– Hvor ille det enn er – terror og katastrofer vil ramme igjen, og når det skjer, enten i USA eller andre land, håper jeg de berørte kan lære av dere nordmenn, sier Victor Herbert til NRK.no.

– Oppsiktsvekkende

Professoren ved The City University of New York er i Oslo som en del av en seksmannsdelegasjon bestående av forskere, psykologer og journalister, som

har et spørsmål de vil ha svar på: Hvordan klarer et folk å stå samlet og møte terrorens ondskap med roser, barnesang og en urokkelig tro på demokratiet?

• RETTSSAKEN DIREKTE: Se direkteblogg, nettprat, artikler, grafikker og nettmøter i vårt direktesenter her

Reaksjonene står i sterk kontrast til amerikanernes reaksjon da det utenkelige skjedde 11. september 2001, og det er nettopp disse motsetningene som har fått Herbert og hans team til å reise til Oslo. Han har tidligere forsket på amerikanernes reaksjoner etter 9/11.

– I New York ble det umiddelbart en stillhet som overrasket alle – ingen kriminalitet, ingen branner. Alle var i sjokk. Men det varte bare to, tre dager. Da gikk folk ut i sinne, amerikanerne identifiserte folk de antok hadde tilknytning til terroristene, og folk ble angrepet. I New Orleans måtte det lokale politiet skyte sine egne innbyggere på grunn av sinnet som oppsto, sier Herbert.

• SHABANA REHMAN GAARDER KOMMENTERER: En kjærlighetsmur

Tilsvarende massive sinne og hevnlyst har man til gode å se i Norge, ifølge forskeren – til tross for at nordmenn var like lite forberedt på bomben og Utøya-massakren som USA var på at kaprede fly skulle styrte tvillingtårnene på Manhattan. Der sinne og voldelige angrep preget New Yorks gater de første ukene etter 11. september-angrepet, fyltes Oslo og andre byer med rosetog og appeller om kjærlighet, åpenhet og demokrati allerede mandagen etter angrepet.

– Amerikanerne reagerer med sinne

– I Norge ser vi en tillit til systemet som er oppsiktsvekkende. Folk sier at «vi har et demokrati basert på åpenhet, og et rettsvesen, la det virke». Det er veldig annerledes.

– Hvorfor reagerer nordmenn og amerikanere så ulikt på terroren?

– Det er vanskelig å si, men nordmenn er for amerikanere kjent som et åpent og tolerant folk. Dere er genuine slik. Til tross for det grusomme som har hendt, lar man seg reflektere over det som har skjedd og hvilke verdier man vil møte det med. Dere sier «vi har brukt hundrevis av år på å bygge opp et samfunn tuftet på demokrati og åpenhet, vi lar ikke dette ødelegge det», mens amerikanere reagerer instinktivt, med sinne, uten å la det synke videre inn, svarer Herbert.

Erfaringene fra norgesbesøket vil bli brukt til forskning rundt krisehåndtering, og i oktober vil Herbert og hans team holde en konferanse i USA hvor den norske terrorhåndteringen er tema. Målet er at det til slutt skal munne ut i en bok.

• SE OGSÅ WEB-TV: Herbert møtte Ole Torp i «Aktuelt»

– Vi ønsker jo at andre skal lære av dere, for andre land har virkelig mye å lære av Norge. Vi vil rett og slett gi ut en slags «kokebok» for hvordan man håndterer terror, som kan være til hjelp når noe liknende skjer igjen, sier den amerikanske professoren.

• LES OGSÅ: – Rosene er en genuin støttereaksjon

Vanskelig tid fremover

Han og teamet har brukt de siste dagene til å møte statsminister Jens Stoltenberg og medlemmer av AUF, og sett nok et voksende blomsterhav ta form utenfor Oslo tinghus mens rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik pågår. Mens noen mener at det ti uker lange rettsoppgjøret er unødvendig seigpining i en sak der det ikke er tvil om gjerningsmannen, mener Herbert at det er riktig å gå igjennom denne prosessen nå.

Rettssaken er bare en av flere vanskelige milepæler i tiden frem mot ettårsdagen for angrepet og 22. juli-kommisjonens rapport.

– Nordmenn kommer til å få rippet opp i mange tunge følelser fremover. Det er noe helende med å følge dette. Det er viktig at man går videre med livet, men det kan være farlig å undertrykke de følelsene som er knyttet til. Intellektets makt vil aldri være sterkere enn følelsene.