Kledd i hvit t-skjorte med Norsk Folkehjelps emblem på brystet, tok Kleppen plass i vitneboksen i rettssal 250 i Oslo tinghus i dag.

Kleppen hadde vært førstehjelpsvakt på AUFs sommerleir på Utøya flere år.

Det har gått nesten ti måneder siden han tok «MS Thorbjørn» over til Utøya ved 17-tiden 22. juli. Om bord var også Anders Behring Breivik.

Kleppen reagerte litt på at Breivik, utkledd som politimann, ikke hadde vanlige stoffmerker på skuldrene, men plastikkmerker, men tenkte ikke så mye på det.

– Ropte at vi skulle barrikadere dører og vinduer

Da «MS Thorbjørn» la til ved Utøya og Breivik ba om hjelp til å frakte utstyret sitt opp til hovedhuset, ba Kleppen Monica Bøsei, daglig leder på Utøya, om å få slippe, siden han hadde så mye utstyr selv.

Han gikk derfor til Norsk Folkehjelps leir i stedet. Bøsei ble ett av Breiviks første offer.

– Jeg stod mellom behandlingsteltet og mannskapsteltet vårt. Da hører jeg de første skuddene, fortalte Kleppen retten i dag.

Han tenkte med det samme at dette hadde en sammenheng med båtturen over til Utøya. Men Kleppen trodde først det var en øvelse der det ble brukt kinaputter.

– Dette var en dårlig øvelse. Snodig, tenkte jeg.

Like etter hørte han noen rope at en jente var skadet . Han fikk hjulpet henne inn i Skolestua, der flere av hans kolleger fra Norsk Folkehjelp og AUF-ere befant seg.

– Jeg kommer inn og vrir om låsen. Jeg ropte til de andre fra Norsk Folkehjelp at vi skulle barrikadere dører og vinduer. Ungdommene tok tak i madrasser og bord før jeg visste ordet av det, og vi slo av lyset.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det sto «mamma» på displayet

Utenfor hørte Kleppen skyting. Så ble det et lite opphold. Han tittet ut. Da så han en person komme rolig mot Skolestua.

– Jeg tenkte at ungdommer ikke hadde kommet i så rolig tempo. Da skjønte jeg at det var han som kom, sa Kleppen.

Han varslet de andre i Skolestua. Like etter hørte de Breivik ta i dørhåndtaket. Etter noen sekunder smalt det to ganger gjennom døra.

– Jeg gjemte meg i kroken med flere rundt meg. Jeg tenkte: «Hva kan jeg bruke om han kommer mot meg?» Jeg tenkte jeg kunne bruke brannslukkingsapparatet som slagvåpen, og bordplaten som skjold.

Plutselig ringte en telefon.

– Jeg vet ikke hvem den tilhørte, men tenker at den må skrus av fordi den laget lyd. Jeg tok den opp. På displayet sto det «mamma», sa Kleppen lavmælt.

– Hver gang det var lyd der inne, begynte folk å hyperventilere.

– Reaksjonene var sterkere når telefonene ringte, enn når vi hørte skudd, sier han.

Han prøvde å få oversikt over hvor mange som var i Skolestua og i hvilke rom, for å kunne informere politiet når de kom. Han ga beskjed til noen om at de måtte klargjøre dusjen i Skolestua, slik at den kunne brukes som toalett.

– Vi la håndklær på gulvet i dusjen som ungdommene kunne tisse på for å lage minst mulig lyd.

– Jeg ville ha angrepet ham

Kleppen og kollegene hjalp skadede ungdommer i Skolestua, og de maktet å stenge gjerningsmannen ute.

47 mennesker reddet livet i Skolestua.

I retten tirsdag gjorde Kleppen det klart at han ville gjort alt han kunne for å stoppe Breivik dersom han hadde forsøkt å ta seg inn i Skolestua.

– Jeg må forsvare oss og fly på ham, tenkte jeg. Jeg følte jeg måtte gjøre alt i min makt for å forhindre at han drepte flere, om det så hadde ført til at jeg ble drept. Jeg skjønte at jeg antakeligvis måtte forsøke å drepe ham dersom han skulle stoppes.

– Så dersom Breivik hadde kommet inn den døren, hadde han møtt deg med brannslukkingsapparat som våpen, og et bord som skjold?, lurte forsvarer Geir Lippestad.

– Ja, det hadde han nok.