Enerstvedt er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt Breivik-saken tett helt siden 22. juli i fjor, og skal snart utgi bok om tiltalte.

Spørsmålene haglet inn om alt fra «Knights Templar» og frimurere, til aktoratet og om selve boken hans.

«Lukas» skrev at han han trodde Breivik var alene om handlingene sine.

– Aktoratet mener at organisasjonen Knights Templar ikke eksisterer, men det kan den jo gjøre. Her må vi være litt forsiktig, svarte Enerstvedt.

– Det som er helt klart er at Breivik har deltatt i mange nettverk som for en stor del deler hans synspunkter på ideologi og politikk, sa professoren.

– Farlig tradisjon

«Trine» lurte på hvorfor Enerstvedt ville skrive bok om Breivik.

– Jeg mener han inngår i en farlig tradisjon. Han er høyreekstrem og voldelig, og han kommer faktisk fra Norge, forklarte forfatteren.

– Jeg har kalt boken min for «Massemorderen som kom inn fra ingenting». Det er fordi jeg tror at det nettopp er galt å ikke ta hans ideologi alvorlig, forklarte Enerstvedt til en leser som spurte om boken.

– Derfor gjengir jeg mye av den i boken og kritiserer den. Breivik er slett ikke alene med disse meningene i Norge, og også i Europa er de på frammarsj.

– Vil vise at han er alene

«Jan» hadde bitt seg merke i at aktoratet stilte Breivik mange spørsmål om organisasjonen «Knight Templars», som Breivik sier at han er tilknyttet. Han lurte på om aktor tonet ned spørsmål om Frimurerlosjen, hvor Breivik har vært tilknyttet i Norge, på grunn av losjens stilling i samfunnet.

– Jeg tror ikke at aktor har noen «uvilje» mot å spørre om Frimurerlosjen. Imidlertid er dette også et uttrykk for at aktoratet vel ikke er interessert i hans nettverk, men heller å vise at han er alene. De er interessert i å tone ned den politiske siden av saken, svarte Enerstvedt.

– Tiltalen går også på hans handlinger den 22. juli 2011, ikke på Breiviks holdninger. Men disse spørsmålene er noe vi absolutt må diskutere, mente han.

Les flere av spørsmålene og Enerstvedts svar her:

Lukas: Jeg merker meg at ABB bruker dekkhistorier (UNICEF, diamanter) for å skjule hva det er han egentlig holder på med. Akkurat det samme gjør han nå. Han bruker Knight Templars for å dekke over seg selv og sin agenda. Jeg tror han egentlig ønsker å fremme seg selv som person. Han er alene.

Enerstvedt svarte: Hei Lukas. Dette er et vanskelig spørsmål. Vi kan ikke vite helt sikkert hvilke nettverk Breivik har vært med i. Aktoratet mener at organisasjonen Knighs Templar ikke eksisterer, men det kan den jo gjøre. Her må vi være litt forsiktig. Det som er helt klart er at Breivik har deltatt i mange nettverk som for en stor del deler hans synspunkter på ideologi og politikk.

Beate: Hva er grunnen til at video fra rettssaken blir holdt unna offentligheten i hele 60 år? Da er jo de aller fleste involverte falt fra.

Enerstvedts svar: Her tar du opp et svært viktig spørsmål. Det er vel slik at mange mener at Breivik ikke skal få bruke rettssaken til å spre sitt budskap. I alle tilfeller må det jo arkiveres. Noen vil imidlertid mene at det var viktig å få fram dette budskapet, og at han direkte la det fram slik at folk bedre kunne ta stilling til hans ideologi. Og det kan være farlig å tone dette, istedenfor å ta et politisk oppgjør med det.

Immanuel: Har Breivik røpet navnet på serberen? (den serbiske krigsforbryteren Breivik sier at han har møtt i Liberia, journ.anm.)

Enerstvedts svar: Så lenge jeg hadde høve til å følge med på NRK-sendingen i dag, hadde han ikke røpet dette navnet. I det hele tatt vil ikke Breivik si noe som kan avsløre folk han mener ikke bør avsløres. Dette tolker tydeligvis aktoratet slik at han ikke har et slikt nettverk, altså at hans nettverk ikke eksisterer. Dette kan virke litt rart, men det synes som aktoratet ønsker at han skal framstå som det vi kaller en «loner», en ensom ulv.

Kjartan: Når du skriver at aktoratet ønsker å tegne et bestemt bilde av Breivik (som en «loner»), betyr det at du mener at aktoratet prøver å skape et bestemt bilde fremfor å nøytralt legge frem bevismateriale og la retten danne sin egen oppfatning?

Enerstvedts svar: Hei Kjartan. Aktoratet prøver klart å gi et bestemt bilde av Breivik. Det betyr ikke at de ikke er «nøytrale» i en viss mening. De skal ikke være nøytrale i en annen mening, de er aktorer, og derfor har vi forsvarere som skal forsvare ham. Så aktoratet gjør i den forstand bare det aktoratet mener er riktig, men det trenger jo ikke være riktig av den grunn.

Jan: Kan aktors «uvilje» med å stille spørsmål om Frimurerlosjen skyldes den posisjon i samfunnet?

Enerstvedts svar: Hei Jan. Nei, jeg tror ikke at aktor har noen «uvilje» mot å spørre om Frimurerlosjen. Imidlertid er dette også et uttrykk for at aktoratet vel ikke er interessert i hans nettverk, men heller å vise at han er alene. De er interessert i å tone ned den politiske siden av saken. Tiltalen går også på hans handlinger den 22. juli 2011, ikke på Breiviks holdninger. Men disse spørsmålene er noe vi absolutt må diskutere.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Audun: Vil aktoratet gå inn på og frimureriet? Er alle habile her, frimurerne har jo mange jurister i sine rekker? Jamfør alt pratet hans om konservative «kristne», uniformer, ordinasjoner og riddere.

Enerstvedts svar: Hei Audun. Det er jo mange konspirasjonsteorier om frimurerne. Ofte er slike teorier svært spekulative. Det som imidlertid er viktig, er det jeg har understreket flere ganger: Selv om Breivik opplagt inngår i det vi kan kalle nettverk, så er heller aktoratet opptatt av å vise at han fantaserer om nettverk. Men Breivik var jo faktisk frimurer og lenge medlem i FpU/Frp, men spørsmålene han for eksempel har fått om Frp dreier seg utelukkende om tekniske ting for å svekke hans troverdighet, han har sagt at han sto på en liste, men han sto jo ikke på denne listen og så videre. Dette bør vi tenke over.

Lars: Når jeg hører at Oslo innen 2070 vil ha over 50 prosent ikke etnisk norske innbyggere blir jeg skremt. Stemmer dette, og ifølge hva?

Enerstvedts svar: Hei Lars. Prognoser, projeksjoner over befolkningsutvikling er svært usikre. Men det er helt klart det skjer dramatiske befolkningsendringer i Norge, og at det ikke er bra å underslå dette. Statistisk sentralbyrå har kommet med en framskriving for hele landet og de enkelte delene av landet for 2040. De opererer med forskjellige muligheter. Mellomalternativet – altså at det kan bli flere eller færre – viser at i Oslo vil det være nesten 50 prosent innvandrere, hvis innvandrere defineres å inkludere førstegenerasjons barn av innvandrere.

Sosiolog: Prognoser på befolkningssammensetning og utvikling er kun prognoser. Dessuten er SSBs begrepsbruk problematisk da den inkluderer førstegenerasjons innvandrere og såkalte andregenerasjonsinnvandrere. Å bruke disse kategoriene er ikke spesielt fornuftige da de skaper inntrykkav at det vil komme en innvandringsstorm de neste tiårene, noe man ikke har mulighet til å predikere. Statistikk er nyttig, men har samtidig store svakheter.

Enerstvedts svar: Sosiolog, du har helt rett i at prognoser er svært usikre. Men at det skjer store befolkningsendringer bør ikke bestrides, men om fremtiden bør vi som kjent uttale oss med stor forsiktighet. Det er også et tillitsspørsmål: Breivik kommer med mange framskrivinger i sitt manifest, Statistisk sentralbyrå har andre. Jeg har mest tillit til SSB, men de kan også ta feil. Det viktige er at vi ikke neglisjerer dette spørsmålet, det gir nettopp grobunn for den ideologien Breivik representerer.

Trine: Jeg lurer på hvorfor du skriver bok om ham?

Enerstvedts svar: Hei Trine. Jeg skriver bok om Breivik fordi jeg mener han inngår i en farlig tradisjon. Han er høyreekstrem og voldelig og han kommer faktisk fra Norge. Jeg har kalt boken min for «Massemorderen som kom inn fra ingenting». Det er fordi jeg tror nettopp er galt å ikke ta hans ideologi alvorlig. Derfor gjengir jeg mye av den i boken og kritiserer den. Breivik er slett ikke alene med disse meningene i Norge, og også i Europa er de på frammarsj.

Kramer: Hei, Regi. Hvilken vinkling har du i boken du skriver/hvilke temaer tar du opp?

Enerstvedt: Hei Kramer. i boken plasserer jeg Breivik i en norsk politisk tradisjon. Jeg lar ham slippe til selv, gjengir mye av det han sier i manifestet sitt, og analyserer det. Jeg prøver å finne ut også i hvilke miljøer han har operert, når han får disse oppfatningene sine. Det er ikke riktig at han har fått dem gjennom internettet. Han hadde dem lenge før det. I 15-årsalderen hørte han ikke til noe høyreorientert miljø, men sier at han bli anti-multikulturell og derfor gikk inn i Frp/FpU. Det er i den tiden han var der at han utviklet sin ideologi, lenge før de høyreekstreme tok i bruk nettet.

Martin: Tar boken din for seg AABs ideologi eller er det utelukkende personen du skriver om?

Enerstvedts svar: Hei Martin. Boken min tar først og fremst for seg Breiviks ideologi, men jeg prøver også å si noe om samfunnsmessige, politiske og psykologiske forhold som fremmer en slik ideologi.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Bård: Etter min informasjon kan en foreløpig ikke utelukke at en «lysere» del av Breivik kan finnes et sted i ham, og til og med være i stand til å tenke: «Jøss, blir jeg tatt på alvor med dette her. Hva er da virkelighet?». Det vi i så fall gjør, ved å avholde en rettssak som inkluderer ham som karakter, før han er behandlet, er vel å tviholde på hans psykose? Og vil den da i så fall egne seg som det best mulige «oppgjør» med tragedien?

Enerstvedts svar: Hei Bård. Du reiser ganske alvorlige spørsmål her som det er vanskelig å svare kort på. Etter mitt syn er det feil å hevde at hvis Breivik blir karakterisert som utilregnelig, så kan vi ikke diskutere hans politiske og ideologiske oppfatninger. Enten Breivik blir sett på som tilregnelig eller utilregnelig, så er jo ikke hans politiske meninger kommet ingensteds fra, vi burde vel alle tilfeller prøve å finne ut hvorfor slike holdninger oppstår og hvor, i hvilke miljøer, de utvikles.

Christian: Ut fra det jeg kan lese av oppførsel og syn på realitetene fremstår tiltalte om ikke utilregnelig, så i hvert fall som narsissist, megaloman og med særdeles svekket empati for andre mennesker. Er det i dagens rettspsykiatri holdbart å karakterisere personer med slike karaktertrekk som psykopater? Ville en hjernescan kunne fortelle oss mer om hvorfor han var i stand til å utføre terrorhandlingene, ved å måle den elektriske aktiviteten i de deler av hjernen hvor «empatisenteret» sitter?

Enerstvedts svar: Hei Christian. Det er store faglige diskusjoner rundt psykiatrien som vitenskap, og i det hele tatt spørsmål om diagnoser. Men en ting skal vi være klar over, og det er at rettspsykiatere skal gi et bestemt råd om utilregnelighet eller tilregnelighet. Livet er jo alltid mye mer komplisert enn et enten-eller, det er mye mer både- og. Likevel, både de og dommerne kan ikke avslutte med å si «her er vi usikre». Så noen ganger er jeg glad for at jeg ikke er i deres sko. Som vitenskapsmann kan jeg si at her er det stor usikkerhet. Men det kan ikke de sakkyndige eller domstolen konkludere med.

Bjørn: At en ideologi som Breivik har tilsynelatende er på frammarsj, det må da være en grunn til det? Eller er frykten bunnløs? Jeg synes det er synd hans ideologi ikke blir ytterligere saklig diskutert, både i media og på grasrota.

Enerstvedts svar: Hei Bjørn. Jeg er helt enig med deg. Det er rett og slett farlig å ikke ta det Breivik står for alvorlig. Rettssaken kunne ha vært en anledning til å ta opp dette, men det ser ikke ut som aktoratet er interessert i det, heller motsatt.

Anders T.: Jeg reagerer på at mange bruker ordet «sensur» om det norske rettssystemets håndtering av saken. Den er akkurat like åpen som alle andre. I tillegg er mediedekningen massiv. Det er ikke slik at bare du skyter mange nok barn og unge så kommer du på TV.

Enerstvedts svar: Jeg ville heller ikke bruke ordet «sensur». Spørsmålet dreier seg heller om hva vi vil rettssaken skal være. Du har rett i at den ikke bør være et "mediejippo", Det bør ikke være slik at det å drepe manne uskyldige skal være inngangsbilletten til stor omtale. En helt annen sak er om rettssaken i større grad burde ha dreid seg om den politiske sammenheng Breiviks drap inngår i. Det blir på mange måter neglisjert, det ligger jo allerede i tiltalen. Breivik er ikke tiltalt for sine holdninger, meninger, ideologi, men helt konkret for drapene. Hittil har det vært tydelig at det er dette som skal komme i sentrum. Og dette bør vi diskutere mer.

Petter: Var det ikke overraskende at Breivik legger seg så tett opp til nazismen og nynazismen i forklaringa si i retten?

Enerstvedts svar: Hei Petter. Her mener jeg at du tar litt feil. Breivik gjorde ikke det, han kaller seg selv antinazist. Det kan nok diskuteres. I dag er det mange strømninger i nyfascismen og nærliggende bevegelser. To hovedstrømninger er den nazistiske og den som er mot nazismen særlig på grunn av forsøket på å utrydde jødene. Breivik er sterk motstander av dette forsøket, og han ser på Hitler som en av Europas største forrædere. Breiviks strømning er sterkt Israel-vennlig, den ser Israel som et bolverk mot islam.

Ragnar: Jeg har forstått det slik at du plasserer ABB i en slags ondskapens historie i din bok. Hvilke røtter mener du er mest sentrale, og hvor langt tilbake?

Enerstvedts svar: Hei Ragnar. Du kommer inn på dette med ondskap. I min nye bok argumenterer jeg sterkt mot ideologiene om ondskap. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på dette her, for skal vi diskutere spørsmålet om ondskap, må vi si hva vi mener med ondskap. Hvis vi for eksempel mener handlingene den 22. juli 2011 er onde, er det mange som er onde. For eksempel de som gir ordre til krig (som er massemord), de norske soldatene i Afghanistan er det. Jeg mener det er ufruktbart å hevde det. En annen mening av ondskap er at du har glede av å pine, skade eller drepe et menneske. Det stemmer ikke, ifølge mine studier på Breivik. Han har akkurat den samme begrunnelsen som dem som fører krig, for eksempel i Afghanistan. Det drepes for å spare liv senere, alt skal bli bedre da. Er det ondskap å tenke slik? Det er heller ikke fruktbart å se det slik, etter mitt syn. Det er nettopp derfor vi burde gå dypere inn i det som er Breiviks motivasjon for å ha utført sine brutale handlinger.