Professor fra Politihøgskolen i Oslo, Tore Bjørgo, vitnet torsdag som aktoratets sakkyndig på Anders Behring Breiviks høyreekstreme ideologi. Terroreksperten tok for seg flere deler av kompendiet, og satte Breiviks meninger inn i en større sammenheng.

– Breivik sa i retten at tanken var å framprovosere en heksejakt på kulturkonservative for å øke polariseringen. Det vil igjen øke radikaliseringen i samfunnet. Dette er en oppskrift på fiasko. Jeg kjenner ikke til noen som har lykkes i å komme til revolusjon gjennom denne strategien, sier Bjørgo.

Han har blant annet forsket på voldelig ekstremisme og terrorisme, terroristiske strategier og rasjonalitet.

Han sier Breivik beveger seg i et kjent terreng.

– Da jeg leste kompendiet, på natta den 23. juli, så tenkte jeg at dette var et grusomt dokument. Dette vil fremstå som merkelig fremmed og rart for de fleste, men for meg var det et velkjent landskap. Det var ganske forståelig og gjenkjennelig, sier Bjørgo.

– Lyktes med noe

Et av målene til Breivik var å få spredd sitt budskap og har lyktes han langt på vei, mener Bjørgo.

– Her fikk han en spredning han nok heller ikke hadde fått en slik aksjon. De fleste planlagte terroraksjoner mislykkes fordi de blir avverget av politi eller sikkerhetstjeneste, og fordi de har mangelfull operativ kompetanse, sier professoren.

Bjørgo sier, og innrømmer samtidig at det er litt flåsete, at det er mange glade amatører på dette feltet. Sier Breivik er «en over gjennomsnittet kompetent terrorist.»

– De fleste planlagte terroraksjoner mislykkes fordi de blir avverget av politi eller sikkerhetstjeneste, og fordi de har mangelfull operativ kompetanse. Breivik unngikk begge disse feilene fordi han hadde sterk sikkerhetsbevissthet, og derfor unngikk å bli oppdaget. Han beregnet risiko og konkluderte med at det var sikrest å gjøre det på egenhånd, sier professoren

- Ikke rart at han var redd for å bli overvåket

Tore Bjørgo har vært svært kritisk til rapporten fra de to rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. De to konkluderte med at den tiltalte var utilregnelig. I rettsalen gjentok han kritikken. Han reagerte blant annet på at det manglet en alternativ hypotese i rapporten.

– Man utelukker referanserammene. For meg som samfunnsforsker er det en tvilsom måte å skulle forstå et menneske på. I tillegg manglet de kulturkompetanse om det høyreekstreme miljøet, sier han.

Professoren synes blant annet ikke det er det minste rart at Breivik var redd for å bli overvåket da han planla terrorangrepet.

– Når man bedømte at Breivik trodde at han var under overvåking, ble det tolket som uttrykk for paranoide vrangforestillinger. Etter mitt syn var det realitetsorientert.

Bjørgo kritiserte også at psykiaterne tolket at tiltalte hadde vrangforestillinger da han snakket om borgerkrig i Europa. Han sier det er en vanlig virkelighetsoppfatning blant høyreekstreme.

Fascisme

Etter Bjørgo vitnet journalist Øyvind Strømmen, forfatter av flere bøker om europeisk høyreekstremisme. Han betegner Breiviks politiske syn som en slags fascisme og påpeker at han er helt på linje med seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland som vitnet tidligere torsdag.

Strømmen kaller det Breivik presenterer i kompendiet sitt for en klipp-og-lim-ideologi. Han sier han har fulgt forklaringene tidligere på dagen, han påpeker at selv om Breivik tilbakeviser at han bruker begrepet ”rase”, så bruker han begrepet ”stamme” og at han i sitt manifest snakker om konservativ motstand mot raseblanding. Der er ordet "race-mixing" brukt.

Tidligere sa seniorforsker ved Holocaustsenteret, Emberland, at han mente Breivik hadde et verdensbilde som i faglig forstand kan kalles fascistisk. Også han har vært kritisk til de første sakkyndiges manglende kunnskap om det høyreekstreme miljøet på internett.

Sammenlignet med SS

I sitt vitnemål sammenlignet Emberland Breiviks syn på seg selv og hvordan en SS-soldat så på seg selv under nazismen.

– Det er vesentlig dette med villigheten til å gjøre barbariske men nødvendige handlinger, slik Breivik kaller det. En perfekt og selvoppofrende ridder i rasens tjeneste, dermed også fritatt for ansvar som enkeltindivid. Man ofrer seg selv og moralen for et nasjonalistisk Utopia, sa seniorforskeren.

Emberland understrekte at Breiviks ideologi verken passer inn i Mussolinis eller Hitlers ideologi.

– Når han distanserer seg fra nasjonalsosialismen er det en pragmatisk tilnærming, fordi den er« badet i blod» som han selv sier det. Dette er en slags moderne variant, en nye versjon av fascismen, mente Emberland.

Se intervju med Terje Emberland her: