Hopp til innhold

Slik slår Husby og Sørheim tilbake mot kritikken

SAL 250 (NRK.no) Torgeir Husby gikk offensivt ut da han startet sitt vitnemål i Oslo tingrett torsdag morgen. Han er sjokkert over at fagfolk som aldri har møtt Breivik, skråsikkert har kritisert deres rapport i offentligheten.

Torgeir Husby åpnet det første psykiaterteamets forklaring med å lange ut mot kolleger som har kritisert arbeidet med den første psykiatrirapporten.

NETT-TV: Husby langet ut mot de som har kritisert rapporten

– Det har vært hevdet mye om psykiatrien, men jeg føler meg ganske sikker på at i ettertidens kjøligere klima, når blitzlampene er slått av, vil det være like stor forundring over den til dels elleville og prinsippløse adferd, og dette vil kaste skygger over psykiatriens arbeid, sa Husby i sin innledning til retten.

Husby og hans kollega Synne Sørheim har ikke snakket med pressen siden de la fram sin erklæring i fjor vinter.

Samtidig har flere av deres kolleger innen psykiatrien åpent kritisert deres konklusjon om at Anders Behring Breivik var psykotisk den 22. juli i fjor.

– Våre kritikere har det til felles at de har fjerndiagnostisert. Noen av dem mener åpenbart at deres diagnostiske evner overflødiggjør behovet for samtaler med den som undersøkes, sa Husby med klar adresse til de mange som mener å vite at Breivik ikke er psykotisk, selv om de aldri har møtt den tiltalte.

Må svare på det alle lurer på

Ifølge Husby har dette vært en «unik prosess», som han og Sørheim til tider har opplevd som en betydelig belastning.

– Det er enestående at en erklæring er lagt ut i media og dissikert fra all verdens bauer og kanter.

Det er gått 37 rettsdager siden dommer Wenche Elizabeth Arntzen satte rett for første gang.

I dag har Husby og Sørheim endelig muligheten til å forklare seg. Hele rettsdagen torsdag er satt av til deres vitnemål.

Mener de sakkyndige virker kampklare. Artikkelen fortsetter under videoen:

Rettspsykolog Pål Grøndahl mener Husby og Sørheim virker kampklare i retten.

Grøndahl: De sakkyndige virker veldig kampklare


Slo tilbake, punkt for punkt

Husbys innledning bar tydelig preg av at de sakkyndige har fått med seg hva kritikken mot rapporten går ut på.

Se faktaboks til høyre i saken.

Psykiateren slo systematisk tilbake mot kritikken.

  • Om hvorfor de gjennomførte samtaler sammen:

Husby peker på at det var unntakstilstand i landet, og at de fengselsansatte fryktet at Sørheim kunne bli tatt som gissel. Også Kriminalomsorgens sentrale forvaltning skal ha deltatt i vurderinger.

– Ila forlangte at vi skulle ha samtalene i fellesskap. Vi mener det gir en betydelig gevinst å være to, slik at man kan veksle mellom å aktivt observere og å stille spørsmål. Slik har vi også sett aktoratet gjøre her, hvor én først kan stille spørsmål som tiltalte nekter å svare på, men så veksler de, og da svarer han.

  • Om hvorfor de ikke «pushet» mer på og stilte kritiske spørsmål:

Husby mener det er vanlig prosedyre at de forsøker å få en god tone med den de observerer, slik at vedkommende åpner seg og forteller så mye som mulig.

– Han fikk ikke noe tilbake fra oss. Det gjorde ham særdeles sulten på samtaler, for denne isolasjonen virket på ham. Samtalene gikk raskt flytende, og han ga raskt uttrykk for at han likte samtalene.

  • Om hvorfor de ikke har diskutert Breiviks høyreekstremisme i rapporten:

Husby sier de bevisst ikke har gått inn på det, «rett og slett fordi det er en ekspertise vi ikke har». Han understreker at de er psykiatere, ikke historikere, terroreksperter, religionsforskere, internettspillere eller journalister.

– Vi henter ikke inn teologisk ekspertise hver gang vi får en «ny Jesus» (…) Man innhenter heller ikke historieekspertise dersom en «ny Napoleon» blir lagt inn, selv ikke om personen skulle komme i uniform. Vi innhenter heller ikke en eksorsist dersom en person dreper sin venn fordi han hevdet han så djevelen gå inn i vennen.

  • Om at psykiaterne har vært uten tvil med arbeidet med Breivik:

Husby påpeker at de «selvsagt har hatt tvil» i sitt arbeid med rapporten. Han mistenker at sitatet han ga da rapporten ble overlevert, var «for godt» til at media klarte å gi slipp på det.

Da jeg avleverte erklæringen, ble jeg i det voldsomme medietrykket utenfor tinghuset spurt om det var tvil, og jeg svarte nei. Jeg var nok litt i min egen verden, og oppfattet spørsmålet som om jeg var i tvil om konklusjonen, ikke om jeg hadde vært i tvil underveis. Jeg forsøkte å rette inntrykket, men det var vel en for god vinkel for mediene til at de kunne la den ligge.

Slik forklarer Husby sin tvil for retten. Artikkelen fortsetter under videoen:

Selvsagt har vi hatt tvil, men konklusjonen ble avlagt uten tvil, sier Torgeir Husby.

NETT-TV: Selvsagt har vi hatt tvil underveis, sier Husby

«Patetisk egosentrisk»

Husby og Sørheim brukte tiden før lunsj til å lese opp deler av sin sakkyndigerklæring.

De har informert retten om utdrag av legeerklæringer og uttalelser fra barnevernet og helsetjenesten, og de har karakterisert Breivik kompendium som «nærmest patetisk egosentrisk».

Og det er nettopp denne selvopptattheten de to sakkyndige har fokusert på.

Husby sier de er klar over at det er andre som deler Breiviks tanker, men at det igjen er selvopptattheten og den rollen Breivik gir seg selv, som gjør at det bikker over.

Anders Behring Breivik torsdag 14. juni

KRITISK: Anders Behring Breivik beskylder de sakkyndige Sørheim og Husby for løgn.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Det meste av dette materiale (kompendiet, journ. anm) synes å være mer en applikasjon fra andre eksisterende strømninger enn noe som er grunnlagt av ham selv. Det vil si at hans sitater og konklusjoner deles av andre både i Norge og Europa for øvrig. Imidlertid er de sakkyndge slått av hans intensitet i krigsterminologi, sier Husby.

– Han beskriver seg som i en situasjon der det bare er to utganger: undergang eller frelse ved hans inngripen, legger han til.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Psykiater Pål Hartvig mener det ikke har kommet frem noe som kan overbevise skeptikerne før lunsj.

NETT-TV: Hartvig: Har ikke kommet frem noe som kan overbevise skeptikerne

Rapporten som sjokkerte Norge

Breiviks syn på seg selv som Europas frelser har uten tvil spilt en stor rolle for de sakkyndiges konklusjon.

Rapporten de leverte i fjor vinter slo ned som en bombe i norsk presse.

Psykiaterne som hadde undersøkt massedrapsmannen Anders Behring Breivik mente han han var psykotisk da han drepte 77 mennesker den 22. juli.

Norgeshistoriens verste terrorist skulle trolig dømmes til tvunget psykisk helsevern – ikke fengsel.

Kritikken vokste

Rapporten vakte svært sterke reaksjoner. Hvordan kunne en person som hadde gjennomført et nøye planlagt attentat ha vært paranoid schizofren og psykotisk?

Til og med stortingspolitikere uttalte seg kritisk til konklusjonen, og både Frps Per Sandberg og KrFs Knut Arild Hareide måtte senere beklage at de hadde uttalt seg om domstolenes arbeid.

Se den historiske pressekonferansen fra 29. november. Artikkelen fortsetter:

Video Her offentliggjøres ABB-rapporten

NETT-TV: Her offentliggjøres ABB-rapporten i fjor vinter.

Etter hvert kastes også flere psykiatere og psykologer seg inn i debatten.

Den faglige kritikken av Sørheim og Husbys rapport vokste, og i midten av januar i år kalte Oslo tingrett inn til en pressekonferanse.

Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen kunngjorde at retten går inn for en ny vurdering av om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

10. april kom rapporten fra Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. De to kom til motsatt konklusjon som Sørheim og Husby: Breivik er tilregnelig og ikke psykotisk.

Dommerne avgjør

Breivik og hans forsvarere kjemper nå en innbitt kamp for at den siste rapporten blir lag til grunn for dommen. Breiviks største frykt er å bli «sendt til galehuset».

Aktoratet bedyrer at de ennå ikke har bestemt seg for om de vil legge ned påstand om fengsel eller tvunget psykisk helsevern.

Til slutt blir det uansett opp til dommerne å avgjøre om Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.