Flere av polittjenestemennene som var sentrale i aksjonen mot Utøya den 22. juli vitner fredag i sal 250 i Oslo tinghus.
Direkte: Følg politiets forklaring her
Retten skal få høre om arbeidet politiet satte i gang for å stoppe Breivik, og om selve pågripelsen ute på øya som ble gjort i samarbeid mellom beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt.
Politiet har i ettertid måttet tåle mye kritikk for at det tok lang tid før politiet klarte å stoppe skytemassakren Breivik gjennomførte på Utøya.
Det merkes i interessen fra etterlatte og berørte kan de koordinerende bistandsadvokatene fortelle.
– Nå har vi fått meldt inn så utrolig mye spørsmål som etterlatte og berørte ønsker at vi skal stille til politivitnene i retten. Det er klart fra spørsmålene at det i dag vil bli tema hva som egentlig skjedde i Utvika den dagen, sier koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NRK.
Hun mottar spørsmål fra andre bistandsadvokater over hele landet slik at hun kan stille dem til de som vitner i sal 250 i Oslo tingrett.
– Mange føler det har vært vanskelig å få svar
Selv om politiet har hatt mange pressekonferanser, og media har dekket politiaksjonen mot Utøya og politiet selv har hatt en stor intern evaluering føler ikke de berørte at de har fått nok svar.
Bistandsadvokaten forteller at mange derfor håper de kan få svar når politifolkene snakker under ed i rettssalen
– Folk ser på dette som sin eneste mulighet til å få noen svar. For når en person står i vitneboksen er han pliktig til å svare, og hittil er det mange som føler det har vært vanskelig å få svar, sier Mette Yvonne Larsen.
Da den interne evalueringen i politiet ble lagt fram i mars sa politidirektør Øystein Mæland at det var tungt å vite at menneskeliv kunne vært spart om politiet hadde pågrepet Breivik før, og beklaget til de etterlatte.
– Jeg beklager på vegne av politiet at vi ikke lyktes med å pågripe gjerningsmannen tidligere. Hvert minutt var ett minutt for mye. Det er tungt å vite at liv kunne vært spart hvis gjerningsmannen hadde vært pågrepet før, sa Mæland.
Les også: Politidirektøren beklaget et Breivik ikke ble pågrepet før
Politiet har likevel fastholdt at de gjorde alt de kunne, og at hovedproblemet var mangel på båter. Til Stortinget har de blant annet fortalt at de ikke ventet på flere mannskaper fra Oslo, men rett og slett ikke kunne komme seg over til Utøya fordi det ikke var båter.
– Politet hadde tilgang til båt
Tilgang til båter kan også fort bli et tema i retten i dag.
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen forteller at etterlatte og berørte lurer på mye rundt den sene responstiden til politiet.
Hva slags type spørsmål er det?
– Berørte lurer på hvilke valg som ble tatt og hvorfor responstiden var så lang, sier Larsen.
Hun forteller at de sivile som frivillig risikerte sine egne liv for å redde ungdommer som la på svøm fra øya også har veldig mange spørsmål.
– Særlig er det mye spørsmål fra båtfolket som mener at politiet hadde tilbud om båt lenge før de faktisk dro over, sier den koordinerende bistandsadvokaten.
Ikke nødvendigvis viktig for rettssaken
Rettssaken har som hovedoppgave å legge fram alle nødvendige forhold for at retten skal kunne ta stilling til om Anders Behring Breivik er skyldig i det han er tiltalt for, og ta stilling til hvilken reaksjon han skal få som et resultat av det.
Derfor mener flere at det ikke nødvendigvis er rett sted å stille spørsmål om politiaksjonen.
Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra opplyser overfor NRK at de derfor ikke vil fokusere på hva politiet gjorde og ikke gjorde.
– For oss blir det viktigst å stille spørsmål til politivitnene om hvordan Breivik oppførte seg da de pågrep ham og like etterpå, og ikke om politiets handlemåte i forbindelse med Utøya, sier Bæra.
Bistandsadvokaten ser også denne problemstillingen.
– Vi har opprinnelig tenkt at det egentlig ikke har så mye med straffesaken og det som må tas opp i retten for at Breivik skal bli dømt, sier Mette Yvonne Larsen.
Hun understreker likevel de etterlatte har en unik mulighet til å få svar fra politifolk som må svare på grunn av vitneplikten og kravet til å svare og snakke sant.