Like før klokken to fredag, ba aktor Inga Bejer Engh Breivik fortelle om 22. juli, og drapene på Utøya.

– Breivik, da skal vi gå over til Utøya. Jeg vil at du skal sette deg tilbake til 22. juli, og ved hjelp av dine egne ord forklare deg om det som skjedde, sa statsadvokaten.

Så begynner Breivik å fortelle. Først kommer han med en advarsel mot sine egne ord.

– Jeg anbefaler alle som ikke trenger å høre på om ikke å gjøre det. Det kommer til å bli grusomme skildringer, sier 33-åringen.

Direkte: Følg det som skjer i rettssalen

Pårørende trøster hverandre

Noen få forlater salen, men de fleste velger å bli sittende.

Det blir etter hvert tydelig at Breivik forklarer seg kronologisk. Han begynner med minuttene da han parkerte på kaien ved fergeleiet.

33-åringen snakker rolig og behersket om hvordan han lurte AUF-erne på landsiden til å tro at han var en politimann som skulle informere dem om eksplosjonen i Oslo.

Han overtalte dem til å tilkalle fergen MS Thorbjørn slik at han kunne ta seg over til øya.

– På overfarten husker jeg at jeg så kapteinen og en annen person i styrhuset. Jeg husker at kapteinen kom ned og hilste på. Vi snakket litt, men jeg husker ikke om hva, forteller Breivik .

Mens han snakker holder flere pårørende rundt hverandre.

Stemmer i hodet

Den sivilkledde politimannen Trond Berntsen og Monica Bøsei, kjent som «Mor Utøya», var Breiviks første offer. Bøsei var med på overfarten fra Utvika. Uvitende forteller hun Breivik at det allerede er en politimann på øya, men at han ikke har våpen.

– Jeg begynte å avhøre henne og spurte om han hadde politimyndighet, og om han var bevæpnet. Jeg sa til henne at hun burde kalle sammen vaktlaget slik at de var samlet når jeg kom frem. Jeg tenkte at jeg måtte eliminere dem, at de hadde en hagle eller rifle der i et eller annet hus, sier Breivik.

Da han kom til øya oppfattet han Berntsen som en trussel fordi han stilte så mange spørsmål.

– Jeg tenkte at det er nå eller aldri. Enten må jeg la meg selv bli pågrepet eller gjennomføre det jeg har planlagt.

Han hevder videre at hele kroppen strittet mot.

– Det var 100 stemmer i hodet mitt som sa «ikke gjør det, ikke gjør det», sier Breivik i rettssalen.

110 dødlige skudd

Men Breivik hørte ikke på stemmene i hodet. I stedet bestemte han seg for å gjennomføre massakren som tok livet av 69 mennesker.

– Jeg hadde en kule klar i pistolen. Det var fem personer bak meg, som jeg visste kunne overbemanne meg. Da jeg gikk mot hovedhuset tok jeg fram pistolen og tenkte «nå eller aldri». Jeg husker at da jeg løftet våpenet - det må ha tatt lang tid - sa Monica: «Du må ikke peke den mot ham». Like etter at hun sa det, hevet jeg våpenet og trakk av.

Breivik skjøt. Først Berntsen og deretter Bøsei, som forsøkte å flykte.

Fra den terrortiltalte gikk i land på Utøya klokken 17.15 22. juli i fjor, til han ble arrestert én time og 20 minutter senere, hadde han avfyrt minst 110 dødelige skudd.

Massakren i Kafébygget

Etter at han tok livet av sine to første ofre, gikk Breivik mot Kafébygget der flere livredde AUF-ere oppholdt seg.

– Da jeg kom inn i hovedrommet, så jeg et piano på høyresiden. Jeg snudde meg mot høyre. Der sto en gruppe AUF-ere. Jeg begynte å fyre løs og skyter fire-fem personer, sier Breivik fra vitneboksen.

• Les også: Aktor spilte av nødsamtale fra Utøya

Han forteller at folk var paralyserte og ikke klarte å rømme. Noen dukket ned i fosterstilling, andre skrek.

Breivik sammenligner det han opplevde i Kafébygget med det han har sett i TV-serier, men konkluderer med at noe slikt aldri har vært vist på TV.

Etter en stund gikk han tom for ammunisjon og måtte lade om.

– Jeg lader om og skyter, om og om igjen. Jeg skyter oppfølgingsskudd mens de ligger på bakken.

Breivik kaller det «å ta oppfølgingsskudd» når han går bort til ofrene som han har skutt og skyter ett ekstra skudd for å forsikre seg om at de er døde.

- Det ble veldig stille i rommet, sier Breivik.

Av tiltalen går det fram at 57 av de drepte på Utøya ble skutt i hodet.

Beskriver skrikene

Han fortsetter drapsferden. Han går ut av Kafébygget og kommer ut ved Teltplassen.

– På andre siden av Teltplassen står det en gruppe med AUF-ere. De hadde sikkert flyktet fra Kafébygget, sier Breivik.

Han forteller hvordan de skriker når de ser han drepe et menneske.

– Jeg stopper ikke, jeg fortsetter bare å gå. Så ser jeg at de som står der på andre siden, skriker. Jeg skifter fra glocken til riflen og gjør meg klar til å skyte. Da fyrer jeg løs mot alle sammen. De var kanskje 50 meter borte.

– Dere skal dø i dag

I retten i går forklarte Breivik at han ville å bruke sjøen som et «masseødeleggelsesvåpen». Planen var at ungdommene skulle bli så redde at de kastet seg i vannet og druknet.

– Da måtte jeg bruke psykologiske våpen. Det ene jeg hadde planlagt, var å bruke en svær svastika (hakekors, journ. anm) på brystet.

Aktor Engh bryter inn og lurer på hva en svastika er.

– Det er symbolet til nasjonalsosialisme. Jeg anså det som et effektivt psykologisk våpen dersom de trodde det var en nasjonalsosialist som gikk rundt og skjøt dem. Men det ville gitt helt feil signaler. Hadde jeg omkommet der ute, hadde folk trodd jeg var nasjonalsosialist, sier Breivik.

– Jeg ville også bruke psykologiske rop for å skaffe mer frykt. Så på teltplassen ropte jeg i hvert fall et par ganger: «Dere skal dø i dag, marxister!».

Bruker huskelapp

Aktor Inga Bejer Engh stiller nesten ingen spørsmål når Breivik forteller hvordan han gikk fram for å drepe så mange som mulig.

Breivik sier flere ganger at han ikke husker detaljer fra Utøya, og unnskylder seg med at det er lenge siden.

• KART: Slik beveget gjerningsmannen seg på Utøya

Men han forklarer likevel nøye om hvordan han henrettet person etter person.

De enste gangene det kan virke som han stopper opp, er når han forteller om de første drapene.

Han nøler også litt når han snakker om da han selv følte seg truet på øya.

Foran seg på bordet har Breivik en huskelapp. Det kan se ut som han stryker ut punkter der etter hvert som han forklarer seg. Han har også et kart over Utøya, og mens han snakker beveger han pennen over kartet.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Breivik trodde han skulle dø

Underveis kommer det fram at han hele tiden var redd for at noen skulle overmanne ham.

Breivik sier at han trodde han hadde maks 30 minutter på seg før han kom til å bli skutt av Delta. Tidligere i uka har aktoratet spilt av telefonsamtalen der Breivik ringer 112.

I retten fredag forteller han at han på et tidspunkt gikk inn i kiosken på Kafébygget.

Her ringer han til politiet for første gang.

– Jeg ser at det ligger en mobil på gulvet – og tenkte at nå har jeg egentlig fullført oppdraget mitt. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde skremt hundrevis på vannet.

Drepte 14 ved Pumpehuset

Han forteller at han tar opp mobilen. Målet er å overgi seg.

– Jeg tenker at nå ringer jeg politiet og sier at jeg overgir meg. Da er det opptatt. Jeg prøver en gang til, men får opptatt igjen. Så kommer jeg endelig gjennom, og det er den samtalen vi har hørt avspilt.

Breivik forteller at han klart og tydelig ba politiet om å koble ham til Delta, men da han ikke fikk svar fra Delta tenkte han at skjebnen fikk avgjøre.

Han forteller i retten at han fortsatte mot Bolsjevika og fortsatte å skyte.

Mellom Bolsjevika og Pumpehuset forsøkte han å avlede ungdommer som gjemte seg ved å si: «– Har dere sett terroristen?».

–Jeg sa også at det var en båt, sier Breivik.

Da ungdommene kom mot ham fortsatte han å skyte.

– Jeg skjøt dem i hodet.

I alt ble 14 mennesker drept ved Pumpehuset.

I retten i dag forteller Breivik hva han tenkte da han så seg rundt i området.

– Ved Pumpehuset så jeg effekten av det jeg hadde gjort. Det var grusomt.