18-åringen fra Svalbard er helt blind på det ene øyet og mangler flere fingre etter at han ble skutt fem ganger på Utøya 22. juli.

– For meg var det ikke noe alternativ å dø. Jeg skjønte ikke hvor skadet jeg faktisk var, sa Hanssen da han vitnet i Oslo tingrett tirsdag.

Hanssen var ved godt mot da han fortalte om de forferdelige scenene som utspant seg ved Kjærlighetsstien.

– Jeg snur meg, men uten at jeg kan huske at jeg ser tiltalte. Plutselig kjenner jeg at det piper noe helt sinnsykt inne i øret. Jeg havnet i vannet, og tror at det siste skuddet er i hodet, sier han.

Les også: Lyset og livet er tilbake for Viljar Hanssen

Kjente på hjernen

Han forteller at han var bevisst hele tiden.

– Det var en helt ny type smerte. Ikke vondt, men veldig ubehagelig. Jeg ser mot fingrene mine, og ser at de henger i litt hud. Jeg merker at jeg ikke ser på det ene øyet, og at noe er veldig galt der, sier Hanssen.

Han ble skutt i hodet, armen, hånden, skulderen og låret mens han søkte tilflukt på en berghylle nedenfor stien.

– Jeg klarte ikke å finne øyet mitt, jeg kjenner noe mykt. Jeg skjønner at jeg kjenner hjernen min, og slutter med det ganske fort, sier han.

Mens han lå der, prøvde Hanssen så godt han kunne å holde seg våken. Han forteller at han forsøkte å berolige en annen gutt, som i ettertid viste seg å være død.

Hadde med seg lillebroren

Hanssen forteller at han hadde med seg sin 14 år gamle lillebror på Utøya. Han lå og sov i teltet tidligere på dagen, og Hanssen ble enig med foreldrene om å vente med å vekke ham for å fortelle om terrorangrepet i Regjeringskvartalet.

Hanssen dro på et informasjonsmøte i hovedbygget. Så vekket han broren, og dro til gikk til teltleiren til Troms AUF.

– Der oppe gikk tiden fort. Vi står der i regnet når vi hører noen smell, og jeg tenker at dette her var jævlig dårlig timet. Så kommer det flere og flere skudd. Lillebroren min får panikkanfall fort, sier han.

Hanssen måtte holde igjen broren til de fikk beskjed om å løpe. Da tok han broren i armen og løp mot Kjærlighetsstien.

– Mens vi spinger så ringer broren min til pappa, men han klarer ikke å si så mye. Jeg blir litt sur, for jeg vil ikke at de skal bli bekymret. Jeg tar telefonen og sier: «Ja, noen skyter på oss, men det skal gå bra, jeg skal redde alle,» sier han.

Gjemte seg på berghylle

Hanssen sier han valgte bevisst å ikke snu seg for å se hvem som skjøt etter dem. Han og broren fant en berghylle de kunne gjemme seg på.

– Etter hvert som det kom flere, måtte vi gi plass til flere på berghyllen. Smellene kommer nærmere og nærmere, til slutt kommer de kjempenært, sier han.

Hanssen sier han så en jente som falt ned fjellskrenten.

– Smellene kommer nærmere og nærmere, og om jeg hoppet ned eller ble skutt ned, husker jeg ikke. Jeg husker ikke rekkefølgen på skuddene, men husker at jeg blir truffet av flere skudd, sier han.

– Jeg prøver å rope til lillebroren min at han skal komme seg bort. Jeg tror jeg sparket borti ham så han skulle komme seg bort, både for at han ikke skulle se hva som skjedde med meg, og for at han skulle komme seg vekk fra skuddlinjen, sier han.

Les også: – Barnebarna skal få vite hvorfor jeg mistet fingrene

Ser ikke Breivik

Broren svømte avgårde, slik han fikk beskjed om.

– Det verste var at jeg ikke visste hvor han var, men jeg prøvde å avlede meg selv. Jeg tenkte på ting som gjør meg glad i hverdagen, jenter og snøscooter, for eksempel, sier han.

Hanssen forteller at han «bablet» mens han ble fraktet i sikkerhet.

– Det siste jeg husker, er at jeg spurte om de hadde sett en liten, rødhåret gutt, altså min lillebror. De svarer nei. Etter det husker jeg ikke mer, selv om jeg var bevisst hele veien, sier han.

Broren overlevde, og ble aldri skutt.

I tiden etterpå lå Hanssen flere dager i koma. I retten fortalte han hvordan han ble skutt i låret, og skulderen ble pulverisert. Han viste frem hånden sin, der han har mistet flere fingre.

– Jeg er helt blind på det ene øyet. Det er jo praktisk, jeg ser ikke bort dit, sa Hanssen og pekte mot Breivik og hans forsvarere.

NRK møtte Hanssen på Sunnaas sykehus i september, da han fikk besøk av Jonas Gahr Støre.