Hopp til innhold

– Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri

– Tvilen rundt Breiviks tilregnelighet kunne vært unngått ved bruk av dansk metode, sier spesialist. Både norske og danske eksperter mener den norske rettspsykiatrien ikke er god nok.

Breivik og dei sakkunnige rettspsykiatrane i sal 250

Breivik og de fire rettspsykiaterne i sal 250. Fra venstre: Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen, Agnar Aspaas og den tiltalte.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Debatten rundt norsk rettspsykiatri har rast etter at to vurderinger av Breivik har kommet frem til to motstridende rapporter.

I Danmark bruker man helt andre, verifiserbare metoder i rettspsykiatrien. Svenskene har spesialutdanning for rettspsykiatere og et eget rettsmedisinsk verk for rettspsykiatrien.

– I Norge er rettspsykiatri noe man driver med på fritiden, har psykiater Randi Rosenqvist tidligere uttalt.

Gudrun Önfjörd

Gudrun Önfjörd er spesialist i klinisk psykologi.

Foto: Privat

Gudrun Önfjörd er spesialist i klinisk psykologi. Hun er dansk og har tidligere jobbet i psykiatrien i Danmark med blant annet psykologiske undersøkelser.

Nå jobber hun som psykolog i Norge, og reagerer på at psykiatrien kommer til kort i rettssaken mot Breivik.

– Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri. Hadde vi hatt et annet system i Norge, kunne man sluppet mye tvil. Man har ingen avklaring på hans diagnose. Det går ut over det norske folk. Det gir mye uro, sier hun.

– Mye som mangler

I Danmark ville Breivik blitt innlagt på psykiatrisk avdeling og en psykolog ville utført en grundig psykologisk utredning. Der utfører man IQ-test og en personlighetstest.

Avdelingspersonalet observerer pasienten i avdelingsmiljøet og den ansvarlige psykiateren foretar en psykiatrisk undersøkelse. Etter seks uker leverer den ansvarlige psykiateren sin rapport til retten. Alle undersøkelser blir gjennomgått av andre kolleager, kan Önfjörd fortelle.

– En klinisk psykologisk utredning som dette er verifiserbar og etterprøvbar, i motsetning til systemet som brukes i Norge, hvor man ikke krever psykologisk undersøkelse som del av sakkyndighetsvurderingen, sier Önfjörd.

– Det er mye som mangler for å kunne verifisere konklusjonen til de sakkyndige i Norge. Metoden man bruker i Danmark gjør at psykiatrien blir mer en eksakt vitenskap.

– Mulig å lyve

Spesialisten mener den rettspsykiatriske sakkyndighetsundersøkelsen man foretar i Norge gir rom for at pasienten kan lyve dersom han er intelligent nok.

– Norske psykiatere bruker en test som går ut på å stille 500 spørsmål, men disse er manipulerbare. I Norge bruker man heller ikke miljøobservasjon, noe som gir verdifull informasjon om pasienten.

Hun reagerer også på at de sakkyndige får sitte i rettssalen under rettssaken.

– Psykiaterne blir farget av stemningen i rettssalen. De farges også av hva som skjer i samfunnet og hvor de møter pasienten. I Danmark hadde det ikke vært så mye ståhei rundt vurderingen på en institusjon eller teamet som gjør vurderingen.

– Jeg har lest den første vurderingen fra de sakkyndige, og det er et godt stykke arbeid. Den andre har jeg ikke lest, men den er sikkert også bra. Jeg kritiserer ikke de sakkyndiges arbeid, men jeg mener at det er en systemfeil i rettspsykiatrien i Norge.

Store forskjeller i landene

Marianne Kristiansson er virksomhetssjef for rettspsykiatrisk avdeling i Stockholm og spesialist i rettspsykiatri.

Marianne Kristiansson

Marianne Kristiansson er spesialist i rettspsykiatri.

Foto: Mark Olson

Hun forteller om store forskjeller på svensk og norsk rettspsykiatri.

– Vi har Rättmedicinalverket, som er en myndighet med ansvar for rettspsykiatrien. Jeg mener det fører til en kvalitetssikring, og etter at vi innførte det har vi fått høyere kvalitet og mer samkjøring i rettspsykiatrien, sier Kristiansson til NRK.no.

I Sverige finnes det heller ikke et tilregnelighetskonsept, slik vi har i Norge.

Rättmedicinalverket ble opprettet i 1999, med to rettspsykiatriske avdelinger: en i Stockholm og en i Göteborg.

I Norge har vi ingen myndighet øremerket for rettspsykiatri.

– I Sverige har vi også spesialutdanning for rettspsykiatere. Først utdanner man seg til psykiater, og så velger man rettspsykiatri som spesialisering.

Kristiansson vil ikke uttale seg om kvaliteten på den norske rettspsykiatrien, men mener kvaliteten i Sverige er god.

– Men hadde 22. juli-saken skjedd i Sverige, hadde vi nok hatt noe av de samme diskusjonene her også, sier hun.

– Betyr ikke at vurderingene er dårlige

Pål Grøndahl

Pål Grøndahl mener norsk rettspsykiatri er billig, og at det trengs flere midler.

Foto: Åserud, Lise, Lise Åserud / Scanpix

Psykologspesialist Pål Grøndahl mener rammebetingelsene for å gjøre gode rettspsykiatriske vurderinger er bedre i våre naboland enn i Norge, selv om det ikke nødvendigvis betyr ikke at de vurderingene vi gjør her er dårligere.

I Norge trenger vi egnede lokaler til å gjøre skikkelige rettspsykiatriske vurderinger. Det kan være at poliklinikker med egnede rom og en egnet stab er løsningen. Det vil gi rammeverk for en god utredning, sier Grøndahl.

Han avviser at det er snakk om innleggelse i institusjon, selv om det også vil være nødvendig i enkelte kompliserte tilfeller.

– Norsk rettspsykiatri er billig

Grøndahl forteller at han har gjort rettspsykiatriske vurderinger i fengsel, hjemme hos folk og på sitt eget kontor.

– Samtalene bli preget av forstyrrelser, og det er ikke alltid like lett å få snakket om vanskelige ting eller foreta undersøkelser som krever konsentrasjon, forklarer Grøndahl.

Han reagerer også på at sakkyndige ikke har tilgang på journaler og helseopplysninger uten skriftlig tillatelse fra den som blir undersøkt.

– Det kan i verste fall føre til at utilregnelige blir dømt til fengsel.

Grøndahl mener det er behov for en mer organisert måte å jobbe på.

– Norsk rettspsykiatri er billig. Hvis man ønsker en endring og kvalitetssikring, så må man sette kraft og ressurser bak ønsket.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.