Rettssaken mot den terrortiltalte starter opp igjen torsdag etter to dagers pause. Nå er det Utøya som er temaet under rettssaken. Simen Brænden Mortensen er første vitne ut.
Fredag 22. juli var han vakt for AUF på landsiden ved Utøya.
– Jeg er litt spent, og så gruer jeg meg litt. Det blir veldig spesielt å være i samme rom som gjerningsmannen igjen, med tanke på det jeg vet hva han har gjort. Jeg er spent på hvordan jeg kommer til å reagere, men jeg føler at jeg har god kontroll på den historien jeg skal fortelle, sier Mortensen.
- Alt om terrorrettssaken på NRK.no/227
Hilste på Breivik
Da Anders Behring Breivik kom kjørende til kaien i Utvika om ettermiddagen 22. juli hadde Mortensen akkurat fått vite om bombeangrepet i Oslo. I det bilen passerte Mortensen, så han at sjåføren hadde svart genser med et politiemblem på seg.
Mortensen gikk bort til sjåføren og presenterte seg. Han fikk blant annet se Breiviks legitimasjon som han hadde rundt halsen, og så ikke noe som tydet på at det var falskt.
– Han fortalte meg at han kom fra politiet i Oslo, og han skulle på Utøya for å sikre øya. Det var, ifølge ham, en rutine etter terrorangrep, og at det var en rekke andre politibetjenter som gjorde dette andre steder.
Undret seg over terror-opplysning
Mortensen stusset litt over opplysningene han fikk fra Behring Breivik, fordi ingen hadde foreløpig bekreftet at det var et terrorangrep som hadde skjedd i Oslo.
– Det var litt spesielt at han kunne ha den myndigheten til å si noe sånt, men hele situasjonen var så spesiell at jeg avfeide det ganske raskt, forteller Mortensen, som tilkalte båten som da er på Utøya.
Han fikk svar tilbake at båten skal komme. Etter en stund kommer båten. I mellomtiden hadde Behring Breivik vært baki bilen sin, og funnet fram et gevær med kikkertsikte. Da båten kommer går han om bord sammen med flere andre.
– Båten dro over, og etter noen minutter hørte vi tre skudd. Jeg hørte umiddelbart at det var skudd. Jeg trodde at han testet våpenet, men hvorfor i alle dager skulle han gjøre det, tenkte jeg, sier Mortensen.
- 22. juli-kommisjon gransker «MS Thorbjørn»
- Møtte terroristen da han kom i land
- Mistet sin beste venn på Utøya
– Fikk panikk
Det ble stille igjen, men plutselig hørte de flere skuddsalver. Mortensen og de som sto sammen med ham så mot øya, uten å kunne se hva som skjedde.
– Vi fikk panikk, og begynte å rope til hverandre «Hva skjer?». Noen fikk telefonkontakt med noen på øya, og fikk beskjed om at politimannen som kom skyter folk. Vi fikk beskjed om å ringe politi og ambulanse.
Etter hvert oppdager de at overfartsbåten er på vei tilbake igjen. De ble redd for at også de ville bli angrepet, og Mortensen forteller at de reiste til politistasjonen i Sandvika.
– Det var også en ganske utrygg situasjon, for vi visste ikke hva som skjedde. Var det et reelt statskupp der politiet og militæret var innblandet, eller var det en mann det hadde klikket for?
Hadde skyldfølelse
Men i dag vet Mortensen svaret, og han har lurt på hva som kunne ha skjedd, dersom han hadde forsøkt å stoppe Breivik ved kaia.
– Det gikk en del tanker gjennom hodet mitt i ettertid om at jeg kunne ha blitt skutt sjøl. Jeg har hørt ham si at han var veldig usikker på hvordan han ville reagere hvis jeg hadde vært mer kritisk enn jeg var.
Han har slitt med skyldfølelse etter det som skjedde.
– I starten hadde jeg en del skyldfølelse fordi jeg var den som tilkalte båten, og på en måte gå ham klarsignal om å reise over. Det har jeg i ettertid fått hjelp til å takle. Jeg må tenke mer rasjonelt. Jeg må ha fokus på en ting, og det er at det er en mann som har skyld her, og det er kun ham.
SE VIDEO: Slik har Mortensen forberedt seg til sitt vitnemål:
Glad han skal vitne
Tiden etter 22. juli har vært preget av mye usikkerhet for Mortensen. Han har hatt mye sorg og savn, og mange søvnløse netter.
– Jeg er på vei tilbake, men jeg tror at jeg må bli ferdig med denne rettssaken før jeg kan slippe helt taket.
Sjøl om han er veldig spent før han skal vitne i dag, så er han glad han står på vitnelista.
– For min egen del så er det godt å få bidra til at han blir dømt. Det er jeg veldig glad for at jeg får muligheten til.