Ingvild Leren Stensrud ble skutt flere ganger på Utøya.

Inne i Kafébygget lå hun mellom lik, mens drapsmannen gikk rundt og skjøt unge AUF-ere på nært hold. Totalt 13 personer ble drept inne i Kafébygget, mange av dem etter at Breivik hadde «sikret» drapene med et ekstra skudd mot hodet.

– Jeg stod sammen med to andre. Da de ble skutt, datt jeg sammen med dem ned på gulvet, og ble liggende under en annen person. Deretter ble jeg skutt mens jeg lå nede. Det at han ikke så hodet mitt var det som reddet meg, sier Stensrud.

– Alt handler om tilfeldigheter, flaks og uflaks, det var bare små tilfeldigheter som skilte liv og død.

• Les også: – Avgjørende å komme seg videre

For skadde til å dra

Stensrud forteller at hun løp til Kafébygget fordi det virket som det tryggeste å gjøre. Inne i Lillesalen så hun andre AUF-ere ble skutt på utsiden. 17-åringen forklarer at det å bli værende i Lillesalen etter å ha blitt skutt ble slik som følge av nødvendighet.

– Jeg rakk egentlig aldri å gjemme meg. Jeg ble skutt inne Lillesalen, og da vi som hadde overlevd liggende og vente på politiet. Alle var såpass skadet at vi ikke kunne komme oss noe sted, sier Stensrud.

Et av skuddene traff Stensrud i beinet, noe hun beskriver som å bli «dunket borti».

– Når man har så mye adrenalin i kroppen kjenner man det nesten ikke. Det kjentes som om noen dunket borti beinet mitt. Men jeg så det jo, jeg så jo hva som hadde skjedd, sier Stensrud.

I Lillesalen hørte hun lyder fra andre overlevende inne i bygget. Flere av disse døde etter hvert av skuddskader. Ute på teltplassen kunne hun høre rop fra massedrapsmannen.

– Etter hvert begynte også alle telefonene å ringe. Det var foreldre som prøvde å tak i dem som hadde med telefon, forteller Stensrud, som også ble skutt i venstre skulder.

Til tross for å ha blitt skudd to ganger av Breivik har hun ikke fått varige mén. Allerede åtte dager etter 22. juli ble hun utskrevet fra Sykehuset i Telemark.

• Les også: – Jeg hørte gledesropene hans mellom skuddene

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skal se Breivik første gang

Ingvild så aldri mannen som skjøt og drepte nære AUF-venner på Utøya. Denne uken skal hun og andre som ble skadd på Utøya vitne i rettssal 250 i Oslo tinghus, med Breivik på tiltalebenken.

– Jeg tror jeg kommer til å grue meg lite grann, og rett før kommer jeg til å være veldig nervøs, men det kommer til å bli veldig delelig å bli ferdig med det, sier Stensrud, som beskriver rettssaken som «et skille».

– Når jeg er ferdig med den, kommer jeg til å være ferdig med veldig mye det som har skjedd, og hele saken, sier Stensrud, som sier at hun gruer til å sitte i nærheten av Breivik.

– Det kommer til å være ekkelt i starten, men jeg kommer til å greie det også, sier den modige 17-åringen.

• Les også: Breivik: – Jeg ble angrepet ved pumpehuset

– Vanskelig rett etterpå

Ingvild legger ikke skjul på at det har vært tunge tider etter 22. juli, men sier at skolearbeid og hennes politiske engasjement har gjort prosessen med å returnere til et normalt liv lettere.

– Det var en veldig vanskelig tid rett etterpå, men når jeg kom tilbake til hverdagen gikk det veldig greit. Det er egentlig bare nå rundt rettssaken jeg ikke har gjort skolearbeid, men lærerne har vært flinke til å tilpasse undervisningen, sier Stensrud, som også er politisk nestleder i Telemark AUF.

Sammen med faren Ole-Magnus har Ingvild vært i Oslo tinghus for å forberede seg på at hun skal vitne. 22. juli var Ole-Magnus en svært redd far, med to døtre på AUFs sommerleir på Utøya.

– Det er viktig å tenke på at ting må gå videre, men man har vært redd underveis, sier Ole-Magnus til NRK.

– Hvordan reagerer en far når man får høre at datteren har blitt skutt?

– Først skjønte vi det egentlig ikke. Vi satt i køen inn til Sundvollen og hørte på radio og så alle ambulansene. Da visste vi ikke hva som hadde skjedd med noen av dem. Jeg ser de blålysene for meg den dag i dag, sier Ole-Magnus Stensrud.

• Les også: Tilhører kastet sko på Breivik i retten

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Tenkte det hadde gått minutter

Også Ingvilds 15 år gamle søster Frida var på Utøya. Også hun overlevde. Hun satt i kantina på Kafébygget da hun hørte de første skuddene på utsiden.

– Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg løp rundt inne i bygget, før jeg hørte at folk ropte at folk døde, og at jeg måtte komme meg ut. Da løp jeg ned til vannet, sier Frida.

Hun ble sittende og vente ved vannet, like ved Pumpehuset, der 12 AUF-ere ble skutt og drept.

– Vi satt der, til han (Breivik, journ.anm.) kom ned dit. Vi hørte skuddene ganske nær, og løp rundt øya og gjemte oss i en hule. Der satt vi til vi ble hentet, sier Frida.

– Inne i hodet tenkte jeg at det bare hadde gått noen minutter, siden politiet ikke hadde kommet ennå. Etter en stund kom det en båt og hentet oss, sier Frida, som har kommet seg gjennom tragedien ved hjelp av familien.

– Jeg tenkte mye på det i noen måneder i noen måneder etterpå, men nå går det bedre, blant annet fordi jeg har så mye å gjøre, sier 15-åringen.

• Les også: – Verdiane mine står sterkare etter terroren