Hopp til innhold

Tøft å være nær sønnens morder

– Tårene rant fra vi tok av på Gardermoen til vi landet på Værnes. Det var brutalt å sitte der, sier mor til Rolf Christopher, en av AUF-erne som ble drept på Utøya. Nå tar hun pause fra retten.

Randi Johansen Perreau har vært to dager i rettssalen i Oslo.

Randi Johansen Perreau har vært rettssalen i Oslo. Det var en kraftig påkjenning.

Foto: Tone Iversen / NRK

Å sitte i retten, se og nesten kunne berøre mannen som forteller hvordan han kaldt likviderte ungdom og barn på Utøya, det krever sin kvinne.

Randi Johansen Perreau har vært to dager i rettssalen i Oslo.

– Det var nødvending, mener hun, men nå vil hun ha avstand til saken og til detaljene.

– Det er fordi jeg allerede har vært i to dager i rettssalen, første og andre dag. Det var brutalt og heftig å sitte der. Jeg var ganske utladet da de to dagene var over. Det var sterke inntrykk, sier hun.

Christopher Perreau (25) begraves

Christopher Perreau (25) begraves

Foto: Morten Andersen / NRK

Like ved

– Spesielt første dagen. Da gikk de igjennom hele den brutale handlinga. Med video fra regjeringskvartalet og lydlogger fra Utøya. Det var utrolig sterkt.

– Det sterkeste var da de nevnte alle navnene. Hvor de var blitt drept og selvfølgelig aller verst da Christopher sitt navn kom opp. Det var ... Det var kjempetøft. Jeg viste jo at det kom men..., sier hun og berømmer stille aktoratets håndtering av disse timene.

Hun satt like bak mannen som har erkjent drapene, beskrevet sine planer.

Planer om å drepe alle ungdommene og barna som var på Utøya. Halshugge tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Sprenge regjeringskvartalet og menneskene der i filler.

Rose Utøya

69 mennesker ble drept på Utøya, åtte ble drept i regjeringskvartalet 22. juli. Dagen da terroren rammet Norge.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

– Hvordan var det å sitte like ved?

Randi Johansen Perreau trekker pusten, stemningen blir lydløs i noen sekunder.

– Ja, det er vanskelig å svare på. Da han kom inn første gangen kjente jeg at det tørnet seg rundt i magen på meg, og så tenkte jeg; ok der er han. Det er slik han ser ut. Slik han er fysisk. Der er den mannen som har gjort dette.

– Når jeg hadde lagt det første blikket så kjente jeg at det ikke er han det er fokus på. Det er gjerningene. Det han har gjort.

Tårene rant

Å være i retten var tøft, men det var nødvendig for henne.

– Det hadde egentlig ikke gått helt inn hos meg. Det at morderen var en virkelig person. Han var på en måte et bilde, en filmfigur. Å se og være der var nødvendig for å komme inn til den innerste sorgen.

Hun var i retten i to dager før hun reiste hjem til familien og ettertankene.

– Tårene rant fra vi tok av på Gardermoen og til vi landet på Værmes. Det var godt å komme hjem. Onsdag morgen var det ute å gå i marka bare tømme kroppen for gørr, rett og slett.

Randi Johansen Perreau

Det har vært tøffe dager for Randi Johansen Perreau. Og flere skal det bli.

Foto: Tone Iversen / NRK

Må holde avstand

Etter det har hun valgt å koble saken ut. Det er ikke mange minutter hun har brukt for å følge med i dagene som har gått siden tirsdag.

– Det er nødvendig å legge det til side fordi det var så sterkt.

Men hun følger litt med. For henne er det viktig å holde fokus på det morderen har gjort.

– Og få ham dømt og få ham plassert slik at vi kan fortsette livene våre.

Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Kritisk til retten

Også de andre opplevelsene i rettssalen var sterke for henne. Hun er kritisk til at dommeren har latt Breivik lese omtrent grenseløst mye fra sitt manus.

– Det var som å si til en unge at du får ikke mer is og ungen svarer «jo, det får jeg», også la ham få det, sier Randi Johansen Perreau.

Opplesninga på 73 minutter opplevde hun som forferdelig.

– Det var han som kontrollerte, ikke retten.

Men prøvelsene er ennå ikke over. Hun skal tilbake til Oslo i de første dagene av mai. Da skal de delene av saken som handler om Rolf Christopher.

En ung AUF-er med en politisk karriere foran seg. En framtid som ble revet bort fordi han hadde sine meningers mot.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.