Hopp til innhold

Undersøker ikke rundt 7000 epostadresser

SAL 250 (NRK.no) Politiet innrømmer at de ikke vet hvem som står bak svært mange av epostadressene som Breivik ville sende sitt manifest til.

ABB_gutterom_BRUK

SENDTE UT MANIFEST: Fra gutterommet i morens leilighet på Skøyen sendte Breivik ut sine skrifter. Ikke alle epostene kom fram, og langt fra alle er undersøkt av politiet.

Fredag den 22. juli i fjor like før Breivik skulle sprenge bomben i Regjeringskvartalet forsøkte han å sende skriftene sine til rundt 8000 epostadresser.

– Den første eposten gikk ut på et tidspunkt litt over klokka 14, den dagen forteller hovedetterforskeren Kenneth Wilberg i politiets 22. juli-etterforskning.

Politiet har beslaglagt datamaskinen til Breivik.

Gjennomgangen av datamaskinen viser at han forsøkte å sende ut ideologien sin i flere runder og ulike eposter. Den første eposten gikk ut klokken 14.09, og den siste ble forsøkt sendt klokken 14.42.

Gjennomgangen av datamaskinen har gitt politiet rundt 8000 epostadresser, men hovedetterforskeren innrømmer i retten at svært mange av disse adressene ikke er undersøkt av politiet.

Politioverbetjent Kenneth Wilberg i vitneboksen i Oslo tingrett

HOVEDETTERFORSKER: Politioverbetjent Kenneth Wilberg i Oslo-politiet forklarte generelt hva politiet har undersøkt i etterforskningen av 22. juli-angrepene.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Ettergår dere alle epostadressene, spurte aktor Svein Holden i retten.

– Svaret er nei, det gjør vi ikke, var det klare og tydelige svaret fra etterforsker Kenneth Wilberg.

Han forklarte at politiets analysearbeid ikke har pekt på at noen av disse adressene skulle være spesielt interessante, og at å lete blant alle sammen ville være en veldig vanskelig oppgave.

– Vi har nå avhørt rundt 2000 personer knyttet til Utøya og bomben i Oslo.
Hvis vi skal avhøre alle disse 8000 som er knyttet til epostadresser vil det være som å lete etter nåla blant 8000 nåler, sa Wilberg i retten.

Forsvarerne ville likevel ikke slå seg helt til ro med dette.

– Er det mellom 7000 og 8000 epostadresser som man ikke vet hvem er, spurte derfor forsvarer Geir Lippestad.

– Ja det er riktig, svarte etterforskeren.

Telenors spamfilter ødela for Breivik

I retten kom det også fram hvordan Breivik bare hadde klart å sende ut skriftene sine til en brøkdel av de menneske han ønsket å nå.

Totalt ønsket den terrortiltalte å sende manifestet sitt til rundt 8000 personer, men bare rundt 1000 personer mottok faktisk eposten.

– På grunn av et spam-filter hos Telenor er det kun mulig å sende ut 1000 eposter i døgnet. Så rundt 7000 eposter ble stoppet, fortalte Kennth Wilberg fra politets 22. juli-etterforskning.

Dermed var det mange som aldri fikk det over 1500 sider lange dokumentet fra Breivik.

Politiet har valgt å kategorisere rundt tusen av de som Breivik ville sende eposten til. Av disse kunne etterforskeren fortelle om:

  • 392 gikk til media
  • 219 til stortingspolitikere
  • 90 til politiske partier i Norge
  • 22 venner eller bekjente
  • 8 familiemedlemmer

– Det jeg kan si om kompendiet, er at tiltalte ville sende det til 8109. Det ble sendt til 1002, mens 954 mottok det, sier Wilberg.

NRK kjenner identiteten til mange av disse som faktisk mottok eposten.

Mange mottok eposten med Breiviks ideologiske tekster uten å selv ha bedt om det. NRKs gjennomgang av personenes aktivitet på sosiale medier viser likevel at listen ikke var tilfeldig sammensatt.

Les mer: Linjene i nettverket

Mange av personene som fikk eposten fra Breivik uttrykker åpent høyreekstreme holdninger på sine Facebook-profiler, eller de støtter organisasjoner som English Defence League og British National Party.

NRK har også besøkt og intervjuet en av personene som fikk manifestet i Belgia. Han fortalte at han deler mange av Breiviks synspunkter på islam.

Politietterforskere terrrorsaken

MANGE ETTERFORSKERE: To av mange etterforskere som sitter i 10. etasje på politihuset på Grønland og jobber med terrorsaken. Lenge var de 150 politifolk som jobbet med saken.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Forsvarerne har også tidligere i rettssaken fokusert på Breiviks bruk av epost. Da tiltalte selv forklarte seg i retten spurte de om det, og han kunne fortelle at han hadde hatt rundt 30 epostadresser, og at politiet hadde oversikt over langt fra alle disse.

Breivik sa også i retten at han var overrasket over at politiet ikke hadde oversikt over epostadressene hans - og at én av epostkontaktene han sendte manifestet til kan knyttes til det han påstår er et nettverkt ved navn Knights Templar.

I retten onsdag trakk forsvarerne igjen fram mulige epostkontoer som politiet ikke har undersøkt. De ville vite om en konkret eposttjeneste som den terrortiltalte selv har skrevet mye om i sine skrifter.

– Har politiet skrevet en henvendelse til Hushmail for å få informasjon om hans kontoer der, spurte forsvarer Tord Jordet.

– Ikke som jeg vet om, svarte hovedetterforsker Kennth Wilberg.

Etterforskeren fortsatte så å forklare at eposttjenesten Hushmail er et kryptert system, og at politiet derfor ikke har prioritert å undersøke det nærmere. En henvendelse til leverandøren ville ikke gi politiet noen nyttig informasjon fordi alt ville være uleselig så lenge man ikke hadde den hemmelige nøkkelen for å åpne den krypterte informasjonen.

Video 5395d7e2-9033-482d-bb12-c7d031df3d5a.jpg

FORSVARER: – Det er viktig å få klarhet i om Knights Templar eksisterer, sier forsvarer Vibeke Hein Bæra til NRK.

– Sikre på at det ikke er medvirkere

Selv om politiet ikke har kartlagt alt rundt Breiviks nettbruk føler de seg sikre på at han ikke har hatt noen samarbeidspartnere.

– Vi føler oss sikre på den konklusjonen som vi har lagt fram. Det er ingenting som tyder på at tiltalte har hatt medvirkere, hverken fysisk eller psykisk, kunne hovedetterforsker Kenneth Wilberg fortelle retten.

Dette blir bekreftet av Alf Nissen fra Kripos som vitnet etter Wilberg.

Nissen er operativ kriminalanalytiker og har vært med i etterforskningen av denne saken siden 24. juli i fjor.

Les også: Slik jobber 22. juli-etterforskerne

Han forteller at politiet har gjennomgått alle elektroniske spor for å se om det er noen grunn til å tro at Breivik har jobbet sammen med en annen, medsammensvoren.

– Politiet har ingen grunn til å tro at det er tilfelle, sier Nissen.

Han sier at politiet for eksempel har gjennomgått alle Breiviks kvitteringer for innkjøp, trafikk på mobiltelefonen og bompengeplasseringer.

– Vi har undersøkt om det skulle vise seg at Breivik har handlet mat på Rena en ettermiddag samtidig som bilen hans passerer bomringen i Oslo. Noe slikt ville tyde på en samarneidspartner som kjørte og lånte bilen hans. Dette har vært en hovedmetode for å evdekke en eventuell medvirker, men vi har ikke funnet noen slike spor, sier han.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.