 13.19
Arntzen: - Da gir jeg ordet til deg, Lippestad, for å styre oss gjennom denne forklaringen.
-
kl. 13.19
Holden: - Vi får et lite vindu etter lunsj på onsdag, og arbeider med muligheten til å få det på plass da.
-
kl. 13.19
Aktor Holden bryter inn, og opplyser om at rettspsykiater Terje Tørrissen har anmodet påtalemyndigheten om å stevne en person som har hatt kontakt med Breivik i spillet World of Warcraft.
-
kl. 13.18
Arntzen: - Da har vi kommet til siste post på dagens program, og det er at Breivik skal komme med sin tilleggsforklaring. Da kan du ta plass i vitneboksen.
-
kl. 13.17
Arntzen: - Da er du ferdig med din forklaring. Mange takk for fremmøtet.
-
kl. 13.17
Brandal: - Det er i hvert fall mulig.
-
kl. 13.17
Eielsen: - Er det tenkelig at han har vært gjennom en slik radikaliseringsfase?
-
kl. 13.17
Brandal: - I de gruppene jeg har sett på, skjer det i et sosialt samspill med andre.
-
kl. 13.16
Eielsen: - Men kan dette skje i totalt isolasjon?
-
kl. 13.16
Brandal: - Rent allment kan jeg ikke svare godt på det spørsmålet. Etter det jeg forstår, har han ikke sittet i isolasjon i forhold til at han har vært aktiv på nettet helt frem til aksjonen.
-
kl. 13.16
Eielsen: - I hvilken grad anser du det som sannsynlig at tiltalte gjennomgår disse fasene når han sitter i en isolasjon?
-
kl. 13.16
Meddommer Ernst Henning Eielsen har et spørsmål.
-
kl. 13.15
De sakkyndige har ingen spørsmål.
-
kl. 13.15
Brandal: - Ja, ved å sette sammen forskjellige kilder, skaper man noe nytt. Jeg synes selv det var artig å se at begrepet "urban gerilja" dukket opp. Det er et begrep som stammer fra Che Guevara.
-
kl. 13.14
Larsen: - Gardell sa at kompendiet ikke var et plagiat. Er du enig i det?
-
kl. 13.14
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har et spørsmål.
-
kl. 13.13
Aktoratet har ingen spørsmål.
-
kl. 13.13
Lippestad: - Da har jeg ingen flere spørsmål.
-
kl. 13.13
Brandal: - Det er nok litt forbi det jeg kan si noe sikkert om.
-
kl. 13.13
Lippestad: - Tilbake til viktigheten av det psykososiale miljøet. Vet du om Internett og sosiale medier er et viktig forum for disse høyreorienterte terroristene?
-
kl. 13.13
Lippestad har noen korte spørsmål.
-
kl. 13.13
Brandal: - Man må unngå å bli oppdaget, skape avstand til de man ikke stoler på. Vi snakker om fokusering her.
-
kl. 13.12
Brandal: - Ja, ikke minst.
-
kl. 13.12
Bæra: - Som kanskje også kan korrigere en?
-
kl. 13.12
Brandal: - Grunn nummer en er at når man skal gjennmføre noe som man vet at staten ikke vil like, må man i en viss grad isolere seg. Man må skape avstand til dem man ikke kan stole på. Man må få vekk kildene til støy.
-
kl. 13.12
Bæra: - Hvor vanlig er det at radikale grupper eller enkeltpersoner isolerer seg i prosessen?
-
kl. 13.12
Brandal: - Forskjellen er at han trekker langt flere inn i det. Det omfatter ikke bare venstresiden, men går langt inn i partiet Høyre.
-
kl. 13.11
Breivik ser ned i bordet mens Brandal forteller om språkbruken i kompendiet.
-
kl. 13.11
Brandal: - Kulturmarxisme er noe jeg kjenner godt fra min egen forskning. Det forteller at de var noe annet, og la mer vekt på kulturelle spørsmål enn de økonomiske spørsmålene, noe som hadde vært vanlig for det gamle venstre.
-
kl. 13.10
Brandal: - Nasjonaldarwinisme er i hvert fall ikke et nytt ord. Det ordet finnes i forskningen, og har flyttet seg over i bloggsfæren.
-
kl. 13.10
- Ja, helt klart. Det å sette sammen nye ord for å skape mer kraftfulle ord, er noe de som sitter bak meg gjør hver dag, sier Brandal og viser til journalistene.
-
kl. 13.09
Bæra: - Så språket blir en viktig del av propagandaen?
-
kl. 13.09
Brandal nevner SS som et eksempel. De var svært opptatt av å lage forkortelser som var slående og kraftfulle.
-
kl. 13.09
Brandal: - Da jeg begynte å lese i manifestet, ble jeg ikke slått av at det var mange uvanlige ord. Den måten å ordlegge seg på, med et machospråk, fritt for nyanser, er det flere eksempler på i ekstreme bevegelser.
-
kl. 13.08
Bæra: - Disse radikaliseringsfaktorene, de kan skje i samkvem med andre, men de kan også skje på nettet. Kan du si noe om språkets betydning?
-
kl. 13.07
Brandal: - Jeg nevnte Harald Welzers studier, der Welzer skiftet mening fra å mene at dette er noe som tar lang tid, til å se dette som noe som skjer veldig kjapt, nærmest over natta, i det psykososiale miljøet man befinner seg i.
-
kl. 13.07
Bæra: - Du har gjennomgått fasene for radikalisering. Hvordan er tidsaspektet, vet man hvor lang tid det tar?
-
kl. 13.06
Vibeke Hein Bæra har spørsmål.
-
kl. 13.06
Brandal: - I manifestet står det utførlig hvordan man skal opptre i gjennomføringen. Det finnes eksempler på terrorister som har omvendt, men i de fleste tilfellene vender terroristene ikke om.
-
kl. 13.06
Brandal: - Det er få aksjoner som oppnår å lykkes. Denne rettssaken er en del av gjennomføringen av aksjonen.
-
kl. 13.05
Brandal: - Det er den indre verden som tar over forholdet til den ytre verden. Dette tar først slutt når målet er nådd.
-
kl. 13.05
Brandal: - Dette leder frem til gjennomføringen av den historiske aksjonen. Den vil ha to formål: Den har et direkte formål, men den har også et indirekte formål, nemlig å sende en melding til makthaverne og tvinge dem til å endre politikk.
-
kl. 13.04
Brandal: - I denne fasen er det viktig med trening og profesjonalisering. Harald Welzer (forfatteren av "Soldaten") har snakket om det å gjøre drap til noe normalt.
-
kl. 13.03
Brandal: - Det er omformingen av terroristens nye verdensbilde til en konkret handling. Sinne og retorikk blir omformet til kald planlegging.
-
kl. 13.03
Brandal: - Det fjerde stadiet er gjennomføring.
-
kl. 13.03
Brandal: - Tiltalte er nok i det ekstreme. Han har åpenbart brukt mye tid på å dra sammen kilder. Det er riktignok mye fra blogger og Wikipedia, men han har åpenbart lest enorme mengder tekst.
-
kl. 13.03
Brandal: - Hos Timothy McVeigh var den ikke veldig stor, han skrev veldig lite. For Ted Kaczynski var den stor. Han produserte mye tekst.
-
kl. 13.02
Brandal: - Der sto det at denne radikaliseringen kan skje over natta, men uttrykket og innholdet i fokuseringen kan variere veldig.
-
kl. 13.02
Brandal forteller om en bok som kom i fjor, som het "Soldaten".
-
kl. 13.02
Brandal: - Det finnes veldig lite forskning på området. Det finnes forskning på spilleavhengighet og at folk kan bli avhengige av Facebook og lignende, men dette er ikke mitt fagfelt. Der kan nok de sakkyndige spekulere bedre i enn meg.
-
kl. 13.01
Brandal: - Det psykososiale vil være veldig viktig. I denne saken er det et spørsmål om et virtuelt fellesskap kan erstatte et fysisk fellesskap.
-
kl. 13.01
Brandal: - Hos nazistene er det veldig tydelig. De skapte et fiendebilde som det var en forpliktelse å bekjempe.
-
kl. 13.00
Brandal: - Det har blitt skrevet at det er nødvendig med moral for å klare å gjennomføre et massedrap. Mennesket må utvikle rasjonelle motiver for å handle. Vi trenger et moralsk alibi.
-
kl. 12.59
Brandal: - Det er ideologisering og rasjonalisering av hatet, og utvikling av en ny moral.
-
kl. 12.59
Brandal: - Det tar oss over til den tredje fasen. Det er fokusering.
-
kl. 12.59
Brandal: - Terrorismen er religiøs av natur. Både Hitler og Goebbels snakket om den lille ormen som ble del av en stor drage.
-
kl. 12.59
Brandal: - Vi snakker om heroisk dobling. Det "vesle", normale jeg'et erstattes av et heroisk vesen, som er i stand til å kjempe og vinne over systemet.
-
kl. 12.58
Brandal: - Man kan rane et varehus, som Rote Armee Fraktion gjorde i Tyskland, eller rane en bank som Blekingebanden i Danmark, og det gir følelsen av noe stort.
-
kl. 12.58
Brandal: - Terroristen får en opplevelse av at man kan få hele systemet til å kollapse ved å angripe et symbol for det vonde. Man tror da at dette skal få store, samfunnsomveltende konsekvenser.
-
kl. 12.57
Brandal: - Vi kaller det "Alice"-syndromet, etter "Alice i eventyrland". Hos terroristen skjer det en perspektivforskyvning mellom det indre og det ytre.
-
kl. 12.56
Brandal: - Det som skjer gjennom splittingen, er at det vesle, impotente individet blir en kosmisk kriger i kampen for det gode.
-
kl. 12.56
Brandal: - Terroristens måte å løse dette på, er det som kalles splitting. Det krever utvikling av det vi kaller for manikeisk verdensbilde, det betyr at verden blir delt inn i godt og vondt, det er enten eller.
-
kl. 12.56
Brandal peker på bortfallet av den trygge identiteten i det tradisjonelle samfunnet. Den engelske historikeren Roger Griffin har beskrevet dette som "splitting".
-
kl. 12.55
Brandal: - Krisen kan ha både individuelle og kollektive utgangspunkt. Generelt er det opplevelser knyttet til det moderne som er vanskelig.
-
kl. 12.55
Brandal sier at Edvard Munch malte "Skrik" ut av en slik nomisk krise.
-
kl. 12.54
Brandal: - Utgangspunktet er opplevelsen av en krise i det vi kan kalle "nomos". Det er det som gir tilværelsen mening. Det er noe dypt menneskelig over det å fremstå som helhetlig. Vi ønsker å være helhetlig innad og utad. Det kan føre til en "nomisk krise" som må løses.
-
kl. 12.53
Brandal: - Det kan minne om det professor Øystein Sørensen har omtalt som et slags Iran i Europa, altså et Europa som aldri har eksistert.
-
kl. 12.53
Breivik ser ned i bordet under denne delen av forklaringen.
-
kl. 12.53
Brandal: - Den tiltalte her ser også ut til å befinne seg innenfor denne hybriden. Han skal på den ene siden forsvare et heroisk, kristent Europa, mens på den andre siden skal det ut av denne kampen som vil oppstå vokse frem et helt nytt samfunn, der nordmenn og europeere igjen skal få være seg selv.
-
kl. 12.52
Brandal: - De senere år har vi også sett en tredje type, som er en hybrid av de to andre. Al Qaida er kanskje den mest slående utgaven av denne hybriden.
-
kl. 12.51
Brandal forteller at eksempler på den første gruppen er ETA og IRA, mens eksempler på den andre er Baader Menihof/Rote Armee Fraktion.
-
kl. 12.51
Brandal: - Det finnes to idealtyper terrorister. Den første er den som ønsker å gjenopprette et tradisjonelt samfunn, eller å gjenerobre et tradisjonelt område. Den andre typen er dem som ønsker å opprette er nytt samfunn.
-
kl. 12.50
Bæra: - En del av tematikken her i retten er hvordan terrorister radikaliseres, og hvordan det har foregått for Breivik.
-
kl. 12.49
Brandal: - Jeg har de tre siste årene jobbet med et doktorgradsprosjekt om radikaliseringsprosesser av grupper i vestlige land.
-
kl. 12.48
Bæra ber Brandal om å redegjøre for sin faglige bakgrunn.
-
kl. 12.48
Bæra: - Takk for at du kommer hit, og for at du er villig til å dele din kunnskap med oss.
-
kl. 12.48
Vibeke Hein Bæra får ordet.
-
kl. 12.47
Brandal presenterer seg selv. Han jobber ved Universitetet i Oslo, der han blant annet forsker på totalitære bevegelser og ideer. Han har også jobbet med norsk etterretningshistorie før 2. verdenskrig, og okkupasjonsforskning.
-
kl. 12.47
Arntzen: - Vi har fått et nytt sakkyndig vitne på plass.
-
kl. 12.47
Dommerne er på plass, og retten er satt.
-
kl. 12.46
Neste vitne, historiker Nikolai Brandal, har tatt plass i vitneboksen mens alle venter på dommerne.
-
kl. 12.45
Breivik føres inn i salen.
-
kl. 12.43
Rettspsykiaterne sitter klare på sine plasser i sal 250.
-
kl. 11.44
Breivik bretter sammen et ark før han får håndjern på og blir ført ut av salen.
-
kl. 11.43
Breivik blir stående og snakke med sine forsvarere mens salen tømmes.
-
kl. 11.43
Arntzen: - Da tar vi lunsjpause til 12.45.
-
kl. 11.42
Lippestad: - Det synes jeg er en god idé.
-
kl. 11.42
Dommer Arntzen foreslår at de skal ta en pause.
-
kl. 11.42
Det er ikke flere spørsmål, og Gardell er ferdig med sin forklaring. Han takker for oppmerksomheten og invitasjonen, og sier han håper han har klart å bidra med noe for retten.
-
kl. 11.41
Gardell: - Dere får selv bedømme effekten av det.
-
kl. 11.41
Gardell: - Jeg har tenkt på det. Det er interessant, og er vel en del av promoteringen. Det kan kanskje tyde på at tiltalte ikke var sikker på å overleve, og at det skulle være noe igjen til dem som ville skrive biografien.
-
kl. 11.40
Fagdommer Arntzen: - Du har studert manifestet nøye. Han du noen tanker om det som står avslutningsvis, dagboknotater og så videre, om hvordan det passer inn i det politiske?
-
kl. 11.40
Breivik hvisket noen ord til sin forsvarer Tord Jordet da Gardell svarte Lyng.
-
kl. 11.40
Gardell: - Som sagt kan den mest ensomme bli en del av et større miljø. Det er bare et klikk unna, så nettets betydning skal ikke undervurderes, men heller ikke overvurderes.
-
kl. 11.40
Gardell: - Jeg har ikke intervjuet Breivik og vet ikke hvor mye tid han har brukt på nettet, men min vurdering er at nettet som en sosialiseringsverden og en måte å bli kjent med grupper og blogger og slikt, er veldig viktig.
-
kl. 11.39
Fagdommer Arne Lyng: - Kan du si noe generelt om hvordan Internett har påvirket miljøene Breivik har vært inspirert av?
-
kl. 11.38
Gardell: - Nei. Jeg går jo inn som forsker og forsøker å se hvor tankene kommer fra. Så jeg har lest det med en slik interesse.
-
kl. 11.37
Wisløff: - Har du gjort noen vurdering av kvaliteten på dette kompendiet basert på intensjonen Breivik hadde?
-
kl. 11.37
De sakkyndige har ikke flere spørsmål. Meddommer Anne Wisløff får ordet.
-
kl. 11.36
Gardell: - Som i alle miljøer kan man opparbeide seg et navn. Er man en leser som er nogenlunde interessert, er mange av forfatterne kjente.
-
kl. 11.36
Breivik ser stivt på Tørrissen mens rettspsykiateren stiller sine spørsmål.
-
kl. 11.36
Gardell: - Mange av forfatterne har jeg nevnt. Flere har jeg ikke nevnt. Dette er et miljø av skribenter og ideologer som leser hverandre. De er velbekjente. Og går man til for eksempel "Gates of Vienna", finner man disse navnene.
-
kl. 11.35
Tørrissen: - Du har referert til mange kilder. Det tar vel en del tid å bli kjent med et sånt miljø?
-
kl. 11.35
Gardell: - Det er tekster som i blant motstrider hverandre, men også internt. Det er få politiske miljøer som er uten indre strid, og forhandlinger av ulike tema. Jeg vil ikke komme med redaksjonelle råd, hvis det var det det ble spurt om.
-
kl. 11.35
Gardell beskriver Youtube-videoen til Breivik og påpeker at kompendiet er på 1500 sider, men sier han ikke vil gi en redaksjonell vurdering.
-
kl. 11.33
Gardell: - Jeg var i en unik posisjon til å forstå kompendiet ettersom jeg hadde gjort mine studier. Så jeg kjente igjen mye av materialet.
-
kl. 11.33
Tørrissen: - Manifestet er beskrevet som et klipp-og-lim-produkt, men finnes det en rød tråd i det? Og hvor stort arbeid ligger bak å hente så mange kilder?
-
kl. 11.33
Rettspsykiaterne får ordet. Terje Tørrissen begynner.
-
kl. 11.32
Gardell: - Her er jeg utenfor min egen profesjon, men jeg forstår at det rettspsykiatriske ikke har samme stilling overalt. Jeg tror at det er bedre at du stiller det spørsmålet til en psykiatrihistoriker.
-
kl. 11.31
Bistandsadvokat Frode Elgesem: - Kjenner du til om noen av dem som Breivik har hentet inspirasjon fra, har blitt kjent psykotiske?
-
kl. 11.31
Bistandsadvokatene får ordet.
-
kl. 11.30
Gardell: - Det er en ganske veletablert og velgjennomtenkt politisk strategi om hvordan kampen skal føres, og som man fort kommer over lektyre om.
-
kl. 11.30
Gardell: - De spiller ulike roller. English Defence League er jo gatepøbler, mens "lone wolf assassins" har et helt annet preg. De spiller sine ulike roller.
-
kl. 11.29
Gardell: - Man kan jo hente inspirasjon. Slik organisering kan utgjøre et problem for sikkerhetstjenestene.
-
kl. 11.28
Engh: - Altså at man oppstår av seg selv, og ikke ut av noe?
-
kl. 11.28
Gardell: - Forskerne forsøker å forstå dette. Det er vanskelig for mennesker å holde helt tett, men idealet er at man skal være helt under radaren til myndighetene.
-
kl. 11.27
Gardell: - Det er litt forskjellig. Det kan være fenomener som kjennes igjen fra annet hold.
-
kl. 11.26
Gardell: - De har blant annet en stadig tilbakevendende idé om at borgerkrigen allerede pågår. Om at vi må gjøre noe, handle nå, ellers blir det for sent. Da kommer forestillingen om at man må ofre seg.
-
kl. 11.26
Engh: - Du sier at dette med enceller er en tendens. Spinger de ut av seg selv, eller en opprinnelig felleskapstanke?
-
kl. 11.26
Gardell: - Jeg synes absolutt det har en kontekst, og den har tydelig fremkommet gjennom manifestet.
-
kl. 11.25
Gardell: - Når det gjelder Breivik, er det jo ikke sånn at det er helt uten henvisning til hendelser. Ikke nødvendigvis noe han har opplevd selv, men det er hele tiden snakk om trusselen fra myndighetene. Det er igjen ideen om en borgerkrig, om at man må gjøre noe før det er for sent.
-
kl. 11.24
Gardell: - Unabomberen hadde en mengde opplevelser han var inspirert av, blant annet dypøkologien og tanker om menneskets plass i naturen.
-
kl. 11.24
Gardell forklarer hva Oklahoma-bomberen og Unabomberen reagerte på, og sier at fellestrekket er en oppfatning av at myndighetene har sveket dem.
-
kl. 11.24
Aktor Engh: - Vitnet trakk frem at Oklahoma-bomberen hadde en slik opplevelse, gjennom en sekt. Men at Unabomberen ikke hadde det.
-
kl. 11.23
Gardell: - Det er jo noe som reproduseres i disse miljøene om at myndighetene ikke vil dem vel.
-
kl. 11.23
Gardell sier han ikke var til stede da det aktuelle vitnet forklarte seg.
-
kl. 11.22
Gardell: - Det manglet en opplevelse av nærhet til krig og konflikt, og urettferdighet til seg selv.
-
kl. 11.21
Aktor Engh: - I tilknytning til det Lippestad spurte om kontekst for Breiviks handlinger. Vi hadde et vitne her i forrige uke som snakket om at handlingene hans mangler kontekst. Jeg vil gjerne ha din kommentar til det. Det var knyttet til opplevd konflikt, vedkommendes nærhet til konflikt eller urettferdighet rundt en selv.
-
kl. 11.20
Aktor Inga Bejer Engh har spørsmål.
-
kl. 11.20
Gardell: Å ja, det er en svært vanlig standardformulering. Det beskrives i blant som "Den fjerde verdenskrigen". Eller som Fjordman kaller det, "Det multukulturalistiske krigen". Dette er en ganske standard idé i dette miljøet.
-
kl. 11.19
Jordet: - Kan du si noe om oppfatningen av at det pågår en krig?
-
kl. 11.19
Gardell: - Det er for tidlig å si hvor det vil ta veien, det trengs mer forskning. Det finnes en slags konvergens innenfor de kontrajihadistiske miljøene de siste årene. Hvor de vil ta veien, er ikke godt å si.
-
kl. 11.18
Forsvarer Tord Jordet: - Du har beskrevet en rekke miljøer som har inspirert Breivik. Kan du si noe om dette miljøet, er det i konstant størrelse, eller er det i utvikling?
-
kl. 11.18
Gardell: - Det er snakk om en nasjonalistisk revolusjon som snakker om naturen som et hierarki. Det sterke skal styre over det svake, og det er en politisk konflikt.
-
kl. 11.17
Lippestad lurer på om Gardell kan utelukke at kompendiet vil ha en innvirkning på "islamkrigen". Gardell mener det blir feil ord å bruke.
-
kl. 11.17
Gardell: - Det sirkulerer litt rundt. Men alle som har lest det har ikke nødvendigvis politiske sympatier med det. Jeg vil tror at alle vi her har sett det.
-
kl. 11.16
Gardell: - Det er for tidlig å si.
-
kl. 11.16
Gardell: - Jeg er forsker, og selv om forskningen iblant kan spå hva som skjer, er jeg litt skeptisk til å skulle gjøre det. Det gjenstår å se hvilken rolle 22. juli vil spille i diskusjonen.
-
kl. 11.15
Breivik ser ned i bordet mens Gardell forteller om kompendiet hans.
-
kl. 11.15
Gardell: - Tekstene er, som jeg forsøkte å påpeke i foredraget, ikke spesielt uvanlige eller bemerkelsesverdige. De finnes på ulike steder på nettet. Dette er en samling av et utvalg tekster som han vil løfte frem.
-
kl. 11.14
Lippestad: - Hva vil du si om kvaliteten på manifestet som et middel i kampen mot islamifisering?
-
kl. 11.14
Gardell: - Fascisme fantes før Internett.
-
kl. 11.14
Gardell: - Jeg ville tro at den primære funksjonen er at man med noen klikk kan slutte seg til noe som omfatter mange. Men jeg vil ikke at man skal overdrive nettets betydning.
-
kl. 11.13
Gardell: - Hvit makt-grupper var de første som tok i bruk Internett på denne måten.
-
kl. 11.13
Gardell: - Internett er et viktig debattforum. Det skaper mange muligheter, og er lett tilgjengelig for folk.
-
kl. 11.12
Lippestad: - Men Paul Ray tenker altså på mange måter som Breivik. Så dette med Internett, og hvordan disse miljøene samles og utvikles der. Hva har Internett gjort for dette miljøet de siste ti årene når det gjelder utvikling av ideologi og meningsfeller?
-
kl. 11.11
Gardell: - Jeg har ingen mulighet til å avgjøre om KT-møtet i London fant sted eller ikke, så det kan jeg ikke si noe om.
-
kl. 11.11
Gardell viser til at tanken er at flere på ulikt vis skal bli tiltrukket, og slutte seg til.
-
kl. 11.10
Gardell: - Det finnes personer der ute som tiltrekkes av tempelriddertanken. Det betyr ikke at man betaler medlemsavgift.
-
kl. 11.10
Gardell: - Det er tydelig at organisasjonen ikke er en medlemsbasert organisasjon. Det er en idé, en plattform for aktivister som andre innbys til å bidra til.
-
kl. 11.09
Gardell: - Paul Ray ligner den tempelridderorganiasjonen som beskrives i kompendiet. Ray har også sagt at det føles som om det pekes på ham.
-
kl. 11.09
Lippestad: - Vi har brukt tid på om Knights Templar finnes, eller om det bare er en fantasi i hans hode. Kan du si noe mer om hvordan Paul Ray har organisert sin virksomhet etter at han gikk ut av EDL? Og om dine tanker om KT finnes?
-
kl. 11.08
Gardell: - Det er en slags tanke. Hos Breivik sies det også at han ser på politiet og militæret som potensielt allierte, og håper på militærkupp rundt i Europa. Det er også en strategi man kjenner igjen fra fascistisk idéhistorie. Det er ikke unikt for Breivik.
-
kl. 11.07
Gardell: - Tanken er jo at muslimer skal begynne å føle seg forsvarsløse. Vold kan være spektakulært, og kan gjerne være irrasjonell. Det skaper også en usikkerhet og frykt.
-
kl. 11.06
Gardell: - Ja, absolutt.
-
kl. 11.05
Lippestad: - Så jeg forstår deg slik at Breivik kan inspirere til at slike handlinger kan skje igjen?
-
kl. 11.05
Gardell: - Det var også journalister som brukte disse bildene, og på den måten bidro de til å gi ham oppmerksomhet.
-
kl. 11.05
Gardell: - Det er åpenbart at slike aksjoner har vært gjennomtenkt og nøye planlagt. Breivik hadde jo planlagt ned til slike detaljer at det til og med fantes promobilder.
-
kl. 11.05
Gardell går i gang med en forklaring av hvem som har inspirert Breivik igjen. Han fastslår at Breivik er inspirert av blant andre "Lasermannen", som igjen er veldig inspirert av teksten "The Turner Diaries".
-
kl. 11.05
Gardell: - "Lasermannen" i sin tur inspirerte jo "Lasermannen 2", altså Peter Mangs. Det skapes en effekt ved at spektakulære aksjoner skaper global oppmerksomhet.
-
kl. 11.04
Gardell viser til at den såkalte Lasermannen i Sverige er veldig inspirert av flere av tekstene som ble nevnt før pausen.
-
kl. 11.03
Gardell: - I disse miljøene er det vanskelig å si hvordan det vil bli mottatt, men forskning viser at de ofte lar seg inspirere, ved at de drømmer om oppmerksomheten de kan få av lignende handlinger.
-
kl. 11.01
Gardell: - Det er også et slags teater som vi alle blir en del av. Vi må alle tenke på hvilke roller vi vil spille i dette teateret.
-
kl. 11.01
Lippestad: - Du sier man tyr til spektakulære aksjoner for å motivere. Den aksjonen Breivik har utført, har han sagt han har gjort for å skape oppmerksomhet rundt sitt manifest. Hvordan vil hans manifest bli mottatt i dette niljøet etter denne aksjonen?
-
kl. 11.00
Gardell: - Tanken om at det ikke er så mange av dem, kan fremkalle mer spektakulære handlinger for å påkalle oppmerksomhet. Det er en tanke om at hvis man ikke handler, kan det bli for sent.
-
kl. 10.59
Gardell: - Det er nettopp det underjordiske kampmiljøet som skal agere på egen hånd, gjerne i små celler. Det er et strategisk grep.
-
kl. 10.58
Gardell: - Det handler om at regjeringen er styrt av en kulturmarxistisk, islamvennlig konspirasjon som vil oss hvite middelklassemenn vondt.
-
kl. 10.58
Gardell: - Ved hjelp av Internett kan selv den mest ensomme "kriger" føle at han er en del av en større gruppe. Det handler om overbevisningen om at fienden er ved makten.
-
kl. 10.57
Lippestad: - For å kunne gjøre en slik handling, å drepe 77 mennesker, ser man for seg at man har blitt sosialisert inn en slik gruppe og kanskje blitt indoktrinert. Men for Breiviks del ser det ut til at han har opptrådt alene. Kan du si noe mer om dette for Breiviks del?
-
kl. 10.56
Gardell: - Så dette er ikke uvanlig.
-
kl. 10.56
Gardell: - I USA har man sett at personene faktisk har et utdannelsesnivå som ligger over gjennomsnittet.
-
kl. 10.55
Gardell: - Man tilhører etablissementet, og synes på en eller annen måte at denne posisjonen er truet.
-
kl. 10.55
Gardell: - De bestemmer seg for at de har et valg mellom å være en mus eller en løve. Det er ikke en uvanlig bakgrunn. Snarere kan man si at det er et tydelig mønster.
-
kl. 10.54
Gardell: - De synes de kommer fra familier som bygget dette landet, og kjenner at de har visse privilegier som de har fått ved fødselen, som de føler holder på å bli tatt fra dem.
-
kl. 10.54
Gardell: - I USA viser forskningen tydelig at det er personer som kommer fra en hvit middelklasse. De mener de har visse rettigheter som er i ferd med å bli tatt fra dem.
-
kl. 10.54
Gardell: - Det er langtfra alle som kommer fra en trasig underklassebakgrunn.
-
kl. 10.54
Gardell: - Et tydelig mønster går igjen hos personer som vil ty til vold for et politisk motiv. Det vanlige er at man tilhører en middelklasse.
-
kl. 10.53
Lippestad: - Kan du si noe rundt dette? Han er ikke den klassiske terroristen.
-
kl. 10.53
Lippestad: - Takk for en veldig god presentasjon. Det vi i Norge har stilt oss spørsmål om når det gjelder Breivik, er jo dette med at han synes å ha opptrådt i en manglende kontekst. Han har ikke opplevd vold direkte i den grad på kroppen som man kan tenke seg at terrorister i land som Irak og Afghanistan har opplevd.
-
kl. 10.52
Lippestad har spørsmål til Gardell.
-
kl. 10.51
Retten er satt.
-
kl. 10.51
Dommerne kommer inn i salen.
-
kl. 10.49
Aktoratet, de sakkyndige og Geir Lippestad er på sine plasser.
-
kl. 10.48
Breivik er tilbake i salen, og venter ved forsvarerbenken.
-
kl. 10.29
Rettspsykiaterne står igjen i salen og snakker sammen.
-
kl. 10.29
Lippestad går rett bort til Gardell etter hans foredrag. Breivik prater med de andre forsvarerne sine før han blir ført ut av salen.
-
kl. 10.28
Dommer Arntzen sier ja til dette, bare han er tilbake til 10.50.
-
kl. 10.28
Gardell lurer på om han kan drikke kaffe i pausen.
-
kl. 10.28
Lippestad: - Så tar vi spørsmål etterpå.
-
kl. 10.28
Dommer Arntzen sier at retten tar pause til klokken 10.50.
-
kl. 10.28
Gardell: - Dette er ingen ny visjon. Den kjennes igjen fra det tidlige 1900-tallets historie. Breivik er ikke noe mysierium. Han er et produkt av et politisk miljø som vil inspirere til etterfølgelse.
-
kl. 10.27
Gardell: - Begjæret er åpenbart: Etter stålbadet og krigen kommer renselsen. Breivik vil gjennom kamp, heder og ære være en del av et revolusjonært, nasjonalistisk oppgjør.
-
kl. 10.27
Gardell: - Europa kommer til å gå gjennom en tung periode i en smertefull, men nødvendig prosess, mener han.
-
kl. 10.27
Gardell leser opp noe Breivik har sitert Fjordman på. "Vi står foran en nært forestående borgerkrig. Det vil skapes en dominoeffekt, og muslimene vil atter en gang utvises fra Europa, etter store blodbad og millioner av døde kontintentet over."
-
kl. 10.25
Gardell: - De maner ikke alltid til vold, men det ligger ofte som en logisk konsekvens på det tidspunktet ord skal gjøres om til handling.
-
kl. 10.25
Gardell: - Forestillingen om en nært forestående, eller allerede pågående borgerkrig, som næres i de kontrajihadistiske miljøene, gjennomsyrer Breiviks kompendium.
-
kl. 10.24
Gardell leser: "Ideen er ikke å få alle med i samme organisasjon, men i stedet foreslås en lederløs motstand. Det finnes ingen som kontrollerer hva som skjer. Enhet skapes gjennom en felles målsetning."
-
kl. 10.23
Gardell: - Deretter har årlige kontrajihadistiske møter blitt holdt hvert år. I Brüssel i 2007, Wien i 2008, København i 2009 og så videre. I 2011 var det i Strasbourg. På disse møtene er det forelesninger fra antimuslimske storstjerner, og det er arbeidsgrupper som diskuterer strategier.
-
kl. 10.23
Møtet fant sted i København. Gardell viser en plakat med tittelen "United we stand" og en rekke flagg.
-
kl. 10.21
Gardell: - Fra Norge deltok blant andre Peder Nøstvold Jensen. Fra Sverige deltok en fra Sverigedemokratene.
-
kl. 10.21
Gardell: - I 2007 ble det foreslått at det antimuslimske arbeidet burde samkjøres.
-
kl. 10.20
Gardell: - Verken SDL og NDL, hittil på grunn av dysfunksjonelt lederskap, har kommet i nærheten av å matche EDLs betydning, men ambisjonene er de samme.
-
kl. 10.19
Gardell forteller hvordan organisasjoner tilsvarende EDL har blitt opprettet også i land som Norge, Sverige og Danmark.
-
kl. 10.19
De fire sakkyndige og aktoratet følger nøye med på Gardells beskrivelser.
-
kl. 10.18
Gardell: - Bak EDL står en mangemillionær, og det er en antimuslimsk kamporganisasjon som skulle ta striden til gatene. Organisasjonen forente blant andre høyreorienterte og fotball-hooligans. Fjordman skrev at han støttet EDL, og mente andre også burde gjøre det.
-
kl. 10.17
Breivik kikker bort på skjermen, og fortsetter å følge med på Gardell.
-
kl. 10.17
Gardell viser bilder fra demonstrasjonene til English Defence League.
-
kl. 10.16
"Vest-Europa er blitt svakt og dekadent, og kommer til å bli fullstendig utryddet," leser Gardell fra Breiviks manifest.
-
kl. 10.16
Gardell: - Visjonen er distinkt fascistisk. Brodden er rettet mot den indre fienden, kulturmarxister og feminister som har åpnet for en islamsk kolonisering.
-
kl. 10.15
Gardell: - I slutten av kompendiet har Breivik tatt frem bilder som skal promotere ham selv. Breivik har selv på en slik såkalt medalje på ett av bildene han har lagt ved av seg selv i manifestet.
-
kl. 10.15
Gardell: - En av de utmerkelsene som en tempelridder kan få, ifølge manifestet, er en medalje for eksepsjonell innsats mot et multikulturelt Europa.
-
kl. 10.15
Gardell viser til smykket Breivik hadde rundt halsen.
-
kl. 10.14
Gardell viser et bilde av Paul Ray på skjermen.
-
kl. 10.14
Gardell: - Det kristne Europa skal gjenoppstå. Han forsøker å vekke krigerinnstinktet som ligger i den kristne, heteroseksuelle manns natur.
-
kl. 10.13
Gardell: - Budskapet er at det kristne Europa igjen står overfor en fiende.
-
kl. 10.13
Gardell: - Den har en performativ funksjon, som benytter seg av tempelriddernes tradisjon for å skape den sinnsstemning de oppfatter som nødvendig.
-
kl. 10.13
Gardell: - I likhet med en antimuslimsk og antikommunistisk orden, ledet av Paul Ray, en av English Defence Leagues grunnleggere, er Breiviks orden ikke en organisasjon i tradisjonell forstand. Det er en idé.
-
kl. 10.12
Gardell viser også til "The Ancient Order of The Templar Knights", med Paul Ray i spissen.
-
kl. 10.12
Gardell leser fra Breiviks kompendium, og viser til English Defence League (EDL), som har gjort mye av det samme før Breivik.
-
kl. 10.12
Gardell: - Også dette har vi sett mange eksempler på lenge før 22. juli. Breivik er ikke alene om sine romantiserende korsfarerdrømmer, og han var heller ikke først.
-
kl. 10.11
Gardell: - Læren om "den hvite rasens guddommelighet" sto modell for SS og deres okkulte oppdrag.
-
kl. 10.11
Gardell viser også til den tyske "Völkish"-bevegelsen.
-
kl. 10.11
Gardell: - Nasjonalromantiske forestillinger vevd rundt tempelridderne var en inspirasjonskilde for Ku Klux Klan.
-
kl. 10.10
Gardell: - Utenfor den høyborgerlige kristne mystikken og velgjørenhetens verden, har tempelridderne også tiltrukket seg hvite rasister.
- kl. 10.10
-
kl. 10.09
Gardell: - Dagens tempelriddere utgjøres av "gentlemen", som ble sjokkerte da Breivik utførte handlingene i deres navn.
-
kl. 10.09
Gardell: - Tempelriddermystikk har lenge vært en del av den vestlige esoteriske tradisjonen, og med boken "Ivanhoe" trådte den inn i den ordinære kulturen.
-
kl. 10.09
Gardell forteller om de opprinnelige tempelridderne.
-
kl. 10.08
Gardell: - Breivik er langt fra den første som snakker om gjenoppstandelsen av tempelridderordenen.
-
kl. 10.08
Gardell viser to illustrasjonsbilder av tempelriddere, under tittelen "Tempelriddertradisjonen".
-
kl. 10.07
Gardell: - Det sjette, som har ført til en viss mystifisering her i Norge, er tempelriddertradisjonen.
-
kl. 10.07
Gardell: - De ulike kirkene skal forene seg under en korsfarerleder, som skal utarbeide den politiske, kristne kulturelle plattformen.
-
kl. 10.07
Gardell viser bilder av en Tea Party-plakat og en Sarah Palin-genser.
-
kl. 10.06
Gardell: - Denne typen teologi er ganske uvanlig i Europa, men desto vanligere i USA.
-
kl. 10.06
Kirken er ikke en forsvarer av det den skulle forsvare, de tradisjonelle verdiene, mener Breivik. De tillater ekteskap mellom homofile og går i dialog med andre religioner.
-
kl. 10.06
Gardell: - Han ser på dagens protestantiske kirke som selve problemet. Institusjonen som skulle være en garanti for de norske verdiene har forfalt, og blant annet tillatt kvinnelige prester.
-
kl. 10.05
Gardell: - Breivik har sagt at han er kristen, men at han ikke ser på seg selv som særlig religiøs.
-
kl. 10.05
Neste bilde er en punktliste med overskriften "Høyrekristen teologi". De fire punktene er: Joseph Francis Farah, Michael Bradley, Tea Party og militsbevegelsen.
-
kl. 10.04
Gardell: - Breivik formidler informasjon om hvordan man kan skaffe våpen, hvordan man lager bomber og så videre. Dette har Breivik funnet på "gjør det selv"-sider på Internett.
-
kl. 10.04
Gardell: - Breivik skriver videre at "krigeren fungerer uten sentralkommando".
-
kl. 10.03
Gardell: - Breivik skriver: "Av praktiske hensyn må jeg avslutte mine medlemskap i organisasjoner".
-
kl. 10.03
Gardell: - Breivik skriver at spesielle grupperinger burde ha delt seg opp i 50 eller 100 celler, og brutt all kontakt seg i mellom. Man må ikke være så dum at man flagger hvem man er med klær og symboler, men må kle seg så diskret som mulig, slik at man kan gjennomføre attentatene, mener Breivik.
-
kl. 10.03
Gardell: - FBI skrev at det overveldende flertallet av hvit makt-grupperinger anvender en lederløs kampstrategi.
-
kl. 10.02
Gardell viser til at Brieivk har skrevet om "en desentralisert plattform for selvutløst handling", og viser en plansje med flere av Breiviks inspirasjonskilder, blant dem "Det tyske broderskapet".
-
kl. 10.02
Gardell: - Fra kompendiet er det åpenbart at Breivik ser for seg motstanden med en lederløs kampstrategi.
-
kl. 10.01
Breivik har selv hyllet Mangs, som er tiltalt for flere drap og drapsforsøk.
-
kl. 10.00
Gardell: - Så kom også "Lasermannen 2", altså Peter Mangs.
-
kl. 10.00
Gardell: - Med hvit makt-miljøenes globalisering, ikke minst ved hjelp av Internett, kom ulike grupper i Europa. Ikke minst i Sverige, med den såkalte "Lasermannen".
-
kl. 09.59
Gardell: - En underjordisk gren av bevæpnede celler og ensommer ulver har ansvaret for å finansiere og planlegge operasjoner. Her finner vi ariske geriljagrupper, rasistisk motiverte seriemordere og ensomme drapsmenn.
-
kl. 09.58
Gardell forklarer hvordan hvite rasister organiserer seg, og viser til forfattere som har hevdet at "rasens fiender hadde inntatt Det hvite hus, Kongressen og Senatet i USA".
-
kl. 09.57
Gardell viser bilder av personer og skrifter fra USA, under tittelen "Leaderless resistance".
-
kl. 09.57
Gardell: - Jøder som ikke kan oppføre seg i tråd med hans plan, klassifiseres som forrædere. Europa skal forvandles til et monokulturelt, kristent samfunn, og der finnes ingen plass for jødene.
-
kl. 09.57
Gardell: - Breivik mener at gode jøder ideelt skal befinne seg i Israel, og utvide landet på palestinernes bekostning. Her vil gjerne Breivik hjelpe til.
-
kl. 09.56
Gardell viser blant annet til at Breivik har skrevet at USA har et stort "jødisk problem". Breivik mener at jøder må slutte seg til den antiislamske kampen.
-
kl. 09.55
Gardell sier at Breivik uroer seg for at odinister og nazister ikke skal forstå at det er kampen mot islam som er det viktige.
-
kl. 09.55
Gardell: - Breivik ser den israelske høyresiden som en naturlig alliert i kampen mot islam. Men til tross for dette ses en tydelig antisemittistisk tanke i kompendiet.
-
kl. 09.54
Gardell: - Breivik mener avskilte bostedsområder, innvandringsforbud, statlige bidrag til renrase-familier og genbanker må til. Breivik er vel bevandret i hvit makt-litteraturen.
-
kl. 09.54
Breivik følger nøye med på gjennomgangen av de ulike inspirasjonskildene den svenske religionshistorikeren mener at han har hatt.
-
kl. 09.53
Gardell: - Breivik sier at han tvilte på om han ville inkludere "Hvit makt"-ideologien. Årsaken var at han først og fremst var imot islam.
-
kl. 09.52
Gardell: - Breivik tar avstand fra nazister, fascister og antisemittisme, samtidig som han har trekk av alle disse.
-
kl. 09.52
Neste punkt for Gardell er "Hvit makt"-ideologien.
-
kl. 09.52
Gardell: - Gutter må lære seg å bli selvsikre, produktive og aggressive. Menn må lære seg å fatte beslutninger, og kvinner må lære seg å adlyde, mener Breivik.
-
kl. 09.52
Gardell trekker frem idealet om "den patriarkale familien", der guttene er dominante og produktive. Kvinnene er emosjonelle og reproduktive.
-
kl. 09.51
Gardell sier at Breivik da mener kvinnen vil "vite sin plass" i samfunnet.
-
kl. 09.50
Gardell viser et illustrasjonsbilde av en mann som tar oppvasken.
-
kl. 09.50
Gardell: - Å gjenopprette patriarkatet er ifølge Breivik en grunnstein i den nye ordenen.
-
kl. 09.50
Gardell: - Om du ikke er villig til å ta livet av kvinner, må du holde deg borte fra væpnede motstandsbevegelser, skriver Breivik.
-
kl. 09.50
Gardell: - Breivik anslår at 50 til 70 prosent av alle kulturmarxister er kvinner.
-
kl. 09.49
Gardell viser til at Breivik mener at kvinnene blant annet har feminisert vestlige menn, slik at de nå kan bytte bleier, men ikke slåss.
-
kl. 09.49
Gardell: - Breivik ser feminismen som fullstendig ødeleggende. Mange av våre kvinner er forrædere, skriver Breivik.
-
kl. 09.48
Gardell sier Breivik mener at alt ville ødelegges under den andre bølgen av feminisme.
-
kl. 09.48
Religionshistorikeren viser nå frem tegninger som skal illustrere den "lykkelige" etterkrigstiden, da menn var menn og kvinner kvinner.
-
kl. 09.47
Gardell: - Breivik drømmer seg til et tenkt 1950-tall som den idelle tidsalder, der menn var menn, og kvinner var kvinner, og der det fantes verken kriminalitet eller muslimer i vårt samfunn.
-
kl. 09.47
Gardell viser til at Breivik lener seg på den antifeministiske idétradisjonen, som er like gammel som feminismen.
-
kl. 09.47
Gardell viser bilder og plakater fra tiden da vestlige kvinner kjempet for å få stemmerett.
-
kl. 09.46
Gardell: - For Breivik spiller feministen en nøkkelrolle i beretningen om den vestlige verdens undergang.
-
kl. 09.45
Gardell: - Feminister utgjør den andre kategorien indre fiender.
-
kl. 09.45
Neste bilde på skjermen er en punktliste med tittelen "antifeminisme". Her ligger Fjordman øverst. De andre er William S Lind og andre kulturkonservative, Christina Hoff Summers, Phyllis Chesler og Malaine Philips.
-
kl. 09.44
Gardell: - Om vi mislykkes, kommer Vest-Europa til å falle, og med det dine barns frihet, skriver Breivik.
-
kl. 09.43
Gardell: - De mener at kulturmarxistene har utestengt kulturkonservative nasjonalister, som er den eneste kraft som kan stoppe den pågående islamifiseringen. Løsningen skal ligge i vanlige menneskers sunne fornuft.
-
kl. 09.42
Gardell trekker frem et sitat fra Breivik, om at langt flere venstreorienterte skulle ha vært drept.
-
kl. 09.41
Gardell: - Breivik beklager at den vestlige verdens ledere ikke tok trusselen fra kommunismen på alvor.
-
kl. 09.41
Gardell: - Her inkorporerer Breivik tekster av de fremste amerikanske skribentene. Gjennom disse skribentene fokuserer Breivik på de indre fiendene, kulturmarxistene.
-
kl. 09.41
De fire, som nevnes som Breiviks kulturkonservative inspirasjonskilder, er William S. Lind, T. Kenneth Cribb Jr., Gerald L. Atkinson og Raymond V. Raehn.
-
kl. 09.40
Gardell viser en punktliste over fire personer under kategorien "kulturkonservatisme".
-
kl. 09.40
Gardell: - Det er flaks at flere har motbevist teoriene til de antiislamske skribentene.
-
kl. 09.39
Gardell: - "Det som står på spill nå, er ikke mindre enn da, trolig er det enda mer."
-
kl. 09.39
Gardell leser fra en av Fjordmans tekster, som er referert i Breiviks kompendium.
-
kl. 09.38
Gardell viser fire propagandabilder som skal illustrere Eurabia-teorien.
-
kl. 09.38
Gardell viser til de to tidligere slagene i historien mellom islam og kristendom, slaget ved Poitiers og ved Vienna. Nå er det tid for det tredje, tror antijihadistene.
-
kl. 09.37
Gardell: - Fobien sier at en muslim som blir født i Europa, eller i Norge, aldri vi bli europeer eller norsk. Derfor mener de man må stoppe masseinvasjonen som er i full gang.
-
kl. 09.37
Gardell: - Breivik forsøker å fremkalle en evig strid mellom mørkets og lysets krefter. Det er en evig strid som nå er på vei mot sin apokalypse. Den tredje og avgjørende striden er nå i full gang.
-
kl. 09.36
Gardell nevner også Robert Spencer og Pamela Geller, som driver organisasjonen Stop Islamization of America.
-
kl. 09.35
Begge skulle egentlig ha vitnet i rettssaken, men er droppet fra forsvarernes vitneliste.
-
kl. 09.35
Gardell henter opp en liste over skribenter under kategorien "islamofobi". Blant dem er Bruce Bawer og Peder Nøstvold Jensen, også kjent som "Fjordman".
-
kl. 09.34
Gardell: - Breivik lener seg på en rekke innflytelsesrike antimuslimske skribenter, som ofte henviser til hverandre for å underbygge sine påstander.
-
kl. 09.33
Gardell: - Det som særskiller muslimer har en lang idéhistorie. Det kom etter den kalde krigens slutt, og ble forsterket under krigen mot terror.
-
kl. 09.33
Gardell: - De tillegges bestemte egenskaper som skal si hvordan alle muslimer er. Jeg tror ikke at det i dag ville være mulig å stille seg opp i det offentlige rom og si hvordan jøder er, eller hvordan svarte er.
-
kl. 09.32
Aktor Svein Holden ser direkte på Gardell, mens kollegaen Inga Bejer Engh noterer og leser.
-
kl. 09.32
Breivik følger med på Gardell mens han prater om islamfobi. Rettspsykiaterne følger også nøye med.
-
kl. 09.32
Gardell: - Det dreier seg om diskriminering av bestemte grupper mennesker, i dette tilfellet muslimer.
-
kl. 09.31
Gardell: - Det er en term som brukes i overførbar betydning, på samme måte som homofobi.
-
kl. 09.31
Gardell: - Islamofobi er ingen fobi i psykiatrisk forstand. Jeg vet at man i den norske samfunnsdebatten har hatt litt problemer med dette uttrykket.
-
kl. 09.31
Gardell: - I Breiviks versjon sentrerer prosjektet omkring visjonen om et nytt Europa, som reiser seg opp av fornedringen for å ta tilbake sin fordums storhet.
-
kl. 09.30
Gardell nevner blant annet forestillinger om blått blod og en jødisk verdenskonspirasjon. Han går også gjennom en definisjon av fascisme.
-
kl. 09.30
Gardell: - Som historiker vet jeg også at feilforestillinger om politikk ikke har vært uvanlige i Vesten. Kompendiets sammenstilling er Breiviks egen, men verdensbildet er noe som har vokst frem de senere år.
-
kl. 09.29
Gardell: - Jeg vil gjerne få understreke at jeg med dette ikke tar stilling til de psykiatriske vurderingene. Jeg er ikke psykiater, jeg er historiker.
-
kl. 09.29
Gardell mener rettspsykiaterne Husby og Sørheim ikke så at Breivik var inspirert av alt dette. Det samme gjelder mange av nyordene som de to påsto Breivik hadde.
-
kl. 09.28
Breivik har forklart at han fant på enkelte ord selv, men Gardell forklarer at disse fire ordene eksisterte fra før.
-
kl. 09.28
Gardell: - Disse fire termene er ikke Breiviks neologismer: Kulturmarxist, selvmordshumanist, nasjonaldarwinist og rettferdighetsriddere.
-
kl. 09.27
Blant punktene er islamofobi, kulturkonservativ nasjonalisme, antifeminisme, elementer fra hvit makt-ideologi, elementer fra høyrekristen teologi, og nasjonalromantiske tempelriddertradisjoner.
-
kl. 09.26
Gardell går over til en liste over Breiviks politiske inspirasjoner. Punktlisten vises på storskjermen i salen.
-
kl. 09.26
Gardell: - Den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp har kalt dette et klipp-og-lim-verk. At Ranstorp ikke underbygger dette, men viser hvilke deler av Breiviks kompendium som er hentet fra eksakt hvilke jihadistiske kilder, er ikke tilfeldig.
-
kl. 09.25
Gardell: - Tre av 1516 sider er tatt fra manifestet til Kaczynski.
-
kl. 09.25
Gardell: - Hans Rustad fra Document.no sa at store deler av Breiviks kompendium var et plagiat av manifestet til Ted Kaczynski, også kjent som "Unabomberen".
-
kl. 09.23
Gardell: - Allerede dagen etter angrepene, sto det på document.no, et forum der også Breivik har vært aktiv, at store deler av "2083" var kopiert fra et annet manifest.
- kl. 09.23
-
kl. 09.22
Gardell: - Selv om tekstenes forfattere ikke angis, har jeg kunnet spore opp hvor Breivik har hentet materialet fra. Dermed kan man også si hva kompendiet ikke er.
-
kl. 09.22
Breivik følger med på Gardells forklaring, og ser nå på lerettet hvor forsiden på hans eget kompendium vises.
-
kl. 09.22
Gardell: - Det er endret slik at det skal stemme med den nåværende konteksten.
-
kl. 09.21
Gardell: - Det er en sammenstilling av tekster som Breivik ikke har skrevet selv, men hentet fra andre forfattere, mer eller mindre uten referanse.
-
kl. 09.21
Gardell: - Materialet jeg tar utgangspunkt i, er den teksten Breivik sendte ut før angrepet. Tittelen kommer fra det året Breivk forestiller seg at målet skal være nådd, 2083. Undertittelen er hentet fra en av "Fjordmans" tekster.
-
kl. 09.21
Retten får se et bilde av forsiden til Breiviks kompendium.
-
kl. 09.20
Gardell: - Når Ayaan Hirsi Ali sier at Vesten ikke er i krig mot terror, men i krig mot islam, at problemet med muslimer er nettopp at de er muslimer, er det ikke helt forbausende at dette kan tolkes i retning av vold.
-
kl. 09.20
Gardell: - Tenkerne Breivik viser til, oppfordrer ikke nødvendigvis til vold.
-
kl. 09.19
Gardell: - Alle som Breivik har tatt materiale fra, er ikke like radikale som han selv. Ikke alle vil det samme.
-
kl. 09.19
Gardell peker på at dersom dette synet hadde blitt sensurert overalt, hadde ikke Breivik funnet informasjonen han har innlemmet i kompendiet.
-
kl. 09.18
Gardell snakker om den somalisk-nederlandske forfatteren og politikeren Ayaan Hirsi Ali, og viser til hva hun har skrevet om at Breivik ikke hadde noe annet valg enn å drepe.
-
kl. 09.17
Gardell: - Det er også en oppfatning om at man ikke får komme til orde. Hundrevis av kronikker, debattinnlegg og bøker inneholder samme selvmotsigende innhold: At dette synet ikke får bli fremført.
-
kl. 09.16
Gardell: - Det kulminerer i motstanden mot muslimer, islam og multikulturalister. Det er en forestilling om at den kulturen man vil slå ring om, er truet. Man tror den kommer til å gå under hvis vi ikke vi gjør noe med det.
-
kl. 09.15
Gardell: - Det dreier seg om partier, forum, blogger, tankesmier som kan ha skilt seg, men som har konvergert mer og mer de siste årene.
-
kl. 09.15
Gardell: - Miljøene er langt fra enhetlige, de er antimuslimske og antifeministiske.
-
kl. 09.14
Gardell: - Det har vunnet innpass i parlamenter flere steder i Europa.
-
kl. 09.14
Gardell: - Disse miljøene har ligget i "langkok" de siste 20 årene. Dette kan beskrives som en ny ekstremhøyre.
-
kl. 09.14
Gardell: - Jeg ber om unnskyldning for at det ikke blir så animert. Jeg synes dette er for alvorlig for det.
-
kl. 09.13
Gardell: - Mitt bidrag er naturligvis ikke å forsvare Anders Behring Breivik, men forsøke å diskutere hvordan idétradisjonene har oppstått, og hvordan de har kokt sammen til det kontrajihadistiske miljøet.
-
kl. 09.13
Breivik ser ned i bordet mens Gardell forteller om sitt mandat.
-
kl. 09.12
Gardell: - Mitt oppdrag er å komme med bakgrunnskunnskap om det politiske miljøet som Anders Behring Breivik har hentet inspirasjon fra.
-
kl. 09.12
Arntzen bryter inn og ber Gardell klargjøre mandatet sitt.
-
kl. 09.12
Gardell: - Jeg håper også at min svensk er forståelig. Jeg har forstått at man i Norge forstår svensk bedre enn man i Sverige forstår norsk. Men sier jeg noe dere ikke forstår, må dere stoppe meg.
-
kl. 09.11
Gardell: - Takk for det. Som professor er man vant til å stå og prate halvannen time, og så kommer spørsmålene. Det er en liten yrkesskade.
-
kl. 09.11
Lippestad: - Du har gjort klar en presentasjon. Du kan gå gjennom den først.
-
kl. 09.11
Gardell: - Jeg har også gjort en studie av islamofobi og den arabiske våren. Boken "Bin Laden i våre hjerter" handler om torturens tilbakekomst, om Den arabiske våren og om islamofobi.
-
kl. 09.10
Gardell: - Jeg gjorde også en studie om torturens tilbakekomst, om at tortur igjen er blitt et redskap.
-
kl. 09.09
Gardell forteller at han har gitt ut 7-8 bøker, blant annet om nasjonalistisk motstandsbevegelse i USA.
-
kl. 09.09
Lippestad: - Du har også gitt ut noen bøker, kan du si litt om dem?
-
kl. 09.09
Gardell: - 22. juli-saken forandret alvoret i historien. Jeg har fått så mye materiale, så det kan bli ytterligere en studie.
-
kl. 09.09
Gardell sier han allerede hadde startet på studiet av kontrajihadistiske miljøer i fjor sommer, før 22. juli.
-
kl. 09.08
Presentasjonen som vises på skjermen i sal 250 heter ”Anders Behring Breiviks politiska hemvist og motivbild”.
-
kl. 09.08
Gardell har også studert antiislamske strømninger.
-
kl. 09.08
Gardell: - Jeg har også gjort feltstudier av "Det tyske broderskapet", som på folkemunne kalles "The Order". Gruppen har inspirert flere, blant andre Anders Behring Breivik.
-
kl. 09.07
Gardell: - Blant mine seneste studier inngår den islamofobiske, eller antiislamske ideen.
-
kl. 09.07
Gardell forteller om flere studier, blant annet feltarbeid med kontakt med bevæpnede miljøer i USA.
-
kl. 09.06
Retten får se en presentasjon på storskjermen mens Gardell forklarer seg.
-
kl. 09.06
Gardell: - Jeg har bedrevet en lang rekke prosjekter, og jeg har kombinert arkivstudier med intervjuer og deltakende observasjon.
-
kl. 09.05
Gardell: - Jeg er religionshistoriker. Mitt interessefelt er spenningsfeltet mellom religion og politikk.
-
kl. 09.05
Lippestad ber Gardell fortelle om sin fagbakgrunn.
-
kl. 09.05
Geir Lippestad starter utspørringen.
-
kl. 09.05
Forsvarerne Grøn og Jordet deler ut noen dokumenter til rettsaktørene.
-
kl. 09.04
Lippestad: - Det er nå Mattias Gardell, så er det er Nikolai Brandal. Etter lunsj er det tiltaltes tilleggsforklaring.
-
kl. 09.04
Arntzen: - Er det noen ytterligere endringer i dagens program?
-
kl. 09.04
Gardell er professor i religionshistorie ved Uppsala universitet i Sverige.
-
kl. 09.03
Mattias Gardell presenterer seg, og forsikrer at han vil utføre sitt verv som sakkyndig etter beste evne.
-
kl. 09.03
Arntzen: - Da har vi fått på plass et privatengasjert sakkyndig vitne.
-
kl. 09.02
Dommer Arntzen: - Retten er satt.
-
kl. 09.02
Dommerne kommer inn i salen.
-
kl. 09.02
Første vitne, Mattias Gardell, står og venter ved vitneboksen.
-
kl. 08.59
Anders Behring Breivik føres inn i salen. Han smiler til forsvarerne sine, og blir stående og prate med Lippestad.
-
kl. 08.58
Aktor Holden hjelper Lippestad med å rette på slipset.
-
kl. 08.58
Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra kommer inn med hver sin bunke papirer.
-
kl. 08.57
Aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh er på plass i salen, sammen med bistandsadvokatene.
-
kl. 08.54
Salen begynner å fylles opp. Rettspsykiaterne er på plass, men få av advokatene.
Rettssaken - dag 30
Publisert
Artikkelen er flere år gammel.
Publisert