Han mener Helsedirektoratet kan ha skapt urealistiske forventninger om oppfølging blant folk flest.

– Vi merker en forventning og den samsvarer ikke helt med vår måte og tenke og jobbe på. Og der blir noen selvfølgelig skuffet, og ikke fornøyd, sier han.

70 personer fra Troms, Finnmark og Svalbard var på Utøya 22. juli.

Åtte måneder etter er det 160 personer, over dobbelt så mange, som er rammede av hendelsene i de to nordligste fylkene, viser en kartlegging gjort i hver enkelt kommune.

• Les også: – Utøya-ofre går foran i psykologkøen
• Les også: Utøya-offer ba om psykologhjelp – ble satt i kø

– Det høres kynisk ut

Men antallet mennesker som ønsker hjelp etter hendelsene er langt høyere enn det, forteller Jensenius.

– Folk har forhåpninger om at det er noen fra det offentlige som er nærværende, som kan spørre de og hjelpe og oppsøke de, hjelpe de gjennom sorgprosessen.

– Men skal ikke dere gjøre det da?

– Det mener vi ikke. Det kan høres litt kynisk ut, men det er en normal og naturlig prosess, som folk flest klarer selv.

• Les også: Utøya-ungdommer dropper ut av skolen

Flere ønsker hjelp

De 160 som av kommunene anses som "rammede" får alle hjelp, hvis de ønsker det.

Likevel opplever Jensenius, som leder kriseteamet i Vadsø, skuffede og frustrerte henvendelser fra folk som mener at også de burde fått besøk og fått hjelp med sitt.

– Helsedirektoratet har noen anbefalinger og tanker om hvordan oppfølgingen bør være over hele landet og i alle kommuner. Det er vel og bra at det er gode råd og anbefalinger. Men det skaper noen forventninger hos folk flest, som blir litt urealistiske. Folk flest vet ikke helt hva som er vår målgruppe, hvordan vi avgrenser oss, og hvor mye mulighet vi har til å følge opp, sier han.

Mandag mente Jakob Inge Kristoffersen ved Senter for krisepsykologi i Bergen at kriseteamene på mindre steder ofte har lite erfaring med krisehåndtering.

• Les også: Utøya-politi følges opp i to år

Rammede og berørte etter 22. juli

Med rammede og berørte etter terroraksjonene 22. juli, menes ungdommer som var på Utøya og deres familier, og etterlatte etter bomben i regjeringskvartalet.

Det forteller Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet:

– Vi har allerede i det vi har sendt ut gjennom fylkesmennene sagt noe om hvem vi anser som rammede og berørte, men det kan jo være at hendelsene har ført til at andre som ikke var så nær familiene eller de rammede som har vært i hendelsene, får behov for hjelp av ulike årsaker, sier hun.

• Les også: Sørgende besøkte Utøya

Må selv kontakte fastlege

Øvrig familie, venner eller andre som trenger hjelp etter hendelsene 22. juli, må selv ta kontakt med fastlegen dersom de trenger det, sier Vera Meyer hos fylkesmannen i Finnmark. Også hun har fått henvendelser fra folk som savner oppfølging:

– Det er flere som opplever seg som rammet, men som ikke har fått oppfølging. Jeg har tatt kontakt med kommunene og kontaktpersoner.

Men psykologspesialist og leder av kriseteamet i Vadsø, Jens Jensenius mener det kan være skummelt, dersom mange blir sittende bak lukket dør og vente på hjelp.

– Det blir jo en ekstra belastning selvfølgelig. Hvis man håper og tror at man skal få hjelp, og så får man det ikke så er det selvfølgelig en belastning. Før 22. juli var det litt mer naturlig å tenke at ting skjer, og familie og venner stiller opp og støtter hverandre. Jeg håper det fortsatt er naturlig. Men med det omfang og etterspill som Utøya spesielt har hatt, har det blitt litt annerledes. kanskje folk føler litt større maktesløshet og litt større håp om at gode hjelpere kan hjelpe mer enn tilfellet er, sier han.

Oppfordringen fra både helsedirektorat, fylkesmann og psykologspesialisten er å ta kontakt selv.

– Vi prøver å sikre helsehjelp til de som trenger det. Men sorgprosessen kan vi ikke følge i lang tid. Det er en del normale men vonde prosesser, og det er det her naturlige nettverket som er den beste hjelpen, sier psykologspesialisten.

• Les også: Bekymret over oppfølging etter Utøya-tragedien