– Da jeg hørte de første skuddene, var jeg på vei ned mot informasjonsbygget, forteller Ingvild Leren Stensrud (17) fra Kragerø.
Det var først da hun så en gutt ble skutt rett ned foran henne på grusveien utenfor Kafébygget at hun forstod alvoret.
– Jeg skjønte at noe var galt, men ikke hva. Det var fullt kaos. Alle løp i forskjellige retninger da skuddsalvene lød.
17-åringen søkte tilflukt i Lillesalen i Kafébygget. Hun overlevde massakren ved å spille død, liggende under en av de drepte.
– Alt går veldig fort. Det er fullt av folk der inne helt til skytinga starter der inne. Da vi hørte skyting inne i rommet, flyktet folk gjenom vinduer og dører og overalt, forteller 17-åringen.
Spilte død under drepte
Hun forteller at noen i rommet forsøkte å bruke et piano og veltet et bord for å barrikadere seg bak.
– Plutselig så var jeg på gulvet, og noen datt oppå meg, sier hun.
– Den ene ligger oppå kroppen min, mens den andre lå foran med føttene mot meg, forteller hun fra vitneboksen.
Hun viser retten på en plantegning hvilket hjørne hun ble liggende i under skytingen.
– Jeg blir skutt mens jeg ligger nede, på innsiden av kneet, i låret, sier hun.
– Så hører vi hører skytingen stanser, og at noen lader om. Det er da jeg får et skudd i skulderen, forteller hun.
– Så du noe som helst da? spør aktor Inga Bejer Engh.
– Nei, jeg stengte alt ute fordi jeg visste at jeg ikke kunne gå noe sted, og pustet lett, sier 17-åringen.
– Så ble jeg liggende på gulvet helt til skytingen stanser, og jeg husker ikke så mye av skytingen som var i resten av huset fordi da stengte jeg verden ute og konsenterte meg om å ligge helt stille.
– Hørtes ut som kamprop
17-åringen sier det første hun husker er lyder fra andre i Storsalen, og deretter rop ute på teltplassen.
– Da tenker jeg at folk roper beskjeder til hverandre, men i etterkant når jeg vet at det bare var en der ute, så vil jeg si at at det hørtes ut som kamprop, litt jubelrop-aktig som jeg hører ute på plassen
Hun husker ikke at det ble sagt noen konkrete ord.
– Jeg forestilte meg at det var mange først, men i dag da jeg vet at det bare var en person der ute, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange av ungdommene ble drept i Kafébygget på Utøya.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt? spør Engh.
– Dette er ikke gisler. Her skal de drepe. Det var veldig frusterende, og så tenkte jeg på at jeg er så veldig ung, det var alt som gikk gjennom hodet mitt.
Hun beskriver skytingen som først rask, og deretter mer kontrollert. Gjerningsmannen tok seg til til å lade om.
– Det var forferdelige sekunder. Først trodde jeg det var over, men så hørte jeg et våpen bli ladet om, forteller hun.
Tre overlevde
Først lenge etter at gjerningsmannen har forlatt Kafébygget, tør Stensrud å sette seg opp.
– Da ser jeg to til som er i live, en som er truffet i ansiket og en i beinet, forteller hun.
Selv blør hun fra beinet og skulderen. Etter en stund tar de frem mobilen til en av de drepte og ringer foreldrene.
– Jeg snakket ikke så veldig høyt. Jeg var redd for at noen skal høre oss. Jeg sier kort «jeg er skutt», men de oppfatter ikke hva jeg sier.
Hun sier hun ikke tør ikke snakke lenger, og legger på veldig raskt. Telefonen til den drepte venninna ringer, og hun kjenner navnet på displayet. Det var en AUF-er som klarte å flykte fra Lillesalen.
– Så jeg tar telefonen og hører at han sier «så fint at du lever». Så sier jeg at det er meg, og ikke hun som eier telefonen.
Hørte skrik og løping
En 18 år gammel mann fra Moss, overlevde også skuddene inne i Kafébygget ved å spille død. Han forteller at kameraten ble skutt ned rett ved siden av ham.
– Jeg lukket igjen øynene, men det jeg så var at han ble skutt, og glimset de andre, men så dem ikke.
Han sier han kjente blodskyllen over seg da kameraten ble skutt i hodet.
– Etter at han hadde skutt ham, ladet han rolig om igjen. Det var det øyeblikket jeg var sikker på at jeg kom til å dø.
18-åringen sier Breivik deretter gikk rolig inn i Storedalen og fortsetter skytingen der.
– Jeg kniper igjen øynene og tenker at jeg må holde meg i ro. Jeg hører folk skriker og løping og folk som dør, sier mannen.
Liggende blant drepte venner
18-åringen var selv truffet i beinet og armen, og forsøkte å holde blødningen i klem mens han lå på gulvet blant de drepte.
– Jeg hadde ganske store smerter, og jeg lå der jo ganske lenge også.
– Så ble jeg liggende der med døde mennesker overalt. Det ble nesten et basseng av blod som vi ble liggende oppi, og blod er kanskje varmt i lengden, men blir iskaldt etterhvert, så jeg ble kald.
Han forteller at han i et glimt fikk øye på Breivik og at han forbandt ham med noe høyrekstremt ut fra hva han hadde på seg.
– Man gjør jeg veldig mange filosofiske tanker. Alle landssvikere fra krigen og fram til i dag har jo vært høyreekstreme, sier vitnet.
Under denne kommentaren smilte tiltalte i retten og noterte noe ned på et ark.
– Virket som om han forløste aggresjon
– Jeg opplevde det som raseripreget, i alle fall da han skjøt, men han sa ingenting, slik jeg kan huske det, forteller 18-åringen.
Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra spør i retten om Breivik sa noe da han kom inn i rommet.
– Han var helt stille. Slik jeg prøvde å forklare, virket det nesten som at han forløste aggresjon, svarer 18-åringen.
Forsvareren spør også om han ville ha hørt det dersom gjerningsmannen sa noe på utsiden av bygningen.
– Det tror jeg ikke. Det plaskregnet veldig – når regnet traff betongtrappen utenfor overdøvet det mye, svarer han.
Flere vitner har tidligere fortalt at Breivik jublet da han skjøt ungdommene på Utøya, men Breivik har i retten hårdnakket nektet for dette.
