Hopp til innhold

Breivik: – Jeg hadde brutt sammen mentalt hvis jeg fjerner de skjoldene jeg har

SAL 250 (NRK.NO): Anders Behring Breivik hevder han ikke hadde klart å leve videre dersom han skulle forsøkt å begripe lidelsen han har påført andre.

Anders Behring Breivik

Terorrtiltalte Anders Behring Breivik forteller at han har dehumanisert dem han anser som legitime mål.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Jeg kan ikke forsøke å begripe den lidelsen jeg har forårsaket. Hvis jeg skal gjøre det hadde jeg ikke klart å sitte her i dag eller leve etter 22. juli, sier massedrapsmannen til retten.

– Jeg vet hva jeg har gjort, og hva jeg har forårsaket. Men jeg kommer ikke til å forsøke å ta det innover meg, for det tror jeg ikke et menneske kan klare.

Fredag forstatte utspørringen av Breivik i sal 250. Etter først å ha svart på spørsmål fra forsvarer Vibeke Hein Bæra fikk Breivik spørsmål fra bistansadavokatene.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen ber Anders Behring Breivik se rundt seg i rettssalen, se bort fra journalistene og fortelle hvem han ser da.

Han sitter i vitneboksen med ryggen til tilhørerne. Han snur seg ikke, men svarer umiddelbart.

– Jeg ser hovedsakelig pårørende og fornærmede som jeg har ødelagt livene til og skapt ufattelig smerte for, svarer Breivik.

– Ikke interesse av å ta det innover meg

Larsen ber ham fortelle hva han tenker om det.

– Jeg kan ikke påstå at jeg kan begripe den lidelsen jeg har forårsaket, svarer Breivik.

Larsen presser han til å forsøke å forstå, men Breivik nekter. Hver gang han snakker om hvorfor og hvordan han drepte 77 mennesker den 22. juli i fjor, bruker han et teknisk og distansert språk, blottet for følelser.

– Jeg ville bryte sammen mentalt hvis jeg fjerner de mentale skjoldene som jeg har satt opp, svarer Breivik.

– I går så vi flere her i salen som brøt sammen og gikk ut. Er det noe problem om du bryter sammen, lurer Larsen.

Breivik vil ikke svare direkte på det spørsmålet, og sier at han ikke har interesse av å forsøke å ta det innover seg.

Han begynner i stedet å snakke om kjønnsroller, og sier det er normalt at menn ikke viser følelser.

– 22. juli handler ikke om de pårørende eller meg, det handler om Norges fremtid og Europas fremtid, legger den terrortiltalte til.

Anders Behring Breivik famlet etter ord da bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen foreholdt ham at mange mener terroraksjonen hans var «feig».

– Hvis den ikke skulle være feig, burde jeg kanskje ringt og utfordret det norske militæret til duell ved Mjøsa. Så ville de møtt med 20 bombefly og tanks mot meg med rifle. Det ville vært den ærbare måten å gjøre det på, sier han til slutt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utenfor Oslo tinghus under 22. juli-rettssaken

Noen har uttrykt sin støtte til ofrene utenfor Oslo tinghus mens rettssaken mot Anders Behring Breivik pågår innenfor dørene.

Foto: SCANPIX NORWAY / Reuters

Vil beskytte seg selv

Anders Behring Breivik har flere ganger i dag hevdet at han må «av-emosjonalisere» seg selv og bruke et teknisk språk for å klare å fortelle om planleggingen og gjennomføringen av 22.juli.

– Det handler om grusomme handlinger, barbariske handlinger. Jeg kan ikke en gang begynne å begripe hvordan det oppleves for andre å høre om det, sier Breivik i retten fredag.

I går fortalte Breivik hvorfor han angrep Regjeringskvartalet og Utøya.

Uten anger beskrev han hvordan han gikk fram. Med stor iver forklarte han i detalj hva slags våpen og eksplosiver han brukte da han tok livet av 77 mennesker.

Da retten ble satt fredag morgen ville forsvarer Vibeke Hein Bæra vite om han har forståelse for at mange reagerte sterkt på hans forklaring.

Anders Behring Breivik

Terrortiltalte Anders Behring Breivik sier han vet hva han har gjort, og hva han har forårsaket.

Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN / Afp

– Absolutt, svarer Breivik og begynner straks å snakke om seg selv og hvordan det har vært for ham.

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre denne rettssaken eller avhørene med mindre jeg konsekvent hadde prøvd å distansere meg fra det, «av-emosjonalisere» meg og bruke et teknisk språk. Hadde jeg prøvd å bruke et mer normalt språk, tror jeg ikke hadde klart å fortelle om det i det hele tatt.

Breivik er nølende når han får flere spørsmål om hva han mener med et teknisk språk.

– Det er på mange måter en beskyttelsesmekanisme. Hvis man i det hele tatt skal være i stand til å gjennomføre en så barbarisk og blodig aksjon, må man bearbeide psyken sin i mange år.

– Har dehumanisert dem jeg anser som legitime mål

Breivik trekker frem at han er blitt fremstilt som et monster etter å ha drept 77 mennesker 22. juli.

Han avviser at han er ond, men sier han har brukt mye tid på å «dehumanisere» dem han ser på som «legitime mål».

Igjen bruker Breivik et egenkomponert, teknisk uttrykk for å beskrive hvordan ungdommer på en fredelig, politisk sommerleir ble til «legitime mål» i hans hode.

Breivik kaller prosessen «av-emosjonalisering», og hevder han begynte å tenke på den måten i 2006.

Breivik hevder at han har brukt en japansk meditasjonsteknikk for å klare å stenge følelsene sine ute. Han referer ofte til bushido, som er navnet på moralkodeksen og livsstilen som gjaldt for de japanske samuraiene. På norsk kan ordet kan oversettes med «krigerens vei».

– Jeg har drevet en dehumaniseringsstrategi overfor dem jeg anser som legitime mål for å komme i stand til å drepe noen, sier Breivik.

Anders Behring Breivik drepte 8 mennesker i Regjeringskvartalet, og 69 mennesker på Utøya. 32 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år.

Forsvarer Bæra vil vite om Breivik kan nevne eksempler på at han har følt sorg.

Han forteller da at han gråt i en begravelse til en venns slektning, og sier dette viser at han under «normale omstendigheter» er en empatisk person.

Dommeren: Det er lov å forlate salen

Torsdag ble planleggingen av terroraksjonen 22. juli 2011 og hendelsene i regjeringskvartalet gjennomgått i retten. Fredag er det hendelsene på Utøya som er tema for utspørringen av Anders Behring Breivik.

Allerede torsdag ble det mange detaljer rundt terrorangrepet, og det ble sterke inntrykk for mange. Breivik forklarte seg da blant annet om sine planer på Utøya og gjennomføringen av bomben i regjeringskvartalet.

Flere av de pårørende og bistandsadvokatene brast i gråt da retten måtte ta en pause etter Breiviks forklaring om Utøya-planene.

Da retten ble satt fredag, gjorde dommer Wenche Elizabeth Arntzen tilhørerne i salen oppmerksomme på at det er tillatt å forlate rettssalen også utenom pausene.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video c7f546cd-d4d6-4c9b-b7b8-62f763ae9a67.jpg

Christin Bjelland i Støttegruppa for 22. juli sier køene i dag er lengre enn tidligere. Hun oppfordrer folk til å gå ut av salen hvis det blir for tøft.

Kaller skolen «en indoktrineringsleir»

Etter å ha fortalt retten hvordan han forholder seg til de brutale angrepene 22. juli, fortsetter Breivik, som han også gjorde i går, å fremholde at det er media og myndighetene som har fremprovosert angrepene.

Han forteller om sin forakt for det norske skolesystemet.

– Skolen fungerer nesten som en indoktrineringsleir, mener Breivik.

– Man bruker pedagogiske sanger, som «Barn av regnbuen», som er skrevet av Lillebjørn Nilsen, som er en selverklært marxist. Han er et godt eksempel på en marxist som infiltrerer kultursektoren. Han lager musikk som brukes til å hjernevaske skolebarn, hevder den terrortiltalte.

Han har enda flere eksempler på det han mener er marxisme i skolen.

– Man skal plutselig få gutter til å begynne strikke, hekle og lage mat, og jenter til å ha sløyd. Man følger marxistiske idealer, som er å fjerne tradisjonelle rollemønstre, fortsetter han.

Den terrortiltalte sier han begynte å miste troen på den norske demokratiet da han var 15 år.

– Da lærte jeg at alt jeg hadde lært på skolen og lest i aviser, ikke stemte med det virkelighetsbildet jeg så i Norge og utlandet. Jeg opparbeidet en stor mistillitt til etablissementet, spesielt media.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.