Hopp til innhold

– Det finnes ingen grenser for menneskelig ondskap

SAL 250 (NRK.no): Psykiatriprofessor Einar Kringlen avviser at Breivik er unik. Han ser heller likheter mellom terroristen og jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Einar Kringlen

- IKKE PSYKOTISK: Professor Einar Kringlen, institutt for klinisk medisin, Universitetet avviser at Anders Behring Breivik lider av paranoid schizofreni og psykoser.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Breivik er ingen gåte. Vel, i så fall har det vært mange gåter opp gjennom historien, slo Kringlen fast da han vitnet i Oslo tingrett mandag.

Nestoren i psykiatri malte et bilde av den tiltalte i 22. juli-straffesaken som en narsissist med dype dyssosiale trekk.

– Han har et grandiost selvbilde, med konstant behov for beundring, hevdet professoren, som har vært brukt som sakkyndig ekspert i mange rettssaker.

Kringlen mener tiltalte verken lider av paranoid schizofreni eller psykose, og vurderer ham som strafferettslig tilregnelig.

Ifølge vitnet kan ikke en schizofren spille normal over lengre tid, og i en slik ekstrem situasjon som Breivik har møtt i retten.

Menneskelig ondskap, ikke sykdom

Ifølge vitnet skjedde ikke angrepet 22. juli over natta.

– Breivik utførte ikke plutselig et terrorangrep. Det var et uhyggelig tankemønster som modnet over flere år, fortsatte Kringlen.

Han trakk direkte paralleller til Holocaust og nazistenes masseutryddelse.

– Det var ikke bare Hitler som var ansvarlig for drapet på seks millioner jøder og sigøynere. Han har et overordnet mål, og for å hindre dette er alt tillatt. Også drap på unge mennesker, forklarte professoren i psykiatri.

Professoren kritiserer samfunnet for å ha en tendens til å skulle forklare alt ut fra sykdom, men påpeker at ondskap ikke alltid er betinget av sykdom.

– De mange som deltok, var ikke gale i psykiatrisk forstand.

Breivik foretrakk ikke en mine da hans handlinger ble sammelignet med Hitlers jødeutryddelser.

– Det er tydeligvis ingen grenser for menneskelig ondskap, konkluderte professoren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anders Behring Breivik

INGEN REAKSJON: Breivik fortrakk ikke en mine da hans handlinger ble sammelignet med Hitlers jødeutryddelser. Her sitter han sammen med sine forsvarere, Geir Lippestad (t.v.) og Vibeke Hein Bæra (t.h.).

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Gjorde helomvending

I januar i år gikk Kringlen ut offentlig og støttet konklusjonen til det første sakkyndigparet, Synne Sørheim og Torgeir Husby om at Breivik kunne være paranoid schizofren, men i april gjorde professor en helomvending.

– Det som talte imot var den nitidige planleggingen over tid, sier han.

I retten mandag avviste nestoren i psykiatri fullstendig at Breivik lider av paranoid psykose og schizofreni. Til det mener Kringlen at 22. juli var for godt planlagt. Det tyder på en gjerningsmann med god impulskontroll.

Det avgjørende for professorens meningsendring var at han fikk muligheten til å se Breivik snakke i retten i april. Det viste en tilpasningsdyktig tiltalt, som svarte sammenhengende og forståelig på spørsmålene han ble stilt.

– Jeg fulgte forhandlingene som andre, gjennom avisene. Men i april fikk jeg anledning til å følge rettssaken direkte, og fikk et helt annet inntrykk. Jeg følte at den første rapporten ikke hadde tatt høyde for den politiske ideologien, og landet litt for lett på konklusjonen, sa Kringlen.

Han konkluderer med at tiltaltes fremstilling av det hemmelige ridder-nettverket ikke er et uttrykk for psykose, men ekstrem ideologi.

Støtter Tørrissen og Aspaas

Ifølge Kringlen er det mange ting som taler mot schizofreni-diagnosen, som ble forespeilet i den første sakkyndigrapporten. Professoren har desto mer sansen for konklusjonen til det andre sakkyndigparet, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, om at Breivik lider av narsisissme og dysosial personlighetsforstryrrelse.

– Jeg forstår ikke hva Den rettsmedisinske kommisjon har å utsette på denne erklæringen. Rapporten fra Aspaas og Tørrissen er meget solid, velskrevet og velbegrunnet, sa Kringlen i retten mandag.

Han la også til at de i sin rapport diskuterte om gjerningsmannen har Aspergers syndrom, men utelukket dette, og med «god grunn», ifølge dagens vitne.

Fredag gikk professor Ulrik Malt langt i å diagnostisere Breivik med Aspergers syndrom, noe tiltalte følte var en krenkelse.

Rettpsykiatere i retten - Breivik-saken

UENIGE: Synne Sørheim og Torgeir Husby (t.v.) har fått mye kritikk for den første sakkyndigrapporten, som konkluderte med at Breivik var utilregnelig.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.