– Han fortsetter bare å skyte. Etter at han var ferdig med pumpehuset forsikret han seg om at de i vannet var skutt. I det han hevet geværet smilte han. Han fyrte av. Jeg kjente at den ene kulen gikk gjennom skulderen min og at den andre gikk gjennom genseren min, forteller 17-åringen i Oslo tingrett.

– Jeg holdt på å drukne i mitt eget blod mens jeg så ham henrette nesten alle bak pumpehuset, forteller Johansen.

Dag 23: Les rettsreferat fra onsdag 23. mai

14 drept

Hun er blant de siste vitnene fra Utøya, og en av få som overlevde Breiviks drapstokt ved pumpehuset på Utøya 22. juli 2011.

14 unge ble drept her, tre ble hardt skadd. En av dem var Andrine.

17-åringen forteller at hun overlevde fordi en venn stilte seg foran kulene som var ment for henne.

– I det han skulle fyre av de neste skuddene hoppet Henrik Rasmussen fram. Han ofrer livet sitt for meg. Han tok i mot skuddene som var beregnet på meg, sier Andrine Johansen stille i rettssal 250.

– De etterlatte kjenner igjen sønnen via vitnets beskrivelser. Dette var typisk Henrik, sier Rasmussens familie via sin bistandsadvokat Siv Hallgren til NTB.

Minnetavle: Til minne om ofrene 22.juli

Gjemmestedet

Da skytingen på Utøya begynte var Andrine Johansen på et informasjonsmøte om bomben i Oslo i Kafébygget.

Sammen med flere andre flyktet hun gjennom skogen i retning pumpehuset.

– Ettersom pumpehuset var det siste stedet folk ble drept, var vi klar over at mange var drept på øya, forteller hun til aktor Inga Bejer Engh.

Les også: Vitne (18) kalte Breivik for dust

Breivik: – Jeg er politimann

Hun beskriver hvordan hun og flere andre forsøkte å roe hverandre ned ved å gi hverandre tips om hvordan de skulle håndtere situasjonen videre.

Så kommer Breivik.

– Det gikk litt tid og vi hører rasling i gresset. Så kommer tiltalte og stiller seg bredbeint på toppen. Han spør først: «Har dere sett ham», så sier han: «Jeg er politimann, det er en redningsbåt på andre siden av øya her», sier Johansen.

Hun forteller at flere av ungdommene valgte å komme fram.

– Så er det en som roper: «Kan du bevise det?». Da merker vi at tiltalte, som har vært rolig, blir mer frustrert og begynner å fyre av de første skuddene.

Det første skuddet traff en stein bare ti centimeter fra hodet til Johansen. Hun sto et stykke unna pumpehuset, og hoppet i vannet.

Kort tid etterpå blir hun truffet av et skudd i skulderen.

– Jeg kastet meg i vannet og ble vitne til at en på land ble drept. Plutselig kjente jeg et lufttrykk, forteller hun.

Johansen hadde på seg en stor hvit genser som blåste seg opp i vannet.

– Jeg holdt på å drukne i mitt eget blod mens jeg så ham henrette nesten alle bak pumpehuset. Jeg så at mange spilte døde.

Hun forteller hvordan Breivik systematisk gikk nærmere ofrene og skjøt igjen for å forsikre seg om at alle var døde.

– Jeg ser at han setter geværet ti centimeter fra hodet hans og fyrer av, forteller Andrine om drapet på en av guttene.

Ylva (15): – Jeg bærer arrene mine med verdighet

– Forferdelig stillhet

Mens hun fortsatt ligger i vannet registrerer 17-åringen at Breivik fortsetter å skyte mot vannet.

– Jeg var ute av stand til å forstå det som skjedde. Jeg ble liggende å tenke over alt mulig rart. Jeg skjønte at alle rundt meg var døde, og trodde egentlig at jeg var død selv. Jeg så at alle rundt meg lå og duppet i vannet med hodet ned, sier hun.

I likhet med flere tidligere vitner syns Johansen hun hørte Breivik juble.

– Han utrykker glede ved å si «hohoho» eller «hahaha». Så beveger han seg bort, og da er det en forferdelig stillhet. Jeg skjønte at alle var døde og at jeg ville komme til å dø selv, Jeg begynte å tenke på ting som frustrerte meg for å holde meg ved bevissthet.

17-åringen begynte også å planlegge sin egen begravelse.

– Jeg tenkte på at jeg ville ha en hvit kiste, og ikke svart. Jeg vurderte om jeg skulle skrive «hvit» på genseren min med mitt eget blod for at de skulle skjønne at jeg ville ha en hvit kiste.

Trodde vennen var i live

Da det begynte å nærme seg båter fra landsiden, kom Johansen seg opp på land. Hun krabbet tilbake til pumpehuset. Her fikk hun øye på kameraten som lå livløs på bakken.

Før skytingen avtalte ungdommene å spille døde dersom gjerningsmannen kom mot dem.

– Jeg trodde han var i live. Jeg sa at han skulle slutte å spille død, sier Johansen gråtkvalt.

Det er høylydt gråt og snufsing fra tilhørerbenken når Oslo-jenta forteller hvordan det var å se sine venner døde.

Andrine Johansen var det siste av i alt fem vitner i tingretten onsdag. Torsdag fortsetter vitnemålene fra Utøya. Adrian Pracon er det siste Utøya-vitnet. Han forklarer seg fredag.