Hopp til innhold

– Seier for høyreekstreme hvis han kjennes utilregnelig

Det vil være en seier for høyreekstreme miljøer dersom Breivik kjennes utilregnelig, mener rådgiver i Antirasistisk Senter. – Fullstendig uviktig for oss, sier leder i SIAN, Arne Tumyr.

Vibeke Hein Bæra snakker til Breivik i retten (16. april 2012)

Terrortiltalte Anders Behring Breivik med sin forsvarer Vibeke Hein Bære i Oslo tingrett mandag 16. april. Spørsmålet om tilregnelighet kommer til å bli et sentralt tema i rettssaken.

Foto: Odd Andersen / Afp

Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge

Shoaib Sultan er rådgiver i Antirasistisk senter.

Foto: Paal A. Svendsen / NRK

De høyekstreme miljøene brukte den første sakkyndigrapporten aktivt for å distansere seg fra Anders Behring Breivik. Det mener Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk Senter.

– Det var en merkbar bruk av den rapporten, hvor man på en måte frikjente seg selv. Når rapporten viste at han var gal, så viste det at det han gjorde ikke hadde noe med dem å gjøre, sier Sultan.

Han mener at høyreekstreme miljøer brukte rapporten som bevis på at alle som hadde knyttet Breivik tett til disse, tok feil.

– Nå som man ser en sannsynlighet for at han blir erkjent tilregnelig, har man begynt å si at dette ikke er så viktig. Det er på mange måter naturlig, sier Sultan.

Tirsdag starter Anders Behring Breivik sin forklaring i tingretten. NRK.no følger saken her.

– Fokuset vekk fra «høyreekstreme»

Etter at den første sakkyndiggrapporten konkluderte med at Breivik var utilregnelig, la organisasjonen SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) ut en artikkel på sine nettsider, med tittelen «Nå går fokuset vekk fra de "høyreekstreme"».

I artikkelen, som er publisert 30. november 2011, heter det blant annet:

«I går ble vi fortalt at de tok feil – de venstreekstreme, de politisk korrekte journalistene som jager i flokk – og alle andre som etter 22. juli gikk til et massivt angrep mot ”de antiislamske miljøene”.»

Etter at de andre sakkyndige konkluderte med tilregnelig, mener Sultan å ha registrert at det ble stille fra høyresiden.

Arne Tumyr

Leder for SIAN Norge, Arne Tumyr, sier til NRK at Breivik har satt arbeidet til hans organiasjon flere tiår tilbake.

Foto: NRK

– Fullstendig uviktig for oss

Leder for SIAN, Arne Tumyr, sier til NRK.no at han mener konklusjonen av den første rettssakkyndige rapporten nå er «fullstendig uviktig».

– Man vet ikke nå hvilken rapport retten kommer til å legge til grunn. Vi tok standpunkt når det gjaldt den første rapporten, fordi vi mente at bare en gal mann kunne ha gjort noe slikt, sier Tumyr, som også er kalt inn som vitne i terrorsaken.

Han sier at SIAN vil ta det til etterretning dersom Breivik til syvende og sist blir erklært tilregnelig, og mener Breivik fortsatt vil oppfattes som« gal av folk flest», selv om han ikke er strafferettslig tilregnelig.

Tumyr mener Breiviks handlinger har gjort SIANs antiislamske arbeid vanskeligere, og kaller Sultans argumenter «usaklige».

– Det å bekjempe islam med ordets kraft, argumenter og ånd, er noe helt annet enn terrorhandlinger. Ved hjelp av sin massakre satte Breivik vårt arbeid tilbake flere tiår, fordi det å jobbe imot islam nå blir ansett for å være usmakelig, sier Tumyr til NRK.no.

– Hans galskap vil være åpenbar uansett, og vi forholder til den rettskraftige dommen når det gjelder strafferettslig tilregnelighet, ikke de foreløpige rapportene, sier Tumyr.

– Likheter ideologisk

Sultan mener det er viktig å presisere at det ikke ligger en rettslig skyld blant noen andre enn Breivik i de høyreekstreme miljøene i Norge.

– Likevel er det et klima som er skapt gjennom en økning i hatsk retorikk, og den mener jeg de er skyldige i å ha bidratt til. Deretter kan man diskutere i hvor stor grad det hatske klimaet har påvirket Anders Behring Breivik, sier Sultan, og legger til:

– Men det at de har vært med på å piske opp den stemningen, det mener jeg er helt opplagt.

Han mener det finnes flere likheter mellom ideologien blant SIAN og andre høyreekstreme i Norge, og det Anders Behring Breivik mener.

– Alle muslimer er et-eller-annet i kraft av å være muslim. Det kan være at man er ond, man lyver, eller noe annet. I tillegg tror man på en konspirasjon, der muslimene står bak. Man har også en hatsk retorikk mot makthavere som har opptrådt som forrædere mot nasjonen.

– Forskjellen ligger selvfølgelig i handlingene, men retorikken er svært lik, sier Sultan.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.