For nesten fire uker siden ba den rettsmedisinske kommisjon om en tilleggserklæring til rapporten fra psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas.

• BAKGRUNN: Ny rapport slår fast at Breivik er tilregnelig
• Les også: – Krevende med forskjellige konklusjoner

Ifølge kommisjonen har ikke Tørrissen og Aspaas tatt nok forbehold om at Anders Behring Breivik kan ha tilpasset forklaringen og oppførselen sin slik at han framstår som tilregnelig.

Kort sagt – kommisjonen mente psykiaterne ikke har tatt høyde for at de er lurt.

Derfor ble de to sakkyndige bedt om å lage en tilleggserklæring.

Denne tilleggserklærinegen er nå vurdert av Den rettsmediniske kommisjon, viser et brev til Oslo tingrett i dag.

«Den rettsmedisinske kommisjon tar den rettspsykiatriske tilleggserklæringen til etterrettning», skriver de i et brev til retten.

– Dette betyr at de forholder seg til det de to sakkyndige har svart, og ikke har noen større innvendinger mot det. Dette gjelder også konklusjonen om at Breivik var tilregnelig. Dermed står den ved lag, sier rettspsykiater Kjersti Narud til NRK.

Samtidig har Den rettsmedisinske kommisjonen fortsatt spørsmål – og de ber Aspaas og Tørrissen om å svare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.

Den kvalitetssikrende kommisjonen lurer fortsatt på forhold rundt Anders Behring Breiviks ungdomsår, og hvordan rettspsykiaterne har tolket ulike tester de har utført på Breivik.

I brevet til Oslo tingrett skriver de:

«De sakkyndige bes i forbindelse med sitt vitneprov gi utdypende opplysninger om:
- Det mønster de mener observanden har vist for opplevelsesmåte og atferdsforstyrrelse som har skapt konflikt med omgivelsene i ungdomsår og som er videreført inn i voksen alder og som kun er uttrykk for observandens personlighet
- En begrunnelse for hvordan de har vektet motstridende opplysninger ved skåring av SCID-I og SCID-II, dvs. hvilket skjønn de har brukt for å underkjenne enkelte opplysninger og vektlegge andre.
- Andre momenter de mener har fremkommet i retten som ikke er en del av premissgrunnlaget i erklæringen som styrker eller svekker de sakkyndiges konklusjoner.»

Psykiater Narud sier hun tolker disse linjene som at organet som kvalitetssikrer arbeidet til de sakkynige fortsatt lurer litt på forhold rundt diagnosen til Breivik.

– De ber om at de sakkyndige når de legger fram sitt arbeid i retten spesielt forklarer rundt de diagnosene de mener Breivik har, sier hun.

Det er tidligere kommet ut at de to sakkyndige Aspaas og Tørrissen mener Anders Behring Breivik har flere personlighetsforstyrrelser – blant annet narsissistisk og dyssosiale forstyrrelser.

– Personlighetsforstyrrelser er noe man har hele tiden. Det er nok premissene for at han skal ha slike forstyrrelser som kommisjonen vil at de skal kommentere mer i retten, sier Narud.

Hun forklarer at kommisjonen egentlig kunne bedt om ennå en skriftlig tilleggserklæring hvis de ikke var fornøyde. Hun tror likevel de lot være fordi rettssaken er kommet så langt, og at nye krav ville kunne skape unødig støy.

Tørrissen: – Underlig formulering

Den ene av de rettssakkyndige, rettspsykiater Terje Tørrissen, reagerer noe på formuleringene fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Tørrissen synes kravet om å svare på spørsmål i vitneboksen er rart og uvanlig.

Hva synes du om at de ber dere svare på forhold når dere skal vitne?
– Det er en noe underlig formulering siden vi alltid kommer med opplysninger og går gjennom erklæringen når vi vitner. De punktene de nevner er det fra før av selvsagt at vi nevner fordi det er helt vanlig å begrunne standpunktene i vitneboksen, sier Terje Tørrissen til NRK.

Han tror ikke kommisjonen sitter igjen med så veldig mange uklarheter. Hvis de hadde lurt på mer mener han de kunne bedt om nye skriftlige tilleggsopplysninger.

Derfor mener han at de nok stort sett er fornøyde med arbeidet han og kollega Agnar Aspaas har gjennomført.

– Jeg tolker det slik som at de tar vår tilleggserklæring til etterretning. Når de ordlegger seg slik har de lest og tatt stilling til om det holder. For meg virker det som de stort sett er fornøyd med svaret, sier rettspsykiateren.

Han forbereder seg nå til å vitne som sakkyndig mot slutten av saken slik han alltid gjør når han har fått i oppgave å uttrede en tiltalt.

Skal ikke godkjenne konklusjon, men fagarbeidet

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er ikke å godkjenne eller avslå en konklusjon om tilregnelighet eller utilregnelighet. De skal se om arbeidet er gjort etter standardene for rettspsykiatriske utredninger, og om alt er godt nok underbygd i rapporten.

– Den rettsmedisinske kommisjonen godkjenner ikke konklusjonen i en erklæring som legges fram av sakkyndige, understreker advokat Harald Stabell overfor NRK.

Kommisjonen skal likvel gi sin vurdering av hvor godt faglig arbeid rapporten som konkluderte med at Breivik var tilregnelig er.

Da kan de si at de ikke har merknader, eller de kan si at de fortsatt har merknader eller lurer på noe.

– Det vanlig er å si at det ikke er merknader. De kan også si at de ikke har vesentlige merknader slik de sa om den første rapporten. Her har de kommet med en annen uttalelse. De sier at de tar den til etterretning, men at de ønsker ytterligere utdypning når de sakkyndige skal vitne i juni, sier advokat Stabell.

Dermed er kommisjonens fortsatt ikke helt fornøyd slik han oppfatter det.

Mente kravene ikke var oppfylt

Da kommisjonen vurderte selve erklæringen hadde de også problemer med å se at de «generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser er oppfylt ut fra de premissene de sakkyndige har lagt frem».

Det var blant annet en del av bakgrunnen for at de ba om en tilleggserklæring.

Artikkelen fortsetter under videoen:

• Les også: Psykiaterne: – Breivik har ikke lurt oss
• Les også: Breivik: - Rettspsykiatrane var emosjonelt ustabile

– Har brukt overraskende lang tid

Én uke etter at kommisjonen ba om tilleggserklæringen, ble den levert av Tørrissen og Aspaas den 30. april. Kommisjonen har brukt tre uker på å behandle de nye opplysningene.

Advokat Harald Stabell sier til NRK at han er overrasket over at det har tatt så lang tid.

– Dersom de har flere merknader, så begynner tiden å løpe for rettspsykiaterne, og det er kjedelig om det skal knyttes usikkerhet til om den skal godkjennes om det er flere uker framover, sa Stabell mandag formiddag.

Motstridende rapporter

Kommisjonen godkjente den første sakkyndigrapporten, som slår fast at Breivik ikke kan dømmes til fengsel, uten merknader.

Men i desember kunne NRK avsløre at minst tre av medlemmene i kommisjonen mente rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål.

• BAKGRUNN: Full splid om rapport

Utad har imidlertid kommisjonen hele tiden hevdet at det var full enighet om å godkjenne rapporten fra Synne Sørheim og Torgeir Husby.De mener Breivik var psykotisk den 22. juli i fjor, og at han derfor bør dømmes til tvunget psykisk helsevern.

• Les også: Mener Breivik lider av paranoid schizofreni