Hopp til innhold

«Lex Breivik» kommer 1. juli

Bare uker før Anders Behring Breivik får sin dom, har landet fått en ny lov som skal sikre strengere sikkerhetsnivå innen psykisk helsevern. – Vi kommer til å angre på dette, sier Venstres Trine Skei Grande.

Lex Breivik

Aktoratet har bedt om at Anders Behring Breivik blir dømt til psykisk helsevern.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Rettssaken mot Anders Behring Breivik gjorde at helseministeren fikk det travelt med å gjøre endringer på loven om psykisk helsevern. Nå skal sikkerhetsnivået bli bedre.

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er fornøyd med at et nytt regelverk nå er bestemt.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Samtidig som advokat Geir Lippestad holdt sin sluttprosedyre i Oslo Tingrett, ble den nye loven sanksjonert av Kongen i Statsråd.

– Det har lenge vært et behov for å styrke sikkerheten, og forslaget har ligget på trappene lenge. Men det er klart at rettssaken mot Anders Behring Breivik har gitt forslaget ny aktualitet, har helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tidligere uttalt til NRK.no.

Endringene, som trer i kraft 1. juli, fører til at det opprettes en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en av de regionale sikkerhetsavdelingene i Norge. Denne blir sannsynligvis lagt til Ila, hvor Anders Behring Breivik allerede sitter.

Les også: Nå behandles «Lex Breivik»

Våpen og narkotika

Den nye loven omfavner imidlertid langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen og de ansatte på Ila og Dikemark.

I et høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet kom det frem at ansatte ved psykiatriske akutt- og sikkerhetsavdelinger rundt om i landet foretar omfattende beslag av våpen og narkotika på institusjonene.

52 institusjoner var med i høringsrunden.

Knut Rypdal er jurist ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri i Bergen.

–Vi i sikkerhetspsykiatrien har ventet i mange år på regler som gir mulighet for bedret sikkerhet, sier Rypdal.

Pasienter får med seg gjenstander

På avdelingen han jobber på er det pasientene selv som tar med seg gjenstander.

– Våpen er funnet ved ransaking ved innleggelse, etter permisjon og ved ransaking av rom. Det skjer svært sjelden, men vi finner kniver og andre stikkvåpen. Som oftest dreier det seg om narkotika eller brukerutstyr.

Fram til nå har personellet kun hatt anledning til å be om å få sjekke klær og bagasje. De besøkende har likevel hatt rett til å nekte dette.

Den nye loven gjør at de regionale sikkerhetsavdelingene gis økt anledning til telefonavlytting, kroppsvisitering av pasienter og besøkende, kontroll med metalldetektorer og økt sikkerhet mot rømming, gisseltaking og angrep utenfra.

Venstre: – Vi kommer til å angre

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande er leder for Venstre.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun forutsetter at regjeringen gjør det Stortinget har vedtatt. Hun beklager samtidig at Stortinget kom til beslutningen om å endre loven.

– Vi er for en egen enhet og bedre kontrollrutiner. Men dette er sterkere virkemidler enn de har i fengsel. Det er heller ingen domstolskontroll med dette, og det gjør det skummelt, sier Skei Grande til NRK.no.

– Dette betyr at en lege uten ytterligere kontroll skal kunne sette folk inn i det strengeste sikkerhetsregimet man kan utesette et menneske for. Vi kommer til å angre på dette, mener Venstre-lederen.

Hun presiserer at partiet er for større kontroll, men ikke at alle besøkende skal kontrolleres hver gang de skal besøke noen på en slik avdeling.

– Tror du det kommer mange på besøk da? spør Skei Grande.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.