-
NRK avslutter direkterapporteringen for i dag, men er tilbake med nye oppdateringer i morgen klokken 9.
-
Tonje Brenna, som vitnet tidligere i dag, reagerte på at Breivik forsøkte å stille henne spørsmål. - Det går jo bare ikke, sier hun til NRK. Les saken her.
-
Breivik smiler før han blir påført håndjern og ført ut av salen.
-
Breivik står og snakker med forsvarerne sine mens salen tømmes.
-
Dommer Arntzen hever retten for i dag.
-
Da er Ihler ferdig i vitneboksen.
-
Ihler: - Det var helt forferdelig både for meg og guttene.
-
Bistandsadvokaten viser et bilde fra landsiden med ungdommer som har kommet seg i sikkerhet. Bildet viser Ihler som holder rundt de to guttene. De har en dyne rundt seg.
-
Ihler: - Selv om de var veldig unge, forsto de situasjonens alvor, og de oppførte seg deretter. De hadde panikk, men skjønte at de måtte være stille og ikke avsløre hvor vi var.
-
Bistandsadvokaten: - Hvordan opptrådte guttene?
-
Ihler: - Jeg fikk streng beskjed om å ikke prøve å være en helt og utsette meg selv for fare ved å redde andre.
-
Ihler: - Jeg husker å ha hørt moren min i bakgrunnen da jeg snakket med faren min, og det hørtes ut som hun hadde panikk. Jeg skjønte at hun var fryktelig bekymret. Faren min forholdt seg roligere, og forsøkte å si hva jeg burde gjøre.
-
Bistandsadvokaten: - Hvordan opplevde foreldrene dine situasjonen?
-
Ihler: - Vi prøvde å ha oversikt over hvor skuddene kom fra. Ved hjelp av håndsignaler ble vi enige om at de ved Pumpehuset skulle speide den ene veien, og vi den andre veien.
-
Bistandsadvokaten: - Kan du si noe om kommunikasjonen mellom dere som gjemte dere ved Pumpehuset?
-
Ihler: - Jeg tror det er vi som sitter i buskene der.
-
Retten får se et nytt bilde. Ihler tror han ser seg selv på bildet.
-
Ihler viser på bildet hvor Breivik befant seg.
-
Ihler: - Da jeg ble siktet på, var jeg i vannet. Jeg hadde ikke kontroll på guttene akkurat da, så jeg opplevde at han siktet på meg, ingen andre.
-
Bistandsadvokaten viser et bilde fra Sydspissen, og ber Ihler forklare om han satt sammen med de to guttene da Breivik siktet mot ham.
-
Ihler: - For å misbruke vår tillit til politiet og lure oss frem.
-
Lippestad: - Hvorfor tror du han sa at han var fra politiet?
-
Ihler: - Det er snakk om nanosekunder. Jeg oppfatter at han var der, og at han løftet geværet.
-
Lippestad: - Før han løftet geværet, opptrådde han på en måte som gjorde at du tenkte det var en politimann?
-
Ihler: - Jeg hadde fortsatt faren min på telefonen. Jeg så Breivik løfte geværet. Idet jeg så det, hoppet jeg i vannet og mistet telefonen min.
-
Ihler: - Vi hørte ham bak oss, og han påkalte vår oppmerksomhet. Jeg snudde meg mot ham og så at han var i politiuniform.
-
Lippestad: - Du fortalte at Breivik kom rett bak deg og sa han var fra politiet. Kan du utdype den episoden?
-
Breivik ser bort på sin forsvarer Geir Lippestad mens Bjørn Ihler svarer på Lippestads spørsmål.
-
Ihler: - Jeg tenkte det kunne være en situasjon hvor han hadde blitt bommet på, eller at han som skjøt hadde blitt distrahert av noe annet.
-
Lippestad: - Du sa at den ene lille gutten ropte "han sparte meg, han sparte meg". Hvordan opplevde du den situasjonen?
-
Ihler: - Jeg tenker på måten han beveget seg på, den rolige og kalde måten. Det virket som om det var en plan bak alle bevegelsene.
-
Lippestad: - Hva mener du med kalkulert?
-
Ihler: - Han løftet rolig geværet og begynte å skyte.
-
Ihler: - Han beveget seg kalkulert og det jeg opplevde som sakte. Hele opptredenen var rolig, det var ingen brå bevegelser eller løping.
-
Lippestad spør Ihler om han kan huske mer om hvordan han opplevde Breivik.
-
Ihler: - Vi spilte Playstation, og de var på vei tilbake til sine vanlige liv. Som barn hadde de en fantastisk evne til å kanskje leke vekk det onde, og komme tilbake til hverdagen. De er fantastiske gutter.
-
Ihler: - Jeg har møtt dem en gang i ettertid.
-
Holden spør om de to guttene fra Utøya.
-
Ihler: - Jeg håper å kunne være teater- og filmprodusent. Jeg tror jeg skal tilbake til Liverpool.
-
Holden: - Hvilke tanker har du om fremtiden?
-
Ihler forteller at det er viktig for ham å holde seg opptatt.
-
Ihler: - Selv om ting fortsatt var vanskelig og jeg slet med sorg, klarte jeg å jobbe. Det var godt.
-
Han forteller at han har slitt med studiene etter jul.
-
Ihler forteller at han har drevet med skuespill, og deltok på en skolerevy i Oslo i vinter.
-
Ihler var også til stede på det første fengslingsmøtet.
-
Ihler: - Jeg fikk en klarhet i hva som skjedde her. Jeg trengte den turen tilbake.
-
Ihler: Jeg ville ikke gi terroren makt til å endre samfunnet. Det var jeg bekymret for, så utover høsten reiste jeg tilbake til Oslo.
-
Ihler: - Universitetet jeg går på, har vært veldig støttende. Jeg vet at jeg kan få hjelp. Samtidig har det å være i Liverpool skapt avstand til det som skjedde her, og det har til tider vært frustrerende.
-
Ihler: - Jeg hadde som mål at jeg skulle tilbake til studiene i Liverpool. Jeg har hatt god hjelp av foreldrene mine og de rundt meg.
-
Ihler: - Ting har blitt bedre. Jeg har slitt veldig med høye lyder, og jeg slet med å se politifolk, helikoptere og ambulanser.
-
Ihler: - Men det å kunne gjøre noe som ikke har med denne saken å gjøre, har vært ekstremt viktig. Livene våre ble endret 22. juli.
-
Breivik ser igjen mot Ihler mens han forklarer seg.
-
Ihler: - Det har vært viktig å kunne samles og snakke om dem vi har mistet, og de opplevelsene vi hadde på Utøya.
-
Ihler forteller om reaksjonene han har hatt etter 22. juli, og sier blant annet at det har vært vanskelig å gjenvinne tilliten til politifolk.
-
Ihler: - Den første dagen etter på var helt forferdelig. All informasjon ble tilsynelatende delt ut på Sundvollen, mens jeg satt hjemme.
-
Holden: - Så blir du hentet av dine foreldre ved 01-tiden og drar hjem. Hvordan har tiden etterpå vært?
-
Ihler forteller at de fikk ta en varm dusj før de forsøkte å få med seg nyhetene.
-
Ihler: - Jeg formidlet at jeg var på vei til Sundvollen Hotell. Der ble vi registrert, og guttene ble etter hvert tatt hånd om av helsepersonell.
-
Ihler: - Det var fullstendig kaos. Etter en stund ble vi skyflet om bord i en buss. Jeg fikk ringt hjem til faren min, og sagt at jeg faktisk var i sikkerhet.
-
Ihler: - Jeg ville ikke gi slipp på guttene før jeg visste at de var i trygge hender.
-
Ihler: - Vi forsøkte å bevege oss så raskt vi kunne gjennom området og opp på hovedveien. Der fikk vi utdelt dyner.
-
Ihler: - På landsiden var det kaotisk. Det var som en scene tatt ut av en katastrofefilm. Det var folk som hadde panikk og skrek.
-
Ihler: - Vi hadde fått beskjed om å ikke bevege oss rundt på øya, så vi ble sittende. Så kom det flere politifolk, og vi ble tatt med til Sørspissen og over i en båt.
-
Ihler: - Jeg ville at de skulle ta med guttene, men vi forsto at de måtte ta dem som var skadet først.
-
Breivik ser ut til å smile litt mens han ser ned i bordet.
-
Ihler: - Vi hadde ikke stort annet valg enn å stole på ham. Jeg tror han sa ganske ordrett at "gærningen var tatt".
-
Ihler: - Mens vi satt der, kom det en politimann gjennom skogen. Det var en ekte politimann, men det visste ikke vi. Vi var nesten på vei ut i vannet. Men da han kom mot oss, signaliserte han tydelig at han ikke kom til å skyte.
-
Ihler: - Vi forsøkte å ikke få dem til å tenke på om fedrene deres hadde overlevd eller ikke.
-
Ihler: - Vi snakket om hva vi ønsket oss til jul og andre ting. Guttene fortalte at de holdt på med å bygge en trehytte.
-
Ihler: - Vi orket ikke å ta innover oss det som skjedde. Vi kunne se menneskekropper som fløt i vannet. Hele situasjonen var så absurd at vi ikke ville ta det innover oss.
-
Ihler forteller at han prøvde å avlede guttenes oppmerksomhet ved å snakke med dem om helt andre ting.
-
Ihler: - Vi forsøkte å forbinde de sårene vi hadde, og ble sittende på noen steinheller og vente.
-
Ihler: - Da var vi samlet igjen, og jeg hadde fokus på guttene. Så gikk en relativt lang stund. Guttene og en jente som var sammen med oss, ble fryktelig kalde. Det gikk lenge uten at vi hørte noen skudd, så vi bestemte oss for å gå på land igjen.
-
Breivik ser ned rett foran seg, og viser ingen reaksjoner på Ihlers forklaring.
-
Ihler: - Etter en liten stund kom den ene lille gutten og sa "han sparte meg, han sparte meg". Jeg prøvde å få ham til å være stille.
-
Ihler forteller at han så flere personer han hadde truffet tidligere.
-
Ihler: - Jeg besmte meg for å forsøke å svømme mot noen busker, hvor jeg ble sittende delvis i vannet.
-
Ihler: - Jeg tenkte at nå var det slutt. Breivik var kanskje ti meter unna, og det var blod i vannet.
-
Ihler: - Jeg oppfattet det sånn at han siktet mot meg og fyrte av, men traff ikke. I det øyeblikket var det som om sjelen forlot kroppen.
-
Ihler: - Jeg sank fordi jeg hadde på meg en ullgenser som ble fryktelig tung. Jeg fikk den av meg, og reiste meg opp og så inn mot land. Da sto Breivik der og skjøt.
-
Ihler: - Vi snudde oss mot ham fordi han påkalte oppmerksomheten vår. Det virket legitimt at han kunne være politi, men idet jeg snudde meg, så jeg at han løftet geværet. Jeg kastet meg i vannet, og guttene kastet seg ut etter meg.
-
Ihler: - Jeg ringte igjen faren min. Omtrent idet jeg ringte, kom Breivik opp bak meg. Han sa han var fra politiet, og at vi var i sikkerhet.
-
Breivik sitter helt rolig og følger med på Ihlers forklaring.
-
Ihler: - Jeg lånte bort telefonen til en av dem. Over oss hang det et helikopter som vi forsøkte å signalisere til. Det var også masse båter på vannet. Guttene sa til meg at Utøya var ødelagt for dem, og at de aldri ville komme tilbake.
-
Ihler: - På et eller annet vis havnet vi på Sydspissen av øya. Hele gruppen forsøkte å komme seg ut på kanten mot vannet, og jeg mistet litt oversikten over hvor guttene var, men fant dem igjen i gruppen.
-
Ihler: - Etter det blacket jeg ut og fikk tunnelsyn.
-
Ihler: - Vi måtte løpe rundt dem. Vi så jo klart hva som hadde skjedd der, og midt i haugen lå det en mobiltelefon som ringte. Det tror jeg er en av de tingene jeg så på Utøya den dagen som har gjort mest inntrykk på meg.
-
Ihler: - Alt var mulig. På et tidspunkt måtte vi forlate Kjærlighetsstien, fordi det lå en haug med folk som var blitt skutt der.
-
Ihler forteller at han forsøkte å holde oversikt for å unngå å bli lurt i en felle.
-
Rettspsykiater Terje Tørrissen følger med på Ihlers forklaring. Han kaster et kort blikk bort på tiltalte, før han noterer litt.
-
Ihler: - Ingen av dem hadde sett noe til fedrene sine, så de var opptatte av å finne dem, men vi måtte løpe med gruppa. Vi fulgte Kjærlighetsstien sørover. Vi var spesielt oppmerksomme på steder som var åpne.
-
Ihler: - Der møtte vi en annen liten gutt, som var kameraten til den lille gutten jeg løp med.
-
Ihler: - En stor gruppe mennesker kom løpende gjennom skogen, så jeg og den lille gutten ble med dem.
-
Ihler: - Vi var livredde, og hørte hele tiden skudd rundt oss. Den lille gutten uttrykte redsel mer enn vi andre gjorde. Etter at vi hadde vært der ganske lenge, hørte vi at skuddene kom nærmere.
-
Ihler: - På et tidspunkt så en av de andre en mørkkledd person i skogen. Vi hadde ikke råd til å bli oppdaget ved å forsøke å finne ut hva det var, så vi valgte å holde oss i skjul.
-
Ihler: - Jeg holdt for munnen hans og forsøkte å holde ham i ro, slik at han ikke skulle forsøke å løpe.
-
Ihler: - Den lille gutten hadde panikk, men samtidig tror jeg han skjønte situasjonen, og var flink til å være stille.
-
Ihler forteller at de kommuniserte med dem som satt ved Pumpehuset ved hjelp av håndtegn og miming.
-
Ihler: - Vi bestemte oss for å gjemme oss på oversiden av Pumpehuset, hvor vi hadde oversikt over stien.
-
Ihler: - Vi beveget oss i retning Pumpehuset. I en bakke på vei ned dit, satt det en liten gutt på en stubbe. Han så helt fortapt ut, så vi tok ham med.
-
Ihler: - Jeg og en annen ba folk om å holde seg lavt, ta av seg veldig synlige klær og være stille. Selv om vi ikke visste helt hva som foregikk, forsto vi at det potensielt kunne være en så farlig situasjon at det kunne være forskjellen på liv og død.
-
Ihler forteller at det er vanskelig å huske detaljert hva som skjedde på Kjærlighetsstien, men forteller om flere personer han møtte der.
-
Ihler ser rett på aktor Holden mens han forklarer seg. Han forteller nokså detaljert om det han husker fra Utøya 22. juli. Aktor Holden supplerer med detaljer fra bevismaterialet.
-
Ihler: - Rett etterpå gikk jeg ned på Kjærlighetsstien, der jeg møtte noen andre.
-
Ihler: - Jeg skjønte heller ikke helt hva som foregikk. Akukrat da har jeg ikke helt oversikten over om jeg var alene eller sammen med noen.
-
Ihler: - Han oppfattet først ikke hva som foregikk, men så forsto han hvor farlig situasjonen kunne være.
-
Ihler: - Vi løp opp en bratt skråning. I ettertid er det vanselig å forstå at det er mulig å løpe der i det hele tatt. Jeg gjemte meg ved noen trerøtter og ringte faren min.
-
Ihler: - Vi snudde oss og løp innover i skogen mens det smalt bak oss. Jeg antar at vi ble skutt etter.
-
Ihler sier han ikke vet hvem som ble drept der.
-
Ihler: - Jeg har ikke så mye greie på våpen, men det så ut som om pistolen hadde noe tilleggsutstyr.
-
Ihler: - Jeg trodde og håpet at det var noen som tullet og forsøkte å skremme oss. Mens vi sto der, kom Breivik opp over toppen på øya. Jeg så ham skyte en person på kloss hold ved Kafébygget.
-
Ihler: - Like etter kom det en person i gul refleksvest løpende og ba oss samle oss i teltleiren, så vi gikk innover og stilte oss innerst i leiren.
-
Ihler: - Jeg gikk ut på teltplassen for å snakke med min familie. Vi snakket om det som hadde skjedd, så begynte vi å høre skudd.
-
Ihler forteller at de ringte rundt til familie og venner for å høre om de hadde det bra.
-
Ihler: - Hvis det var det, kunne Utøya være et naturlig neste mål, tenkte jeg. Samtidig ble vi informert om at Utøya var trygg, og at det sannsynligvis var det sikreste stedet å være da.
-
Ihler: - Jeg lurte veldig på hva dette var, samtidig som tankene raste gjennom hodet. Det slo meg at dette kunne være politisk terrorisme.
-
Noen flere tilhørere forlot salen etter at det forrige vitnet, båtfører Oddvar Hansen, var ferdig med sin forklaring.
-
Ihler: - Vi var samlet i Storsalen, jeg var på et møte om situasjonen i Vest-Sahara. Alle ble samlet der for å bli informert om bomben i Oslo. Jeg fikk se bilder av Regjeringskvartalet på telefonen til en kamerat, og synes det så ut som krigslignende bilder.
-
Holden: - Hvordan opplevde du ettermiddagen 22. juli?
-
Ihler forteller at han hadde med seg en lommekniv, som ble konfiskert.
-
Ihler: - Jeg kjente vaktene, og jeg tror de hadde en intensjon om å holde meg igjen på landsiden fordi båten akkurat hadde gått.
-
Ihler: - Jeg ble ransaket. De var strengere på den type ting i år enn de har vært tidligere.
-
Holden: - Hvordan opplevde du sikkerhetskontrollen da du kom til Utøya?
-
Ihler forteller at han kom til øya 21. juli.
-
Ihler: - Jeg er medlem av AUF, og dette var tredje gangen jeg var på Utøya.
-
Holden: - Vi vil først høre litt om bakgrunnen for at du var på Utøya.
-
Holden: - Vi er litt på overtid, så du får beklage at det ble litt ventetid.
-
Siste vitne, Bjørn Ihler, tar plass i vitneboksen.
-
Flere tilhørere rister på hodet.
-
Det går et sukk gjennom salen når Breivik sier at han skjøt mot båtene som kom for å fiske opp "ekstremistene" fra sommerleiren.
-
Breivik: - Hadde jeg villet treffe, hadde jeg gjort det. Men jeg anså dem som sivile, så jeg ville skyte for å skremme.
-
Breivik: - Han informerte at det var blitt avfyrt skudd mot båten da han forsøkte å redde opp folk. Jeg oppdaget at det var båter som forsøkte å plukke opp politiske aktivister fra AUFs indoktrineringsleir, og jeg fyrte av varselsskudd.
-
Breivik bryter inn, og sier han har en kommentar til forklaringen.
-
Hansen sier han er usikker på når de første båtene var ute, men anslår at det ikke kan ha vært så mye før klokken 18.
-
Hansen: - Jeg tror ikke det var så mange flere enn ti båter frem til han ble pågrepet, men så kom det mange.
-
Larsen: - Totalt sett, hvor mange er dere fra båtfolket frem til Delta går i land?
-
Hansen: - Da vi kom bort til "Reiulf", var det allerede båter som er i ferd med å dra folk opp av vannet.
-
Larsen: - Har du noen oppfatning av hvor mange flere båtfolk som var ute da?
-
Hansen: - Etter det skjedde ting veldig fort.
-
Hansen: - Det vet jeg, for det var jo intervjuet med Stoltenberg som gjorde at vi reagerte. Da var klokken 17.59.
-
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Det har vært mye snakk om båtfolket. Kan du si noe om når dere var ute på vannet?
-
Hansen: - Vi har kunnet dele erfaringer. Vi skjønte jo hva den andre har opplevd. Det er jo debriefing, så det har vært viktig.
-
Hansen: - Den har vært veldig bra. Vi har fått den hjelpen vi trengte.
-
Salomon: - Hvordan har oppfølgingen dere båtfolk har fått, vært?
-
Hansen: - Det har vi. Det er den hyggelige biten i dette.
-
Salomon: - Har dere hatt kontakt med dem i etterkant?
-
Hansen: - De var redde og pratet veldig lite. De sa vel at det var en politmann som skjøt. Jeg husker ikke alt.
-
Bistandsadvokat Hege Salmon spør om sinnstilstanden til de første jentene han plukket opp i båten.
-
Breivik ser ned i bordet mens Hansen forklarer at det ikke finnes noen mening i hendelsene på Utøya.
-
Hansen: - Det er mange av oss som har gjort det.
-
Aktor Inga Bejer Engh legger til: - Jeg vil bare si at du har gjort en kjempeinnsats.
-
Hansen: - Det finnes ingen mening i at unge mennesker skal drepes på den mest brutale måten. Det er vanskelig å finne meningen med eget liv, men det er ting vi jobber oss gjennom.
-
Hansen: - Det er opp- og nedturer. Det er vanskelig å finne mening i det som har skjedd. For oss vanlige folk er det vanskelig å finne.
-
Holden: - Kan du avslutte med å si noe om hvordan tiden frem til i dag har vært?
-
Hansen: - Det plaget oss mye, siden vi hadde vært der før det ble skyting der. I etterkant har det vært tøft. Men det var et valg vi tok. Antakeligvis er de valgene vi tar i en sånn situasjon, riktige.
-
Hansen forteller at han så mange døde på Sydspissen.
-
Rettspsykiater Terje Tørrissen noterer litt, mens kollega Agnar Aspaas ser vekselvis på vitnet og på tiltalte.
-
Hansen: - Vi er hjemme ved 22.30-tiden. Vi kjører først en runde rundt øya for å se hva som egentlig har skjedd. Da ser vi mange døde.
-
Hansen: - Noe utstyr fra Delta ligger igjen i båten vår, så vi kjører til Storøya for å levere det. Da ligger det døde personer der som allerede er fraktet i land.
-
Holden: - Når er dere tilbake hos dere selv?
-
Hansen: - Vi ble spurt om vi kunne være med på å lete etter omkomne i vannet, fiske opp klær... Vi fant ikke annet enn klær.
-
Aktor Svein Holden: - Hvordan ender kvelden?
-
Hansen: - Vi ligger på siden i tilfelle det er andre som må over fort. Det begynner å bli trafikk i lufta og mye bråk. Det sitter en fra Delta og sikter inn mot land med våpen, så vi skjønner at ting ikke er helt klarert.
-
Hansen: - Vi begynte å fryse og var kalde, så vi valgte å kjøre hjem og finne mer klær, før vi igjen drar ut og kjører inn til brygga på Utøya for å høre om vi kan være til hjelp. Da ligger "Thorbjørn" der. Den blir fylt med ungdom som ikke er fysisk skadet.
-
Hansens forklaring er lang og detaljert. Han har nå forklart seg i vel 35 minutter.
-
Hansen: - Vi holder oss rundt øya, og følger med på det som skjer. Det er egentlig ikke så mye vi får gjort da.
-
Hansen kjørte derfor tilbake til Utvika camping for å finne samboeren sin. Hun kom om bord i båten, og så dro de ut igjen.
-
Hansen: - Plutselig sier gutta fra brannvesenet at vi ikke kan ligge i en klynge, vi må spre oss. Jeg kjører litt bort, men ser ingen.
-
Hansen: - Jeg ser en brannmann, og kjører til ham for å få mer informasjon. Han sier det ikke er avklart, og ber oss om å holde oss unna.
-
Hansen: - Jeg får litt mer tid til å tenke, og trekker meg litt unna. Jeg begynner egentlig å bli litt redd. Jeg tenker at hvis det står en politimann og vinker på meg nå, kjører jeg ikke inn.
-
Hansen: - Jeg trekker meg litt unna. Ved den andre turen inn til brygga med politiet, ringer samboeren min meg og sier at den ene gutten vi har plukket opp, forteller at han som skyter har politiklær på seg. Jeg sier det til Delta-gutta.
-
Hansen: - Det så ut som dukker, men dessverre var det ikke det.
-
Hansen forteller om flere drepte ungdommer han så.
-
Hansen: - Vi kjørte inntil, og politiet hoppet i land, kanskje for å sjekke om de var døde. Da var vi kanskje 5-6 meter fra dem som satt i hylla her. De var drept.
-
Hansen forteller at de så folk på øya, men at de antok at de var døde.
-
Flere av tilhørerne som fulgte gjennomgangen av obduksjonsrapportene tidligere i dag, har forlatt salen sammen med sine bistandsadvokater.
-
Hansen: - Det ble meldt på sambandet at vi skulle begynne å kjøre rundt øya, så vi kjørte nordover mot Stoltenberget.
-
Breivik følger med på Hansens forklaring, men viser fortsatt ingen tegn til følelser eller reaksjoner.
-
Hansen: - Jeg fikk fylt bensin på båten. Vi var vel tre båter som lå der inne og tok med oss mer politi ut til Utøya, hundepatruljer og sånt. Jeg hadde med meg to politifolk.
-
Samboeren endte med å bli med i en ambulanse for å vise veien, forteller Hansen.
-
Hansen: - Mens vi var oppe ved veien, hørte samboeren min et oppkall om at de trengte ambulanser til Utvika camping, men det var ingen som reagerte. Samboeren min spurte om hvorfor ingen dro til Utvika, og fikk beskjed om at de ikke visste hvor det var.
-
Hansen: - Vi blir stående litt, og det kommer båter med ungdommer fra Utøya. Når de ser politifolkene, spør de hysterisk om de er ekte politifolk. Vi fulgte en del av ungdommene opp til veien, der det begynte å komme veldig mange ambulanser og politibiler.
-
Hansen: - De visste bare at bilen til Breivik sto på landsiden, og at det lå en pumpehagle inne i den sammen med en eske, som de trodde var en bombe.
-
Hansen: - Jeg gikk til han som hadde kommandoen, og spurte om de hadde tatt ham slik at vi kunne fortsette å kjøre og hente folk. Men ingenting var avklart.
-
Hansen: - Jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen på meg.
-
Hansen: - Vi kjører inn til land, og da kommer Thorbjørn-båten inn til land. Jeg går opp til kapteinen og spør hvordan det går med ham. Han ser veldig preget ut, og sier: "Samboeren min er skutt."
-
Hansen sier han ringte onkelen sin, og ba ham komme med en kanne bensin.
-
Hansen: - Jeg hadde skjønt at jeg hadde lite bensin på båten, noe som plaget meg, for jeg skjønte at det kom til å bli mye kjøring.
-
Hansen: - Vi møter båten med de andre politifolkene. De hopper over i min båt, og jeg kjører dem til Utøya. De hopper på land, og jeg kjører tilbake mot Storøya.
-
Breivik hvisker noe til sin forsvarer, og fester igjen blikket på skjermen.
-
Hansen: - Da de første kom på land, var det ikke noe skyting. De første ungdommene politiet møtte, pekte i én retning. Da den andre båten kom, var det skyting, og de kunne følge den og pågripe ham.
-
Hansen: - Jeg setter båten i revers og kjører vekk fra øya. Vi kjører mot Storøya. De seks andre fra Delta kom inn til land kanskje halvannet minutt etter at vi hadde vært der.
-
Nå viser Hansen området ved brygga på Utøya, dit båten kom.
-
Hansen: - Jeg føler at vi ikke kan være der så lenge. Jeg har ikke lyst til å ligge der og vente.
-
Hansen: - En gutt kommer løpende ut fra skogen og løper ned på brygga når Delta kommer inn. De sjekker ham fort, og sender ham opp i båten.
-
Hansen: - Vi forventer at det blir skutt mot oss når vi kjører inn mot land, så det var en veldig spesiell tur. Men vi var ikke redde.
-
Hansen: - Jeg og samboeren min kryper så lavt vi kommer. De fra Delta sikter mot land med våpen.
-
En av dem skal ha sagt at de måtte regne med å bli skutt på.
-
Hansen: - Når vi kjører inn mot brygga, sitter to av gutta fra Delta foran i båten med skjold.
-
Hansen forteller om forberedelsene til Delta, og sier han satte kursen mot brygga.
-
Hansens forklaring er detaljert. Det er stille i salen mens han gjennomgår hva som skjedde på vei til Utøya 22. juli.
-
Hansen sier han spurte hvor han skulle sette dem i land, og fikk beskjed om at han kunne velge.
-
Hansen: - En spør om jeg er kjent på øya, noe jeg sier ja til. Han spør også om jeg har sett ham, eller vet hva slags våpen han har.
-
Hansen: - Jeg tenkte at det var lurt å komme inn to på forskjellige plasser, og spør om vi skal vente på den andre båten, men får beskjed om å kjøre så fort båten holder.
-
Hansen: - Da møtte vi dem vinket de på oss. Når vi legger inntil båten med politiet, som det er ti mann i, hopper fire av dem over i båten vår. Da setter jeg kursen mot Utøya.
-
Hansen: - Politiet overtar båten hans. Den gikk også veldig sakte når de var så mange i båten.
-
Hansen forteller om en annen båtfører som møtte på politiet i den havarerte gummibåten.
-
Breivik hvisker til forsvarerne sine mens Hansen forklarer seg.
-
Hansen: - Jeg prøvde å følge med, for det hadde vært mye folk i vannet, så vi ikke skulle kjøre på noen. Vi prøvde også å se etter politi.
-
Hansen forteller at de kjørte så fort de kunne mot Storøya, og at de var ganske nær land.
-
Breivik følger med på Hansens forklaring, og tilhørerne ser på skjermene mens Hansen viser hvor han kjørte.
-
Der leverte de de tre jentene de hadde i båten, sier Hansen.
-
Hansen: - Vi passerte Sydspissen igjen for full maskin, og kjørte inn til Lien gård. Reiulf hadde akkurat kommet til land da vi kom dit.
-
Hansen: - Vi svingte mot en annen båtfører, og prøvde å gi tegn til at han måtte komme seg vekk. Han kom seg vekk, og kjørte etter oss også.
-
Hansen: - Det var masse folk ut fra spissen. Det var sikkert 20-30 folk ute i vannet der. Jeg ser kulenedslagene i vannet rundt dem som svømmer.
-
Hansen anslår at de da var rundt 150 meter fra land.
-
Hansen: - Mens vi drar henne opp i båten, smeller det et skudd. Jeg hører ikke skuddet, men ser vannspruten stå opp like bak båten vår. Det blir panikk i båten, og vi kommer oss vekk i full gass.
-
Hansen: - Vi kjørte videre på Vestsiden i retning Pumpehuset. På de bratteste stedene der, tok vi opp en jente til.
-
Hansen: - Da gjorde vi et valg om å ta dem som lå lengst ute i vannet først. Det har vært et tøft valg i ettertid, for det var her Breivik avsluttet.
-
Hansen: - Det var masse folk på Sørspissen som begynte å svømme mot oss og ville at vi skulle komme mot dem.
-
Hansen: - Vi hadde en stor og rask båt. Folk svømte ut fra øya fra alle kanter. Vi traff på to jenter, som vi tok opp i båten. Da kom en annen båtfører forbi oss og tok de neste som lå i vannet.
-
Hansen forteller at han så en del båter som hadde kommet fra Utvika camping, og sier han kjørte rundt på en side av øya der det ikke var så mange båter.
-
Det er litt færre folk i salen nå enn da Tonje Brenna forklarte seg. Tilhørerne følger fortsatt nøye med.
-
Holden og Hansen bruker flyfotoet til å vise hvor båten var.
-
Hansen: - Da var det litt panikk i båten, så jeg skjønte ikke helt hva alle sa, men forsto at de sa at noen skjøt.
-
Hansen: - Jeg tenkte det var lurt å kjøre bort til den og spørre hva som skjedde.
-
Hansen: - Vi så den gamle båten til AUF, Reiulf, som var omtrent midt i sundet. Det var mange folk om bord.
-
Hansen: - Vi visste ikke hva som ventet oss, og det var mange tanker som gikk gjennom hodet.
-
Hansen: - Vi fikk startet den andre båten og kjørte for full maskin mot Utøya.
-
Hansen: - Jeg sa at jeg må ta med meg rifla. Det var en forsvarsmekanisme. Vi skjønte at dette var ille, og jeg syntes det var galskap å dra dit uten å beskytte meg.
-
Hansen: - Vi har også en raskere båt som lå litt lenger ut. Så vi løp ned til fiskebåten, og tok den ut til den andre båten. Vi skjønte jo at dette var ille.
-
Hansen forteller at de har fritt utsyn til Utøya, og at han hadde fiskebåten liggende på stranda.
-
Hansen: - Vi skjønte at vi måtte komme oss ut. Jeg var ute av døra på et blunk, og samboeren min så med kikkert og sa at det var masse folk i vannet som svømte fra øya.
-
Hansen: - Det var jo ekstra nyhetssending hele tiden. Etter en stund så vi Jens Stoltenberg på TV som sa at det var en situasjon på Utøya også. Vi skjønte at det var forferdelig, vi hadde jo hørt alle skuddene.
-
Hansen: - Hun sa at Thorbjørn-båten hadde gått og kjørt mot Sundvollen. Det skjer nesten aldri at den går et annet sted enn frem og tilbake mellom Utøya og landsiden.
-
Hansen: - Jeg reagerte ikke der og da, men skytingen fortsatte. Vi ble mer og mer urolige begge to.
-
Hansen: - Sendingen ble avbrutt av en ekstra nyhetssending om hendelsene i Oslo. Samboeren min kom etter en stund og sa at det høres ut som noen skyter på Utøya.
-
Hansen: - 22. juli hadde jeg en ganske rolig dag på jobben. Jeg sluttet litt tidligere på jobben for å få med meg sykling på TV.
-
Bildet er et oversiktsbilde av Utøya.
-
Holden: - Når det gjelder deg, har vi kommet frem til at det er hensiktsmessig å ha et bilde foran oss.
-
Aktor Svein Holden forteller om de visuelle hjelpemidlene.
-
Neste vitne, Oddvar Hansen, tar plass i vitneboksen.
-
Dommerne er tilbake i salen.
-
Bistandsadvokat Brynjar Meling sier til NRK at det har skjedd tidligere at tiltalte vil stille spørsmål selv.
- Det som er mer spesielt er at han spør hva som skjer om han sparker sine forsvarere. Dette tyder på at det kan bli vanskelig å være forsvarer, sier han. -
De fleste tilhørerne forlater salen i pausen.
-
Dommer Arntzen: - Retten tar en pause til halv fire.
-
Aktor Holden spør om de skal ta en kort pause, eller ta alle vitnene i ett.
-
Brenna er ferdig, og får forlate vitneboksen. Hun har gjennom hele sin vitneforklaring snakket klart og tydelig, og har ikke trengt å stoppe opp.
-
Breivik: - Jeg ønsker bare å informere retten om at jeg ønsker å stille mange spørsmål som jeg ikke får stilt.
-
Breivik: - Jeg er blitt informert. Jeg ønsket å stille noen spørsmål til Brenna om AUFs ideologiske standpunkt, men det er blitt umuliggjort nå på grunn av politisk korrekthet.
-
Arntzen: - Jeg foreslår at du konfererer med dine advokater om dine rettigheter.
-
Breivik: - Stemmer det også at hvis jeg frasier meg mitt forsvar, kan jeg fortsatt ikke stille spørsmål direkte?
-
Breivik: - Stemmer det at jeg ikke kan stille spørsmål direkte?
-
Breivik får ordet.
-
Arntzen bekrefter at han kan det.
-
Lippestad spørs om tiltalte kan komme med kommentarer etter hvert enkelt vitne.
-
Brenna: - Det var han som kontrollerte situasjonen fullstendig 22. juli, mens her opplever jeg at han er passiv. Utover det er det vanskelig for meg å mene noe om det.
-
Larsen: - Passet det du hørte der, inn med det du har sett og hørt her?
-
Brenna: - Jeg tenkte umiddelbart at det var lystige rop, og at det var upassende. Når du spør meg nå, tenker jeg at det var noen med veldig innlevelse i et spill, men det tror jeg kan være farget av noe av det som har blitt diskutert i denne salen.
-
Larsen: - Snakket du med noen andre om det du hørte? Hvilke tanker gjorde du deg da?
-
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spør om de angivelige gledesutbruddene.
-
Brenna: - Den største utfordringen er skillet mellom de som var på Utøya og de som ikke var der. Det skal være politikken som holder oss sammen, men den utfordringen kommer ekstra tydelig frem nå.
-
Breivik ser rett frem og fortrekker ikke en mine når Brenna forklarer om tiden etter Utøya-angrepet.
-
Brenna: - Mange tusen nye ungdommer har meldt seg inn i AUF, og jeg tror det er en veldig tro blant folk på at AUF skal leve videre.
-
Brenna: - Jeg tror mange opplever at denne rettssaken er opprivende. Jeg tror mange opplever frykt. Det er mye savn og sorg, men samtidig er vi blitt tatt godt vare på. Arbeiderpartiet har hjulpet oss mye.
-
Brenna forteller om situasjonen i AUF nå.
-
Brenna: - Jeg har tatt de viktige gjestene som et tegn på at det er et veldig trygt sted, der de kan komme uten spesielle tiltak.
-
Elgesem: - Hva tenker du om sikkerheten rundt de viktige gjestene?
-
Brenna: - Det er ikke vanlig med et tilfelle som krevde full evakuering av øya. Jeg kan ikke tenke på noe annet scenario enn dette der det skulle være nødvendig.
-
Elgesem: - Var det en plan for full evakuering av øya?
-
Brenna: - Evakuering ville vært aktuelt hvis for eksempel noen ble syke og måtte på legevakta.
-
Brenna: - Gjennom daglig leder på Utøya har jeg hatt tett kontakt med brannvesenet. Jeg tror de hadde vært der og gjort en sjekk for maks et år siden. Daglig leder på Utøya varsler politiet før leiren om at arrangementet skal finne sted.
-
Elgesem: - Har det vært evakueringsplaner?
-
Brenna: - Ikke meg bekjent.
-
Elgesem: - Har det vært noen alvorlige hendelser på Utøya i løpet av disse årene?
-
Brenna sier det har vært siden 80-tallet.
-
Bistandsadvokat Frode Elgesem vil vite hvor lenge det har vært sommerleirer på Utøya.
-
Brenna: - Det er landsmøte i oktober, så vi får se.
-
Hallgren: - Hvor lenge har du tenkt å være generalsekretær i AUF?
-
Brenna: - Det går greit, men jeg har fortsatt behov for trøst og hjelp. Jeg har vært mye redd. Det er tungt å bære sorg og savn.
-
Hallgren: - Hvordan går det med deg i dag?
-
Brenna: - Jeg opplevde at jeg var en trøst for andre ved å late som om jeg var full av mot.
-
Brenna: - Hadde jeg vært alene, og ikke kunne bidratt til å holde motet oppe hos andre, ville motløsheten vært total også hos meg.
-
Brenna: - Jeg ville ikke ha flere minner om den eller de som sto bak, enn absolutt nødvendig.
-
Hallgren: - Du sa at du ikke ville se ham hvis du overlevde. Hvorfor?
-
Brenna: - Det kom også frem at det er strengt når det gjelder alkohol, og bagasjen blir sjekket.
-
Brenna: - Det var ingen absolutt aldersgrense på leiren. Men en konsekvens av at man sover i telt, er at det er mer aktuelt for en aldersgruppe enn andre.
-
Hallgren: - Hvor godt kom det frem hvem som var på Utøya?
-
Brenna forteller at hun først trodde noen hoppet for å redde seg selv, men at det ikke var så mye vann å lande i der de traff, så hun har tenkt at de falt.
-
Brenna forteller om en person som falt og landet på en stein. Hun sier hun kjente vedkommende godt.
-
Hallgren ber Brenna utdype det hun så av en av de drepte.
-
Brenna nevner noen som ikke kom seg ned, og som ble drept på Kjærlighetsstien.
-
Brenna: - Nei, det gjorde de ikke.
-
Bistandsadvokat Siv Hallgren spør Brenna om alle som var i køen for å komme ned skrenten, kom seg ned.
-
Brenna: - Jeg ville synes det var underlig hvis han ikke så oss.
-
Brenna: - Det er bratt der. Det er ganske tynt med vegetasjon, men det er ikke gjemmesteder i så måte der jeg var.
-
Lippestad: - Tror du han så deg eller dere der hvor du lå, eventuelt så flere som lå i skrenten, eller tror du han ikke så dere fra der han sto?
-
Brenna: - Jeg er helt sikker på at jeg hørte det.
-
Breivik ser ned i bordet mens Brenna forteller om utbruddene.
-
Brenna: - Fordi det var et lystig rop, og det var ingen grunn for andre som var der til å være lystige.
-
Lippestad spør om gledesutbruddet Brenna sa hun hørte, og om hvordan hun kunne vite at det kom fra Breivik.
-
Brenna: - Jeg tror det hadde vært betydelig vanskeligere, og det hadde nok ikke vært rekvirert en egen båt til ham.
-
Bæra: - Dersom tiltalte ikke hadde vært utkledd som politi den dagen, tror du han hadde kommet over?
-
Brenna: - Det ble jeg ikke.
-
Bæra: - Ble du oppringt 22. juli?
-
Brenna: - Det har ikke vært en problemstilling. Hvis man ikke er påmeldt, er det fordi du vet at de som står på landsiden, kjenner deg igjen. Da er du sannsynligvis godt bevandret i AUF.
-
Bæra: - Vil du bli varslet hvis uvedkommende kommer?
-
Brenna: - Skjer det noe, varsler de ofte meg, og så finner vi ut hva vi gjør.
-
Brenna: - De er egentlig bare rundt på øya, har ofte med seg ungene sine og spiser mat sammen med oss andre. De trår til hvis det trengs.
-
Brenna: - To personer har i over 15 år hatt ansvaret for vaktholdet tilknyttet sommerleiren.
-
Brenna forteller at faste vakter er hyret inn til sommerleiren.
-
Bæra ber henne si mer om sikkerhetssituasjonen.
-
Brenna: - Båten har faste tider. De fleste er jo påmeldte, så man presenterer seg på landsiden. Står du på listen, får du et bånd rundt armen. Er du ikke det, må du betale. Bagasjen sjekkes, og man fraktes over når båten går.
-
Brenna forteller at de aller fleste som kommer er forhåndspåmeldt.
-
Bæra: - Hvordan er rutinene, kan man bare bestille båten og komme over?
-
Brenna: - Jeg har kommet fra Oslo med buss eller bil flere ganger hvert år, og jeg glemmer nesten å trykke på knappen for hvor jeg skal av, for den veien ned er vanskelig å se. Det er en kort, bratt vei som ser ut som den forsvinner inn i busk og kratt.
-
Bæra spør Brenna om adkomsten til Utøya, og viser til at de også har spurt kapteinen på MS Thorbjørn om dette.
-
Brenna forklarer hvordan de legger opp temaer for leiren, og hvordan de offentliggjør programmet når det er klart.
-
Brenna: - Det gjøres i et samarbeid med AUFs sentralstyre og hovedkontoret.
-
Forsvarer Vibeke Hein Bæra spør om hvem som er med på å utarbeide programmet for sommerleiren.
-
Brenna: - Det går greit, men jeg har vært veldig mye redd. Sorg og savn ligger der hele tiden. Vi har fått mye støtte, hjelp og trøst.
-
Holden spør om tiden etter 22. juli.
-
Brenna: - Vi hadde en pressekonferanse der vi prøvde å finne noe klokt å si. Søndag var jeg i Domkirken, og mandag var jeg på jobb. Det var hele AUF-ledelsen, og det har vi vært siden.
-
Brenna: - På Sundvollen var det mange møter. Jeg prøvde å telle og få en oversikt over hvor mange som manglet. I alle møtene var det foreldre som gikk skuffet ut.
-
Holden: - Hva skjedde etterpå?
-
Brenna: - Etter en stund var både AUF-lederen og nestleder i AUF på Sundvollen. Vi trakk oss litt tilbake, og prøvde å få oversikt over hva som hadde skjedd.
-
Brenna forteller at hun tok med seg lista, og lette etter dem som var navngitt. Hun krysset av alle hun fant.
-
Det er stille i salen mens Brenna forklarer seg. Breivik har fulgt nøye med på forklaringen. Han ristet på hodet da Brenna fortalte om gledesutbruddene på Utøya, men har ellers sittet helt rolig.
-
Brenna: - Jeg presenterte meg og sa at jeg visste mye om Utøya. Vi gikk gjennom listene med forhåndspåmeldte, men de stemmer jo ikke alltid. Så gikk jeg til pårørendetelefonen, hvor det satt en sykepleier og tok imot telefoner fra pårørende som lette etter barna sine. Hun ga meg en liste på 30-40 navn.
-
Brenna forteller at hun gikk for å registrere seg, og for å hjelpe til.
-
Brenna: - Mange stoppet folk og spurte "har du sett søsteren min, sønnen min" og så videre. Vi svarte så godt vi kunne.
-
Brenna: - Jeg ble utrolig satt ut av hvor mange folk, presse, foreldre og sånt som var der. Mange gikk rundt helt i svime.
-
Brenna: - I bussen delte alle mobiler med hverandre og delte på det de hadde av tørt tøy. Vi ble kjørt til Sundvollen. Der var det allerede masse folk.
-
Brenna: - Vi som ikke var skadet, ble ført opp til en buss. Der var det en slags oppsamling av folk som gikk rundt og lette etter hverandre.
-
Brenna: - Det var masse helsepersonell der, og det var sivile. Noen kategoriserte oss som skadde eller ikke skadde.
-
Holden ber Brenna om å fortelle mer om hva som skjedde da hun kom i land.
-
Holden spør om hun husker hvor noen av de andre skadede hun har nevnt, lå. Brenna peker igjen på bildet, og viser at de lå like over henne.
-
Brenna peker på bildet for å vise hvor hun og de andre lå.
-
Holden viser et bilde av skrenten. Bildet er tatt fra vannet.
-
Det er langt flere tilhørere i salen nå enn det var før pausen.
-
Brenna forteller det hun husker om dem.
-
Holden vil gå nærmere inn på hva som skjedde med navngitte personer.
-
Brenna: - Jeg kom meg til slutt med en sivil båt, og ble tatt inn til Storøya.
-
Brenna: - De som kom var sikre på at en gutt som lå like ved oss var død, men vi hadde jo hørt ham mumle. Så vi kranglet, og fikk dem til å ta ham med.
-
Brenna: - De hardest skadde måtte bort først, så noen av oss hjalp til med det. Det måtte være et system på hvem som skulle bort.
-
Holden spør om hvordan hun kom seg vekk fra øya.
-
Brenna: - Så kom ambulansebåten, og vi skjønte at det var folk som ville hjelpe oss.
-
Brenna: - Så kommer det en båt med godt bevæpnede politimenn. De ropte "er det noen som lever?" Vi tenkte at vi måtte ligge i ro.
-
Brenna: - Så blir det helt, helt stille. Alt er stille, med unntak av noen som ber forsiktig om hjelp.
-
Brenna forteller at hun etter hvert så flere sivile båter på vannet.
-
Brenna: - Først var det ikke et alternativ, fordi jeg ikke visste hva som var situasjonen på landsiden. Og så ville jeg ikke svømme vekk fra henne jeg passet på.
-
Holden: - Tenkte du på å legge på svøm selv?
-
De som la på svøm, dukket opp i en sivil båt like etterpå.
-
Folk i salen følger nøye med på Brennas forklaring. Breivik sitter helt stille og hører på.
-
Brenna: - Han sier at han vil svømme. Jeg sier at han kommer til å synke med gummistøvler på. "Jeg skal jo ta av meg gummistøvlene", sa han. Det gjorde han, og la på svøm sammen med en annen.
-
Brenna forteller om en liten gutt på 8-10 år som kom.
-
Brenna: - Folk ringte familien og tok farvel. Jeg tenkte at om vi overlever dette, er vi i hvert fall fullstendig forlatt. Det var kaldt og regn, og det var blod overalt.
-
Brenna: - Ja, hun gjorde det. Og hun overlevde også.
-
Holden: - Gjorde hun det?
-
Brenna: - Jeg prøvde å holde jenta jeg var sammen med ved bevissthet. Hun skulle klemme i hånda mi, så jeg skulle kjenne at hun var i live.
-
Brenna: - Først ble jeg veldig redd, for jeg trodde at helikopteret også skulle ta oss. Vi lå der og prøvde å høre på skuddene og komme gjennom til 112 og 113.
-
Brenna forteller at et helikopter dukket opp mens skuddene beveget seg lenger unna. Helikopteret gjorde det vanskelig å høre noe annet, sier hun.
-
Brenna: - Det er min oppfatning, og jeg mener bestemt at det skjedde. Det er derfor jeg forklarer det, ellers ville jeg ikke ha sagt det i retten.
-
Breivik har nektet for dette i retten.
-
Brenna: - Hvis jeg skulle stave det, ville det blitt "WHOO". Åpenbare gledesrop.
-
Holden: - Hva ble sagt?
-
Brenna: - Jeg vet ikke om det var første eller siste gangen han var der og skjøt på oss, men jeg er sikker på at jeg hørte rop eller fornøyde utbrudd da han skjøt.
-
Holden: - Hva skjedde videre?
-
Brenna: - Jeg tenkte bare "lukk øynene og dukk", så jeg så ham ikke.
-
Holden: - Så du ham eller våpenet hans?
-
Brenna: - Tre-fire meter kanskje. Det er basert på at jeg er litt kjent der, men jeg er ikke hundre prosent sikker på antall meter.
-
Holden: - Vet du hvor langt unna skytteren du var?
-
Brenna: - Det er vanskelig å skille ut akkurat den hendelsen. Det føltes som om alt var like nært. Det var like nært å bli truffet hver gang. Jeg tenkte at det bare var et spørsmål om tid.
-
Holden: - Hvordan opplevde du det?
-
Brenna: - Det var de steinene jeg refererte til i sted. Det var en ganske stor stein som landet på meg. Jeg mener at et skudd traff den steinen.
-
Holden: - I politiavhør har du fortalt om en stein i nakken din. Hva var det?
-
Brenna: - Det var rop om hjelp og skriking hele tiden.
-
Brenna: - Da ble det hvisket frem og tilbake at det var politiet som skulle drepe oss. Skytingen pågikk en stund, men jeg klarer ikke å anslå hvor lenge.
-
Brenna forteller at en del av skuddene traff steinene som hadde falt ned.
-
Brenna: - Etter litt tid kom han tilbake og skjøt ned på oss. Da gikk det et skred av steiner som falt ned på oss.
-
Brenna: - Jeg er ganske godt kjent på Utøya, så jeg tror jeg klarte å resonnere meg frem til hvor skytingen var.
-
Brenna: - 40-50 kanskje. Jeg er ikke helt sikker.
-
Holden: - Kan du anslå hvor mange som var der?
-
Brenna: - Følelsen av å være fullstendig forlatt, samtidig som vi så mennesker rundt oss som var tydelig hardt skadet, uten å kunne gjøre noe... Den håpløsheten satt i hele tiden.
-
Brenna: - Jeg tenkte bare at vi ikke måtte få panikk, vi måtte beholde roen. Vi hvisket ting til hverandre, som "i morgen er vi hjemme, da kan vi se lørdagsfilmen sammen med foreldrene våre."
-
Holden vil vite hvordan det var i skrenten på det tidspunktet, og om de snakket sammen.
-
Brenna: - Jeg hører mange rop om hjelp, og mobiler ringer konstant. Det går en stund hvor vi hører at skytingen beveger seg rundt øya.
-
Gutten var delvis bevisst, og laget en del lyd, sier Brenna.
-
Brenna forteller at hun oppdaget en gutt som lå like nedenfor seg. Han var svært blodig.
-
Brenna: - På begge sider av oss falt folk ned skrenten. Vi så ikke alle, men hørte at de traff vann og steiner på vei ned.
-
Brenna sier hun ikke så personen bli skutt, men sier det luktet kruttrøyk.
-
Brenna: - Plutselig lander det en person ved siden av oss. Jeg oppfatter personen som livløs med en gang, og jeg kjente igjen hvem det var.
-
Brenna: - Folk skled ned skrenten, og så sto det noen nederst og dyttet dem inn i fjellhyllen. Jeg akte meg ned der sammen med den ene jenta. Vi la oss raskt ned. Hun var kald og kritthvit, og pustet ujevnt.
-
Brenna: - Det var veldig bratt. Alle ville frem, alle ville bort.
-
De fikk organisert et slags køsystem, og kom seg bort til skrenten, forteller Brenna.
-
Brenna: - Vi kommuniserte og forsto at vi måtte prøve å roe gemyttene.
-
Brenna: - Det var fotsatt mye folk og ganske kaotisk, men et par av gutta der klarte å beholde roen.
-
Holden spør hvor hun sto i forhold til de skadde. Brenna anslår avstanden til å ha vært 15-20 meter.
-
Brenna forteller at hun møtte to jenter. Den ene var åpenbart skadet, og holdt på å segne om.
-
Brenna: - Jeg husker ikke hvor langt jeg løp før jeg traff på mange mennesker. Det var kaotisk, og folk løp på hverandre.
-
Brenna forteller at hun løp i motsatt retning, mot Sydspissen.
-
Brenna: - Jeg så ikke noen andre enn dem som gikk i bakken rett foran meg.
-
Holden: - Så du hvem som avfyrte skuddene?
-
Brenna: - Jeg trodde først de hadde fått et støt eller noe, men da jeg løp, forsto jeg kombinasjonen av lyden og det at de falt om.
-
Holden spør om hun skjønte at de to menneskene ble skutt.
-
Brenna: - En person løp mot meg og ropte at jeg måtte løpe for livet.
-
Brenna: - Da så jeg plutselig to mennesker bli skutt rett foran meg, og de falt i bakken.
-
Brenna: - Så gikk jeg ut utenfor Kafébygget, på grusveien ut mot teltplassen. Jeg snakket med samboeren min på telefonen da jeg hørte det jeg trodde var kinaputter eller fyrverkeri. Jeg ble veldig provosert, og løp i retning lyden.
-
Brenna: - Jeg gikk rundt og lånte bort telefonen min, og trøstet dem som trengte det.
-
Brenna: - Vi ville også bistå folk slik at de kunne få kontakt med venner og familie.
-
Brenna: - Etter at vi hadde fått beskjed om det som hadde skjedd i Oslo, samlet vi alle til et informasjonsmøte.
-
Holden ber Brenna om å fortelle om det som skjedde 22. juli.
-
Brenna: - Det er gode brannvernrutiner. I det hele tatt er det tatt høyde for mange ting sikkerhetsmessig, med unntak av det som skjedde 22. juli.
-
Brenna: - Alle fylker har ansvar for sine lag. Det er beredskap for utbrudd av sykdom og andre skader.
-
Brenna: - På landsiden sjekkes all bagasje. Og så fører vi en oversikt over hvem som er på øya til enhver tid.
-
Holden spør om sikkerheten på øya.
-
Bøsei var en av de første som ble drept på Utøya 22. juli.
-
Brenna: - Ja, daglig leder Monica Bøsei. Det er også ansatte som kokk, vaktmester og så videre.
-
Holden: - Er det fast ansatte på Utøya?
-
Brenna: - Sommerleiren driftes sammen med de ansatte på Utøya, det vi kaller arbeidsgjengen.
-
Brenna: - Under sommerleiren består mye av mitt ansvar i å sørge for at folk får maten de skal ha, at statsministeren ankommer når han skal, og at folk gjør det de skal.
-
Brenna: - Påmeldingene skjer via fylkeslagene i AUF, og deltakerne betaler en leiravgift. I forkant av åpningen av sommerleiren, ankommer fylkene relativt organisert, slår opp teltene sine og kommer på plass.
-
Brenna: - Den er på omtrent samme tid hvert eneste år. Vi begynner planleggingen i november eller desember året før.
-
Holden: - Kan du gi oss et inntrykk av hvordan sommerleiren er organisert?
-
Brenna: - Jeg har vært aktivt medlem i AUF siden 2005. Jeg jobbet en stund som rådgiver, og har sittet i AUFs ledelse siden 2008.
-
Holden: - Kan du fortelle om din tilknytning til AUF før det?
-
Brenna ble valgt i oktober 2010.
-
Generalsekretæren velges for to år av gangen, og er en fulltidsjobb.
-
Brenna setter seg i vitneboksen og smiler lett mot aktoratet før hun begynner å forklare hva jobben som generalsekretær innebærer.
-
Holden: - Hva er en generalsekretær i AUF?
-
Arntzen: - Vi vil at du forklarer deg om 22. juli slik du husker det. Er det noe du ikke husker, eller ikke forstår, er det bare å spørre.
-
Brenna er generalsekretær i AUF.
-
Hun tar plass i vitneboksen og oppgir personalia.
-
Første vitne, Tonje Brenna, kommer inn i retten.
-
Holden: - Som hovedregel vil vi legge opp til at vitnene forklarer seg uten disse hjelpemidlene i første omgang.
-
Holden: - Dermed er det noe annerledes både innendørs og utendørs enn situasjonen 22. juli.
-
Bildene er tatt 31. august, opplyser Holden.
-
Holden viser frem plantegninger og bilder fra innsiden av Kafébygget.
-
Det neste er et kart med flere markeringer og 360 graders bilder av diverse steder på øya.
-
Det skal kunne brukes av vitner som vil stedsbestemme hendelser.
-
Det første er et kart som ligner flyfotoet som er brukt tidligere.
-
Holden forteller om de visuelle hjelpemidlene som skal brukes under vitneforklaringene.
-
Aktor Svein Holden får ordet.
-
Det gjelder ikke vitnene som ble navngitt tidligere.
-
Arntzen: - Det innebærer at de fornærmede som er tilstede i denne salen eller andre saler, som skal avgi forklaring på et senere tidspunkt, må forlate salen.
-
Arntzen: - For de øvrige bemerker retten at man ikke vet hvilke observasjoner eller kommunikasjoner de hadde med tiltalte. Retten mener derfor de kan ha informasjon som er viktig for tilregnelighetsspørsmålet.
-
Arntzen sier retten ikke vet om alle vitnene har observasjoner som kan bidra til å påvirke vurderingen av Breiviks sinnstilstand.
-
Retten tillater at noen vitner kan være tilstede under andre fornærmedes forklaringer.
-
Arntzen går gjennom vitnene som skal forklare seg. Flere av dem ble skutt etter på Utøya.
-
Dommer Arntzen: - Rettens vurdering må til en viss grad bygge på et teoretisk grunnlag.
-
Denne delen er tillatt kringkastet, opplyser Arntzen.
-
Dommer Arntzen beklager forsinkelsen.
-
Retten er satt.
-
Dommerne kommer inn i salen.
-
Aktorene Engh og Holden prater lavt sammen mens salen venter på dommerne. Dommerne forlenget lunsjpausen til 13.30 for å komme til en konklusjon, men har ennå ikke kommet tilbake.
-
Dommerne har fortsatt ikke kommet tilbake etter pausen.
-
Breivik diskuterer med forsvarerne sine mens retten venter på dommerne.
-
Forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra blir sittende på første rad på forsvarets side, mens Breivik sitter på raden bak, mellom forsvarerne Tord Jordet og Odd Ivar Grøn.
-
Breivik er nå satt på raden bak der han har sittet til nå.
-
Tiltalte føres inn i rettssalen igjen.
-
Tonje Brenna, Oddvar Hansen og Bjørn Ihler skal vitne etter pausen. Les mer om vitnene her.
-
Advokat Lippestad sendte allerede i mars et brev til Oslo tingrett der han ba om en avklaring på spørsmålet om de fornærmede kan være til stede i rettssalen under hverandres forklaringer. Lagmannsretten sa nei til at de kunne følge hverandres vitneforklaringer, men så opphevet Høyesterett det på fredag. Kjennelsen kan leses her.
-
Etter lunsjpausen skal retten redegjøre for sin beslutning om fornærmede får være til stede i rettssalen under vitneforklaringene eller ikke.
-
Her kan du lese minneordene som ble lest opp i retten før lunsj.
-
Etter lunsj skal tre overlevende fra Utøya vitne. En av dem er generalsekretær i AUF, Tonje Brenna. Les hennes historie her.
-
Tiltalte påføres igjen håndjern og føres ut av rettssalen.
-
Arntzen forlenger derfor lunsjpausen til klokken 13.30.
-
Dommer Arntzen: - Hvis vi tar en lenger lunsj, kan vi rekke å ha en beslutning klar.
-
Elgesem: - Det ville være en dramatisk beslutning å stenge salen for fornærmede i den forbindelse.
-
Dommer Arntzen: - Neste vitne begynner klokken 13. Vi rekker trolig ikke å fatte en beslutning før det. Det betyr at fornærmede fra Utøya derfor ikke kan være til stede i retten etter lunsjpausen.
-
Verken aktoratet eller bistandsadvokatene har mer å tilføye.
-
Lippestad: - At saken også lever sitt liv i offentligheten, er vi klar over, og det kan svekke et vitneprov. Men det er ikke et argument for at vi kan la det svekkes ytterligere her i retten, snarere tvert imot.
-
Lippestad refererer til to spesifikke vitner.
-
Dommer Arntzen: - Vi tar en kort kommentarrunde.
-
De sakkyndige har ingen innspill til det juridiske ved dette.
-
Sørheim: - Det er riktig at vi har gjort dette med tanke på å se etter kvalitativt viktig informasjon.
-
Sakkyndig Synne Sørheim: - Det er i utgangspunktet slik som Elgesem har understreket, at vi har tilgang til alle avhørene.
-
Dommer Arntzen ber de sakkyndige om innspill.
-
Elgesem: - Det er sterke argumenter som taler for at de kan være til stede, men jeg er enig i at vi bør høre med de sakkyndige.
-
Elgesem påpeker at det er svært få av de fornærmede som er i en posisjon til å kunne si noe om tiltaltes sinnstilstand.
-
Elgesem: - Det er riktig at avhørene kan suppleres, men jeg tror det er viktig å huske at de fleste av ungdommene ikke er i en situasjon hvor de vil kunne tillegge informasjon som de sakkyndige har bruk for i sin vurdering av tilregneligheten.
-
Elgesem: - I denne saken er det en rekke sterke hensyn som taler for at de fornærmede kan være til stede: Retten til egen bearbeidelse, ønsket om å få svar og vite, man ønsker å gi støtte til hverandre og forberede eget vitneprov.
-
Elgesem leser opp fra forarbeidene til straffeloven.
-
Elgesem: - Dette bør være en individuell avgjørelse. Dette er avgjørelser om fornærmedes rettigheter.
-
Han påpeker at retten til å være til stede i retten er et viktig spørsmål for de fornærmede.
-
Elgesem: - Jeg mener at denne retten, med de innspill som er kommet, kjenner godt til om de ulike fornærmede har informasjon som er av betydning for tilregnelighetsspørsmålet.
-
Bistandsadvokat Frode Elgesem vil se nærmere på lagmannsrettens beslutning.
-
Engh: - Vitnemålene kommer direkte ut på nettet, og det har vi ingen kontroll på. Det er neppe et rettslig argument, men retten bør ha dette i mente.
-
Engh påpeker at det også er et poeng hvordan saken håndteres utad.
-
Engh: - Direkte motstrid med avhør kan konfronteres, men hvis de supplerer, kan man spørre om det har kommet fra andre.
-
Engh: - Spørsmålet er om det kan komme ting utover det som er sagt i avhøret. Jeg anbefaler at vi hører med de sakkyndige. Man må gjøre seg noen tanker rundt om det er fare for at de gjør justeringer etter å ha hørt hverandre i retten.
-
De sakkyndige har tilgang til samtlige avhør.
-
Engh: - Slik denne saken står nå, er et viktig bevistema om tiltalte var psykotisk. Vår første tanke er at man hører med de sakkyndige. De vitnene som skal vitne nå, er såvidt meg bekjent ikke berørt av dette.
-
Engh: - Vi ble klar over dette i morges, det er derfor dere ikke har fått noen innspill fra oss. Vi har derfor ingen klare synspunkter i noen retninger.
-
Aktoratet har ingen kommentarer til kategoriseringen, men til den plutselige problemstillingen.
-
Lippestad: - Vi har gjort et skille mellom de vi mener er viktig at ikke overhører hverandre, og resten.
-
Dommer Arntzen spør Lippestad om hva som er forsvarernes klare synspunkt.
-
Lippestad: - Vi mener at de har viktig informasjon som retten trenger for å vurdere hovedspørsmålet i denne saken.
-
Lippestad: - Når det gjelder den store bolken av vitner, har de sett tiltaltes reaksjonsmønster, de har forklart seg om skuddfrekvens, og hva tiltalte har sagt og gjort.
-
Lippestad mener de første på vitnelisten har en slik type informasjon at det ikke er avgjørende at de overhører hverandres forklaringer.
-
Lippestad: - Vi har i vår kategorisering forsøkt å ikke foregripe forklaringene. Vi har forsøkt å gjøre dette så forsiktig som mulig, og pekt på områdene de skal forklare seg om.
-
Lippestad: - Vårt utgangspunkt er veldig klart. De fornærmede er viktige vitner, og derfor er det viktig at de forklarer seg hver for seg.
-
Dette dreier seg om de som skal vitne, skal kunne være til stede for å høre andres forklaringer eller ikke.
-
Dommer Arntzen: - Vi har mottatt innspill fra forsvarerne og bistandsadvokatene.
-
Dommer Arntzen: - Spørsmålet må tas stilling til på nytt av en samlet rett.
-
Kjennelsen er anket til Høyesterett.
-
Man skal egentlig forklare seg uten å ha hørt de andre.
-
Retten skal diskutere de fornærmedes rett til å være til stede under forklaringene til hverandre.
-
Dommer Arntzen: - Det er et prosessuelt spørsmål som har oppstått.
-
Dommerne kommer inn igjen.
-
Breivik føres inn i salen igjen.
-
Alle rettspsykiaterne blir værende.
-
En del tilhørere har forlatt rettssalen.
-
Forsvarer Geir Lippestad blir sittende igjen i pausen. Vibeke Hein Bæra legger vekk en perm, men blir værende igjen i salen.
-
En politibetjent går bort til tiltalte og sier noen ord til ham. Han setter på Breivik håndjernene igjen, og tiltalte føres ut.
-
Etter pausen skal retten vurdere hvem som skal være til stede i retten under vitneforklaringene.
-
Retten tar pause til 11.50.
-
Sandsbråten avslutter med en oppsummering av Stoltenberget og Bolsjevika.
-
Refsdal: - Ingrid var svært engasjert, særlig i antirasistisk arbeid. Hun hadde en utpreget rettferdighetssans. Hun etterlater seg far, mor og to småsøstre som hun var særlig glad i.
-
Refsdal: - Hun beskrives av familien som snill, raus og omtenksom. Hun hadde mange venner som har støttet familien.
-
Refsdal: - Det var andre gangen Ingrid var på Utøya, som skulle være det store feriehøydepunktet. Hele familiens ferieplaner var lagt opp rundt sommerleiren til AUF.
-
Bistandsadvokat Endre Refsdal: - Ingrid ble 18 år. Våren 2011 var hun russ ved Ås videregående skole. Hun ville studere administrasjon og ledelse, og hadde sommeren 2011 blitt tatt opp ved Universitetet i Oslo.
-
Hoff-Olsen: - Ingrid Berg Heggelund døde av skuddskadene i hals og hode, samt i buk og bryst. Skadene var umiddelbart dødelige.
-
Det ser fortsatt ikke ut til at tiltalte viser tegn til følelser.
-
Hoff-Olsen skal redegjøre for skuddskadene.
-
Sandsbråten viser til bilder av Heggelund som de profesjonelle aktørene har i sine bevismapper.
-
Flyfotoet kommer opp på skjermen igjen. En rød markering viser hvor Heggelund ble funnet.
-
Sandsbråten: - Ingrid Berg Heggelund ble 18 år gammel. Hun døde på Stoltenberget.
-
Etterlatte holder rundt hverandre i rettssal 250.
-
Retten har nå kommet til Ingrid Berg Heggelund (18) fra Ås i Akershus.
-
Flere i salen tørker tårer.
-
Sveen: - Torjus var en familiekjær gutt, og var på vei til å bli barne- og ungdomsarbeider. Han gledet seg over livet. Gode, snille Torjus, vi savner deg veldig.
-
Sveen: - Han var veldig interessert i musikk, og spilte gitar. På Utøya var han mye i rocketeltet og øvde med andre ungdommer. De skulle ha spilt på scenen på lørdag på Utøya.
-
Sveen: - Han var nestleder i AUF i Kristiansand. Dette var andre gangen han var på Utøya, et sted han elsket å være.
-
Bistandsadvokat Ivar Sveen: - Torjus' mamma og pappa er her i salen i dag. Det er også lillesøster, farmor og tante.
-
Hoff-Olsen: - Torjus Jakobsen Blattmann døde av skuddskaden i hodet. Den har vært øyeblikkelig dødelig.
-
Hoff-Olsen redegjør for skadene og hvor Blattmann ble truffet.
-
Tiltalte kaster et blikk i retning av dommerne, før han ser bort på lerettet. Deretter ser han ned i bordet.
-
Bistandsadvokat Christian Lundin: - Familien har bedt meg om å fremføre følgende: Selv om Synne bare ble 18 år, har hun satt dype spor etter seg. Hun var en kunstnersjel, og hadde en underfundig form for humor.
-
Hoff-Olsen: - Synne Røyneland døde av skuddskadene i hodet. De har medført umiddelbar bevisstløshet og snarlig død.
-
Han bruker igjen dukken for å vise hvor 18-åringen ble truffet.
-
Hoff-Olsen redegjør for skuddskadene.
-
Sandsbråten viser det samme flyfotoet. En hvit markering viser hvor Røyneland ble funnet.
-
Sandsbråten: - Synne Røyneland døde på Stoltenberget.
-
Retten har nå kommet til Synne Røyneland (18) fra Oslo.
-
Salvesen: - Han var interessert i politikk, og ville forandre samfunnet. Han ville ha mer rettferdighet. Syvert etterlater seg et stort tomrom. Han vil alltid være til stede hos venner, familie og mange flere.
-
Salvesen: - Syvert elsket å være på sjøen. Han hadde egen båt og brukte den mye. Han kunne gjerne ta den ut til en holme og sitter der og filosfoere.
-
Salvesen: - Han spilte for folk som ville høre på ham der på øya.
-
Bistandsadvokat Andreas Bjørn Salvesen: - Familien sier: Syvert har alltid vært en glad gutt,og han likte musikk. Han skrev egene sanger. Gitaren var en trofast følgesvenn, og denne hadde han naturligvis med seg på Utøya.
-
Hoff-Olsen: - Syvert Knudsen døde av skuddskadene i hodet og brystet. De har samlet sett medført umiddelbar bevisstløshet og snarlig død.
-
Han bruker pinner for å vise på dukken hvor Knudsen ble truffet av skuddene.
-
Hoff-Olsen redegjør for de rettsmedisinske undersøkelsene.
-
Sandsbråten viser til bilder som de profesjonelle aktørene har fått i sine bevismapper, og han forteller hva Knudsen var ikledd da han ble funnet.
-
En hvit markering på et flyfoto viser hvor Knudsen ble funnet.
-
Sandsbråten: - Syvert Knudsen døde på Stoltenberget.
-
Retten skal gjennomgå obduksjonsrapporten til Syvert Knudsen (17) fra Lyngdal i Vest-Agder.
-
Dommer Arntzen: - Da fortsetter vi.
-
Dommerne kommer tilbake i salen.
-
En del tilhørere snakker rolig sammen. Noen sitter med mobiltelefoner eller snakker med bistandsadvokatene sine.
-
Tiltalte har ikke blitt ført ut. Han snakker med sin forsvarer Geir Lippestad.
-
En del av tilhørere som har vært i rettssalen tidligere i dag, er ikke der nå lenger.
-
Breivik diskuterer med Lippestad i pausen.
-
Dommerne forlater rettssalen, mens de andre aktørene og tilhørerne blir sittende igjen.
-
Arntzen begrunner dette med at lufteanlegget kan forstyrre retten.
-
Dommer Arntzen: - Jeg får beskjed om at de arbeider med saken. Jeg foreslår at vi tar en fem minutters pause.
-
Tiltalte snakker litt med sin forsvarer Geir Lippestad mens de venter.
-
Det er helt stille i rettssalen.
-
Dommer Arntzen sier de venter litt med å begynne, slik at lufteanlegget som står på i rettssalen, kan bli slått av.
-
Tiltalte setter seg ned og får håndjernene låst av.
-
Dommer Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene.
-
Dommerne kommer inn i retten.
-
Han blir stående og snakke med sin forsvarer Vibeke Hein Bæra.
-
Breivik føres inn i rettssalen igjen.
-
Tilhørere snakker rolig sammen og venter igjen på at dommerne skal komme inn etter pausen.
-
Forsvarerne er samlet rundt en pc og diskuterer mens de ser på noe på skjermen.
-
Aktor Engh snakker med de sakkyndige mens rettssalen fylles opp igjen.
-
Aktor Inga Bejer Engh snakker med noen tilhørere i pausen. Rettspsykiater Torgeir Husby og de koordinerende bistandsadvokatene sitter igjen på plassene sine.
-
Breivik ser ikke ut til å ha vært følelsesmessig berørt av gjennomgangen av obduksjonsrapportene så langt. Han følger med på skjermene og redegjørelsene, men viser ingen synlige tegn på følelser.
-
Retten tar pause til klokken 11.05.
-
Bistandsadvokaten: - Familie og venner har ved tapet av Even blant annet mistet en stor ressurs.
-
Bistandsadvokaten: - Even var et varmt menneske og en ressurs utenom det vanlige for idrettslaget, både som fotballspiller og dommer. Han hadde anlegg og interesse for blant annet ledelse. Han hadde ikke bestemt seg for hva han skulle gjøre, men hadde alle veier åpne.
-
Bistandsadvokaten: - Han skulle inn i garnisonen i Sør-Varanger.
-
Bistandsadvokaten: - Han jobbet som frivillig for KFUM den sommeren.
-
Bistandsadvokaten: - Even var den snille, hjelpsomme og omsorgsfulle bror, og alles venn.
-
Hoff-Olsen: - Even Flugstad Malmedal døde av skuddskaden i hodet. Denne medførte umiddelbar bevisstløshet og snarlig død.
-
Rettsmedisiner Hoff-Olsen redegjør for skadene og hvor Malmedal ble truffet.
-
Sandsbråten forteller hva Malmedal var ikledd da han ble funnet.
-
En hvit sirkel på bildet viser hvor Malmedal ble funnet.
-
Sandsbråten: - Even Flugstad Malmedal døde på Stoltenberget.
-
Breivik følger med på Sandsbråtens forklaring og på kartene og bildene på skjermen. Han ser ikke ut til å vise følelser.
-
Retten har nå kommet til Even Flugstad Malmedal (18) fra Gjøvik.
-
Sandsbråten bemerker at værforholdene gjorde at vannet i Tyrifjorden steg. Bildene retten ser, viser derfor en høyere vannstand enn den var 22. juli.
-
Sandsbråten viser et nærmere utsnitt av Stoltenberget og Bolsjevika.
-
Sandsbråten viser et flyfoto av Utøya. Helt nord på øya viser en hvit firkant området Sandsbråten skal gå gjennom.
-
Det er forsatt en svært dempet stemning i salen.
-
Tre av dem ble fraktet til fastlandet 22. juli.
-
Han går nå over til Stoltenberg og Bolsjevika. Her døde åtte ungdommer.
-
Sandsbråten oppsummerer redegjørelsen for de to som ble funnet ved Skolestua.
-
Hall: - Han etterlater seg mamma, pappa og lillebror.
-
Hall: - At Johannes, som hadde reist verden rundt, ikke skulle komme hjem fra ungdomsleir fra en liten øy i Norge, virker meningsløst for familien.
-
Hall: - Johannes dro alene på sin første leir som elleveåring i Brasil, og var i Tyskland. Han fikk mange venner over hele verden som han holdt god kontakt med. Det vekket interessen for andre kulturer og samfunnsspørsmål, som han tok med seg til Utøya.
-
CISV er en ikke-religiøs internasjonal organisasjon som arbeider for fred.
-
Hall: - Snøskuter og jakt var interesser. Han var aktiv i AUF og CISV.
-
Bistandsadvokat Nadia Hall: - Familien sier: Johannes var opprinnelig fra Mandal, men bodde de tre siste årene i Longyearbyen. Han var aktiv i Svalbard AUF.
-
Hoff-Olsen: - Johannes Buø døde av skuddskadene i hodet og brystet. Hodeskadene medførte øyeblikkelig bevisstløshet og snarlig død.
-
Han viser på den grå dukken hvor skuddene traff, og redegjør for skadene.
-
Hoff-Olsen redegjør for de rettsmedisinske undersøkelsene.
-
Sandsbråten viser oversiktsbildet over Skolestua og viser hvor Buø ble funnet.
-
Sandsbråten forteller at Johannes Buø døde i skogen øst for Skolestua.
-
Retten skal nå gjennomgå obduksjonsrapporten til Johannes Buø (14) fra Longyearbyen på Svalbard.
-
Engesbak: - Den har Gizem selv skrevet på Facebook: "Jeg er så glad i Norge, og så stolt over å være en muslim med norsk statsborgerskap."
-
Bistandsadvokat Morten Engesbak: - De etterlatte finner det vanskelig å beskrive henne med noen få ord, men vil formidle en setning.
-
Hoff-Olsen: - Gizem Dogan døde av skuddskaden i hodet. Denne førte til øyeblikkelig død.
-
Han viser på den grå dukken hvor Gizem Dogan ble truffet.
-
Rettsmedisiner Per Hoff-Olsen fra Nasjonalt folkehelseinstitutt redegjør for skadene.
-
En rød prikk på oversiktsbildet viser hvor Dogan ble funnet.
-
Breivik ser rett frem mens Sandsbråten forklarer.
-
Sandsbråten: - Han døde i skogen ved Skolestua.
-
Retten har nå kommet til Gizem Dogan (17) fra Trondheim.
-
Øst for Skolestua døde to ungdommer.
-
Sandsbråten skal redegjøre for skogen nedenfor Skolestua.
-
På skjermene i rettssal 250 vises bilder av Skolestua ovenfra.
-
Noen hoster lett idet Sandsbråten starter å forklare, ellers er det nokså stille i salen.
-
Sandsbråten viser et utsnitt av området på et flyfoto av øya.
-
Det neste området er Skolestua. Det skal politioverbetjent Trond Sandsbråten gå gjennom.
-
Dyvesveen: - I dette området døde 15 ungdommer.
-
Et oversiktsbilde viser hvor alle ble funnet.
-
Dyvesveen oppsummerer drapene ved Kjærlighetsstien og skrenten.
-
Thingvold: - Hun var varm og omsorgsfull. Hun hadde en drøm om å jobbe med vanskeligstilt ungdom og mennesker som trenger hjelp. Hun er dypt savnet og etterlater seg foreldre og fire søsken. De er alle tilstede her i dag.
-
Thingvold: - Hun hadde nylig avsluttet ungdomsskolen, og skulle begynne på helse- og sosialfag. Hun hadde en gryende interesse for politikk, og hun likte å være sammen med venner og å trene.
-
Thingvold: - Bildet som vises i reten i dag, er tatt på familiens siste ferietur, to uker før hun ble drept. Marianne var nummer fire i en søskenflokk på fem.
-
Bistandsadvokat Tone Thingvold: - Marianne var en livsglad jente som kun ble 16 år.
-
Vege: - Hun døde av skuddskaden, som har ført til rask bevisstløshet og snarlig død.
-
Rettsmedisiner Vege redegjør for skadene og hvor 16-åringen ble skutt.
-
En del av tilhørerne har ikke kommet inn i salen igjen etter pausen.
-
Dyvesveen viser hvor Marianne Sandvik ble funnet.
-
Dyvesveen: - Hun døde i skrenten ved Kjærlighetsstien.
-
Nå har retten kommet til obduksjonsrapporten til Marianne Sandvik (16) fra Stavanger.
-
Aktor Holden opplyser at Svebakk-Bøhn ble fraktet i båt inn til fastlandet sammen med blant andre Simon Sæbø.
-
Dommer Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene.
-
Dommerne kommer inn.
-
Breivik føres inn i rettssalen igjen.
-
Rettspsykiaterne diskuterer med aktor Inga Bejer Engh mens salen tømmes.
-
Flere tørket tårer, og nå forlater de aller fleste av tilhørerne salen.
-
Minneordet om Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn ser ut til å ha vært svært sterkt for flere av tilhørerne i salen.
-
Breivik får satt på håndjernene igjen. Han snakker kort med Lippestad før han blir ført ut av salen.
-
Retten tar en pause til klokken 10.15.
-
- "Hvil i fred, vår vakre engel," avslutter bistandsadvokaten.
-
Bistandsadvokaten: - Lillesøsteren sier hun var verdens beste søster. Foreldrene sier hun var en viktig del av familien. "Vi er ubeskrivelig stolte av henne og vil alltid elske henne frem til den dagen vi møtes igjen."
-
Bistandsadvokaten: - Hun feiret 14-årsdagen sin få dager før hun ble drept, og skulle vært konfirmant i Dragenes kirke søndagen etter.
-
Bistandsadvokaten: - Hun var tvers igjennom ikke-voldelig og engasjert. Hun skulle ha begynt i 9. klasse i fjor høst. Hun hadde store ambisjoner, og drømte om å bli motedesigner da hun var liten.
-
Bistandsadvokaten: - Sharidyn var den førstefødte i søskenflokken. Hun beskrives av familien og nære venner som en omtenksom, sosial og varm jente.
-
Vege: - Nei.
-
Bistandsadvokaten lurer på om hun kan ha ligget under vann etter at hun ble skutt.
-
Vege: - Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn døde av skuddskadene i brystet, som førte til umiddelbar bevisstløshet og snarlig død.
-
Vege viser hvor skuddene traff.
-
Rettsmedisiner Vege redegjør for skadene 14-åringen ble påført.
-
Enkelte i salen tørker tårer.
-
Dyvesveen viser hvor Svebakk-Bøhn ble funnet.
-
Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn befant seg i området ved skrenten nedenfor Kjærlighetsstien.
-
Retten fortsetter med gjennomgang av obduksjonsrapporten til Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn (14) fra Drammen.
-
Bistandsadvokaten: - Rett før klokken fem ringte hun moren sin for å forsikre seg om at ingen var skadet i bombeangrepet i Oslo. Hun fortalte at hun hadde det kjempegøy.
-
Bistandsadvokaten: - Interessen for politikk hang sammen med samfunnsinteressen. Å dra på Utøya var en naturlig vei å gå, og Dupe gledet seg til å dra.Dette var første gang på Utøya, og hun var sikker på at det kom til å bli gøy.
-
Bistandsadvokaten: - Hun var aktiv en jente, som sang i Bragernes kirkekor. Hun hadde omtankte for dyr og var veldig glad i niesen sin, som hun var stolt av og så frem til å leke med.
-
Bistandsadvokaten: - Videregående var hennes neste hinder, og hun var klar til sats. Hun var en sosial og aktiv jente, og gledet seg til det sosiale.
-
Bistandsadvokaten: - Hun var et omsorgsfullt menneske og forsvarte og støttet andre på ungdomsskolen.
-
Bistandsadvokaten: - Planene var klare for hva hun ville bli. Hun hadde nettopp bestemt seg for å bli advokat. Juss fremsto som et godt valg for henne. Hun kunne diskutere deg i senk om hun ville, og var interessert i samfunnet vi levde i.
-
Bistandsadvokaten: - Hun var en livsglad og sprudlende jente som hadde livet foran seg.
-
Bistandsadvokat: - Dupe, eller Ellen som hun hadde begnt å kalle seg, var familiens attpåklatt.
-
Vege: - Hun døde av skuddskadene i nakken og ryggen, og disse førte til en snarlig død.
-
Det er helt stille i salen. Noen av tilhørerne tørker tårer.
-
Hun redegjør for skadene 15-åringen ble påført.
-
Rettsmedisiner Vege viser hvor skuddene traff.
-
En hvit sirkel viser hvor hun ble funnet.
-
Modupe Ellen Awoyemi befant seg i området ved skrenten nedenfor Kjærlighetsstien.
-
Retten fortsetter nå med obduksjonsrapporten til Modupe Ellen Awoyemi (15).
-
Bistandsadvokat Hall: - Simon var veldig glad i familie og slekt. Å bli brutalt drept før han fylte 19 oppleves som en enorm tragedie. Tapet av Simon vil gjøre mange fattigere i årene som kommer. Han etterlater seg mamma og pappa, og en lillebror.
-
Bistandsadvokat Hall: - Han var i Kambodsja og laget en film om drikkevann.
-
Bistandsadvokat Hall: - Simon var leder for kommunens ungdomsråd fra han var 15 år. Han var første medlem av det nystartede laget i Salangen, og skulle direkte fra Utøya til en konferanse i Russland.
-
Hall: - Simon hadde en stor bredde i sine interesser, der idrett og friluftsliv sto sentralt. Samfunnsengasjementet og interessen for kultur kom tidlig for Simon.
-
Bistandsadvokat Nadia Hall: - Simon ble drept tre dager før han ville fylt 19 år.
-
Vege: - Simon døde av skuddskadene i brystet, som førte til rask bevisstløshet og død.
-
Vege viser på den grå dukken hvor skuddene traff.
-
Vege: - Simon manglet tre dager på å være 19 år.
-
Rettsmedisineren skal nå redegjøre for skadene.
-
Dyvesveen fra Kripos gjennomgår detaljer rundt Sæbøs død.
-
En hvit sirkel på bildet viser hvor han ble funnet.
-
Dyvesveen: - Sæbø døde i skrenten ved Kjærlighetsstien.
-
Sæbø var fra Salangen i Troms. Han befant seg i området ved skrenten nedenfor Kjærlighetsstien.
-
Retten fortsetter nå med gjennomgang av obduksjonsrapporten til Simon Sæbø.
-
Bistandsadvokaten: - Han var et reflektert menneske, en tenkende musiker. Sondre var rock. Han var aldri lat, aldri tilgjort. Han levde for det progressive, ikke det destruktive. Sistnevnte ble han et offer for.
-
Bistandsadvokaten: - Han brøt ut av de likegyldige og passives rekker og engasjerte seg. Han var inkluderende, alltid en herlig kamerat å ha med seg.
-
Bistandsadvokaten: - Sondre hadde planene klare for livet sitt. Han var i gang med ingeniørstudiene og ville aller helst i Nordsjøen. Hans største interesser var politikk og musikk.
-
Vege: - Sondre døde av skuddskaden i brystet, og den har vært umiddelbart dødelig.
-
Vege viser på den grå dukken hvor skuddene traff.
-
Da tar rettsmedisiner Åshild Vege over.
-
Dyvesveen: - Alt tyder på at han ble skutt i området ved skrenten.
-
Aktor Svein Holden har opplysninger om at Olsen ble funnet cirka 30 meter fra land.
-
En hvit sirkel viser hvor Dale ble funnet.
-
Dyvesveen viser et flyfoto av skrenten, med Skolestua øverst i bildet.
-
Sondre Furseth Dale ble født 19. februar 1994.
-
Dyvesveen: - Vi skal nå redegjøre for Sondre Furseth Dale, som ble funnet i vannet.
-
Dyvesveen: - Her er det ikke naturlig å bevege seg ned til vannet i det hele tatt. Jeg vil påstå at det er så bratt at du ikke klarer å komme deg opp uten hjelpemidler.
-
Aktor Holden ber Dyvesveen beskrive hvor stien går.
-
Dyvesveen: - Neste bilde er tatt fra vannet, for å illustrere hvor bratt det er der. Det er en høydeforskjell på cirka 13 meter.
-
Dyvesveen tar nå for seg området i skrenten ned mot vannet, like sør for der de ti drepte på Kjærlighetsstien lå.
-
Dyvesveen: - Her lå de ti vi så på i går. Denne skrenten skal vi se nærmere på.
-
Han peker på stedet der en person ble funnet i vannet.
-
Dyvesveen viser et flyfoto av Utøya med en hvit firkant rundt området han skal ta for seg.
-
De er markert annerledes på bildet for å vise at de ble flyttet.
-
Alle de fem ble fraktet til land, og var ikke der da åstedsundersøkelsen begynte.
-
Den ene ble funnet i vannet.
-
Dyvesveen: - Nå skal vi i skrenten ned mot vannet. I det området var det fem som døde.
-
Politioverbetjent Gøran Dyvesveen i Kripos repeterer oppsummeringen, som viser hvilke områder på Utøya retten har vært gjennom hittil.
-
Dommer Arntzen: - Da fortsetter vi der vi slapp.
-
Dommerne kommer inn igjen.
-
Tiltalte føres igjen inn i salen.
-
Pausen skulle egentlig ha vært ferdig for fem minutter siden, men dommerne har ennå ikke kommet inn i rettssalen.
-
Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra noterer.
-
Rettsmedisinerne diskuterer seg imellom. Aktor Inga Bejer Engh prater med bistandsadvokatene.
-
De fleste har inntatt plassene sine igjen etter pausen og venter på at dommerne skal komme inn igjen.
-
Også i dag vil rettsmedisineren bruke en grå dukke for å vise hvor ofrene ble skutt.
-
Mange blir igjen i salen i pausen. Enkelte snakker lavt.
-
Det er ikke første gang retten tar en pause for å forsøke å rydde opp i tekniske problemer ut til de lokale tingrettene. Dette har også skjedd flere ganger tidligere i saken.
-
Breivik påføres igjen håndjern og føres ut av rettssalen. Han snakker litt med sine forsvarere på veien ut.
-
Dommer Arntzen sier retten tar pause til 9.15 på grunn av overføringsproblemene.
-
Dommer Arntzen sier de må ta vare på opptaket og gjøre det tilgjengelig.
-
Det er igjen problemer med lyden til tingrettene rundt om i landet.
-
Dyvesveen: - De siste rapportene som ble gjennomgått i går, var de drepte på Kjærlighetsstien.
-
Han oppsummerer områdene han har vært gjennom så langt.
-
Politioverbetjent Gøran Dyvesveen viser et oversiktsbilde av Utøya.
-
Sakkyndig Per Hoff-Olsen fra Folkehelseinstituttet har tatt plass.
-
Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - VI har fått inn en ny sakkyndig.
-
Retten er satt.
-
Dommerne kommer inn i rettssalen.
-
Tiltalte snakker med sin forsvarer, Geir Lippestad.
-
En politibetjent låser opp håndjernene hans, og han setter seg ned.
-
Breivik føres inn i salen.
-
Forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra er på plass.
-
Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh har kommet inn i salen.
-
Pårørende klemmer hverandre før det som for mange kan bli en tung dag i retten.
-
Flere pårørende og bistandsadvokater er på plass i salen. Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby diskuterer seg imellom.
-
NRK er på plass i Oslo tingrett med nye direkteoppdateringer. Retten settes klokken 9, og i dag er det tolv obduksjonsrapporter som skal gjennomgås. I tillegg skal tre overlevende fra Utøya vitne.
Rettssaken - dag 15
Publisert
Artikkelen er flere år gammel.
Publisert