– Jeg har tidvis kjent hat og sinne. For å si det folksomt, har jeg tenkt at jeg ønsker at han kan brenne langsomt langt inne i det innerste helvete. Det er ikke korrekt å si, men jeg skammer meg ikke, det er en del av den menneskelige natur å ha de følelsene, sa Østbø da han vitnet i dag.
Østbø mistet kona 22. juli. Hun ble drept av terrorbomben i Regjeringskvartalet da hun gikk forbi.
Tove Åshill Knutsen ble drept av bomben i Regjeringskvartalet.
De to hadde planlagt å spise blåskjell sammen den kvelden, og Østbø forteller at han ikke visste noe som helst før i 20.30-tiden den kvelden, da det kom en prest på døra.
– Da skjønte jeg hva som hadde skjedd. Jeg rundt og informerte alle som måtte ha beskjed. Så langt som jeg orket den dagen, sier Østbø.
Selve reaksjonen kom først et par måneder etterpå, sier han.
– Det var jo uvirkelig. Det var som en boble. Dagene var fylt med ting som måtte gjøres. Du var i sjokk og utenfor deg selv, sier Østbø.
Les også:
– Overveldende
Østbø forteller om en enorm støtte i ettertid, men uventet mye oppmerksomhet.
– Oppmerksomheten ble så mye mer overveldende for oss enn for ofre i andre ulykker. De er sannsynligvis mye mer ensomme i sin sorg. Vi fikk mye støtte. Det var i media, støtteerklæringer, symbolhandlinger med blomster og så videre. På en måte er det som alle som var drept, at det var representanter for oss alle, sier han.
Han sier også at støttegruppene har hjulpet ham med å takle sinnet og frustrasjonen etter 22. juli.
– Den kollektive sorgen i Norge er så korrekt. Vi skal ha roser i hendene, og gjerne palmeblader også. Men vi må tørre å si at vi er sinte, sier han.
Østbø mener alle var tilfeldige ofre, og påpeker at ingen av dem som mistet livet var navngitte personer for Anders Behring Breivik.
– Skal jeg være helt personlig, synes jeg kanskje at kjernen i denne saken er blitt litt tåkelagt de siste ukene. 77 usykldige mennesker er drept, et utall mennesker er skadet, sier han.
Han har fulgt med på saken i mediene i ettertid, og var til stede da retten gikk gjennom bombeangrepet i Regjeringskvartalet.
– Det er selvfølgelig tunge stunder, av og til er det svart, men det har vært viktig å ta livet tilbake. Det er det bare jeg som kan gjøre, sier Østbø.
Les også:
– Det var levende mennesker
Han forteller imidlertid at han ikke likte å følge med på gjennomgangen av de drepte.
– Jeg ble litt skuffet da hvert offer ble omtalt. For meg ble det bare et kasus. De ble bare klinisk beskrevet med skader. Det man snakker om, det var levende mennesker. Man fikk det særlig i relieff da de skadde vitnet. Da ble kontrasten så stor, sier han.
Se: NRKs minnetavle
Bistandsadvokat Siv Hallgren gikk selv gjennom de drepte fra Regjeringskvartalet, og leste opp minneordet om Tove Åshill Knutsen. Hun ville gjerne høre mer om henne.
– Hun var en man måtte bli glad i. Hun var morsom og glad, aldri ondskapsfull. Hun var veldig opptatt av mennesket og levende ting, som blomster. Så når vi skulle på hytta, måtte vi alltid sette av ekstra tid, så hun kunne plukke blomster, forteller Østbø.
Østbø forteller at hun hadde kjøpt ingredienser til maten dagen før, og at de tok en flaske vin selv om det var midt i uka.
– Jeg var litt streng på det. Det hadde vært trist hvis jeg hadde sagt nei, sier han.
VIDEO: Forsvarer Geir Lippestad sier det er viktig å høre hvordan de etterlatte ble berørt av terrorangrepet.
