Hopp til innhold

Reiste vekk for å slippe rettssaken - nå må han møte gjerningsmannen

Tarjei Jensen Bech er en av mange AUF-ere som har valgt å reise bort under rettssaken for å slippe unna oppmerksomhet og vonde minner. Nå er han tilbake, og onsdag vitner han mot gjerningsmannen.

Tarjei Jensen Bech

Tarjei Jensen Bech ble skutt i beinet og har gjennomgått syv operasjoner.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Tarjei Jensen Beck på sykehus

Tarjei har gjennomgått syv operasjoner og har flere i vente.

Foto: NRK
Tarjei Jensen Bech på ferie

Tarjei har den siste tiden vært i utlandet. Her et ett av feriebildene.

Foto: Privat

I morgen skal Tarjei Jensen Bech vitne mot Anders Behring Breivik. Han har nylig kommet hjem fra et cruise i Europa.

20-åringen ønsket å komme seg vekk fra oppstyret, men også reise før han til høsten tar fatt på studier.

Tarjei ble skutt i beinet og jaget ned en 15 meter høy klippe. Han har gjennomgått syv operasjoner og har flere i vente. Han må fortsatt gå med mansjett til støtte rundt ankelen. Han kommer aldri til å bli helt den samme igjen. Men det går framover.

– Jeg reiste bort for å slappe av, men også få å ha noe annet å tenke på enn rettssaken. Jeg har ikke fulgt med noe særlig.

– Jeg gruer meg ikke til å vitne

Han føler seg godt forberedt på å vitne.

– Den første uken hvor jeg så Breivik, så var han ikke så skummel lenger. Han er blitt avmystifisert. Jeg gruer meg ikke, sier han.

– Hvordan har Utøya forandret livet ditt?

– Livet har blitt forandret med det at jeg ikke kunne studere som planlagt. Jeg starter på studiene til høsten i stedet. Jeg har vært gjennom mye rehabilitering og flere operasjoner.

Tarjei har fortsatt nervesmerter, og det kan gjøre vondt når han går.

– Det kjennes ut som om det går en stråling gjennom beinet. Men egentlig går det greit. Jeg forsøker ikke å tenke så mye på at jeg har fått varige skader, sier han.

(Artikkelen fortsetter)

Video Reiste vekk for å slippe unna rettssaken

Se hele intervjuet med Tarjei her.

– Ser ikke på meg selv som et offer

Til høsten starter han med samfunnsøkonomistudiene på Universitetet i Tromsø.
Da må han bo i en spesialtilpasset hybel. Det må heller ikke være for lange avstander mellom de ulike forelesningene på universitetet.

– Jeg ser ikke på meg selv som et offer. Jeg har tenkt til å bli frisk og kunne gjøre det jeg vil i fremtiden. Jeg ser ikke på Utøya som en hindring. Det er viktig å heller se på muligheter. Jeg tenker ikke så mye på at det syntes på meg at jeg har en skade. Jeg tenker mest på at jeg skal bli helt bra, sier han.

Han håper å være ferdig med treningen av foten over sommeren.

Fra sykesengen har han brukt mye av tiden sin på politikken. Han ser frem til å sette punktum for saken etter å ha gitt sitt vitnemål.

Bech var fylkesleder i Finnmark AUF da han ble skutt. Etter Utøya har han engasjert seg enda mer politisk. Han sitter nå i kommunestyret og formannskapet i hjembyen Hammerfest, og er også valgt inn i fylkestinget i Finnmark.

Blant de første som så Breivik

Tarjei ble skutt nedenfor venstre kneskål. Skuddet spjærer skinnbeinet i venstre bein. En sene røk, han falt 15 meter fra en fjellklippe, knuste ankelen og ble bevisstløs. I to måneder ble han behandlet for skadene på sykehus, og han har gjennomgått syv operasjoner etter skuddskader og brudd han ble påført på Utøya.

22. juli var Tarjei var blant de første som så Breivik på Utøya.

– Jeg så ham da jeg var ved låven. Først hørte jeg noe som jeg trodde var kinaputter. Så gikk jeg ut. Der sto han og skjøt en person. Nå vet jeg at det var politimannen Trond Berntsen jeg så bli skutt, har Tarjei sagt i tidligere intervjuer.

Han sprang først mot teltleiren, men Breivik kommer etter og fortsetter å skyte. I panikken som bryter ut i teltleiren springer Tarjei inn i skogen og gjemmer seg under en klippe sammen med en jente fra Finnmark.

– Etter en stund kommer han. Vi hørte skrittene også, og pusten. Det er kanskje noe av det jeg husker best – pusten hans. Det var en slags hvesing som var veldig intens. Så stilnet det litt. Men til venstre for seg ser han en liten, kraftig bygd mann med politi på ryggen. Da skjønner vi jo at det var gjerningsmannen. Hvis han hadde snudd seg der og da, hadde han sett oss. Da sier jeg: Nå må vi bare løpe. Da blir det svart etter det.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.