Tyrifjorden er badet i steikende sol når NRK går om bord i Mads Hartz 20 fots fritidsbåt rett nedenfor rådhuset i Vikersund.
Kursen settes mot Utøya, denne gangen i et mer roligere tempo enn da Hartz på ettermiddagen 22. juli la ut fra kai.
Full fart over fjorden
Hartz driver eget byggefirma i Vikersund. Med kun to minutters gange fra boligen og ned til marinaen, er Tyrifjorden et sted han tilbringer mye av sommeren i båt.
Det hadde blitt få turer på fjorden så langt den sommeren. Båten lå ved kai og tanken var full av bensin.
Hartz og kona satt og så på nyhetssendingene om bomben i Regjeringskvartalet i Oslo. Da dukket det opp en stripe nederst på skjermen om at det var løsnet skudd på Utøya.
– Jeg trodde det var en trykkfeil og at det var snakk om Ulvøya i Oslo. Utøya er jo en ungdomsleir, og jeg tenkte at det aldri i verden kunne skje der, forteller Hartz.
Like etter klokken 18 ble han oppringt av en kamerat som jobber som politimann i distriktet. Han spurte om Hartz' båt var klar og om de kunne bruke den.
– Jeg løp ned og løsnet fortøyningene og tok av kalesjen. Like etter kom to politimenn med utrustning og våpen. Jeg spurte om jeg kunne få bli med, og det var greit for dem siden jeg var lommekjent.
Dermed bar det i vei i over 30 knop gjennom tåka på Tyrifjorden i retning Utøya.
Hørte at Breivik var tatt
Hartz forteller at han ikke helt forstod omfanget av hva som skjedde da han la ut fra Vikersund.
Underveis lyttet de på politiets samband, og knappe ti minutter før de nådde fram kom meldingen om at gjerningsmannen var pågrepet.
Fritidsbåten med Hartz og de to politimennene nærmet seg sydspissen av Utøya, stedet hvor Breivik tok livet av sine siste ofre før politiet pågrep ham.
– Da vi kom inn mot sydspissen så vi masse klær over alt. Da vi nærmet oss så vi at det ikke bare var klær, forteller Hartz.
De ble snart bedt om å sette kursen mot vestsiden for å plukke opp vettskremte ungdommer som hadde søkt tilflukt i bergveggen.
På den første turen fra vestsida hadde Hartz tatt med seg mellom 17 og 20 ungdommer som han fraktet inn til Utvika.
Noen var hysteriske, andre var nær ved å gå i sjokk.
Tok imot Breivik
Utover kvelden ble det mange kjøreoppdrag på Hartz. Politifolk skulle fraktes til og fra øya, og etter hvert kom også kriminalteknikere som trengte skyss.
Midt på natta gikk Hartz i land og inn i hovedhuset. På veien passerte han tre døde mennesker, Breiviks første ofre.
– Der inne ble jeg spurt om å kjøre gjerningsmannen på land, forteller Hartz.
Han gikk ned igjen i båten. Litt etter kom bevæpnet politi med Breivik mellom seg. Hartz tok imot ham da han gikk om bord og satte kursen mot fastlandet.
– Han så sliten og trøtt ut, nesten sløv. Jeg husker han snakket om et dokument, men oppfattet ikke hva det dreide seg om. Først dagen etter skjønte jeg at det var manifestet det var snakk om, forteller Hartz.
Han vekslet selv ingen ord med gjerningsmannen under overfarten. Og utover å stille et spørsmål til en av politimennene, forholdt Breivik seg rolig.
Møter i retten
Ved 04-tida natt til 23. juli la Hartz seg på sofaen hjemme foran tv-en. På Tekst-TV leste han om massakren på Utøya og visste med seg selv at tallet på døde var langt høyere enn det som stod på skjermen.
– Jeg våknet med tv-en på et par timer senere, og da så jeg at tallet var steget. Det var et vanvittig tall, sier Hartz.
I tiden etter 22. juli grublet Mads Hartz mye over det han hadde opplevd, men fant terapi i å jobbe og snakke ut med politivennen sin og familien.
Han har fulgt nyhetsdekningen fra rettssaken sporadisk, men fredag skal han selv være til stede og høre på politiets vitneforklaringer fra tiden rundt pågripelsen av Breivik.
Selv er han beskjeden rundt sin egen innsats og er glad for at han kunne få hjelpe til i de dramatisk kvelds- og nattestimene.
– Da jeg skjønte omfanget av hva dette var noen dager etter, var jeg veldig glad for at jeg fikk være med den natta. Det hadde vært verre å våkne opp til dette omfanget og ikke ha fått hjulpet til, sier Hartz.