Hopp til innhold

– Ondskap er ikke galskap

SAL 250 (NRK.no) Ondskapen finnes, og man skal vokte seg vel for å sykeliggjøre den. Slik argumenterer filosof Einar Øverenget for at Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Einar Øverenget

ONDSKAP: Filosof Einar Øverenget vitnet i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik tirsdag.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Man skal passe seg veldig for å diagnostisere politisk ekstremisme. Det tror jeg er farlig, sa Øverenget under sitt vitnemål.

Mener Breivik handlet rasjonelt

Filosofen, som har jobbet mye med spørsmål rundt ondskap og frihet, var den siste som entret vitneboksen i rettssal 250 i Oslo tinghus tirsdag.

I motsetning til dagens andre vitner, som Arne Tumyr i Stopp islamiseringen av Norge og nynazisten Tore Tvedt, argumenterte ikke Øverenget for et bestemt politisk syn.

Han var kalt inn av Anders Behring Breiviks forsvarere for å få fram at massedrapsmannen ikke er utilregnelig – slik den første sakkyndigrapporten hevder.

– Det er vanskelig å tenke seg at en person som har gjort det, ikke skal kunne holdes juridisk ansvarlig, sa Øverenget om de taktiske valgene Breivik gjorde på Utøya.

Filosofen trekker fram at Breivik var villig til å overgi seg da politiet kom, og at han handlet rasjonelt da han forberedte terroraksjonene.

– Totalitære ideologier gir rom for ondskapen

Høsten 2001 kom Øverenget med boka «Hannah Arendt», der han blant annet diskuterer statsviterens syn på ondskap og totalitære ideologier.

– Hun var opptatt av å ikke demonisere ondskapen, og hun var opptatt av det personlige ansvar, sier Øverenget.

I retten tirsdag sa han at totalitære ideologier gir rom for det han kaller selektiv empati.

Som eksempel trakk han fram legene i Nazi-Tyskland som utførte grusomme eksperimenter på dagtid, og skrev «pludrete kjærligetsbrev» når arbeidsdagen var over.

Slik kan mennesker som er kjærlige mot sine nærmeste, utføre avskylige handlinger mot mennesker ideologien klassifiserer som fienden.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Video 2185c1cb-22ff-4f72-b12c-704b511dbf1a.jpg

- Det var ikke politiet som ønsket at ungdommene skulle drikke og sloss igjen

– Selvbestemmelse skiller oss fra dyrene

Hovedpoenget til Øverenget er at det er svært dramatisk å hevde at et menneske er utilregnelig.

– Du hevder at en grunnleggende menneskelig egenart ikke er tilstede.

Øverenget understreker at evnen til å fatte egne beslutninger og styre egne impulser skiller mennesket fra dyrene.

– Vi appellerer til menneskets selvbestemmelse. Det ligger som en forutsetning for mange av de verdiene vi er opptatte av.

Les alle sakene fra rettsdag 31 her.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.