Hopp til innhold

Glemmer du å takke?

Hadde jeg vært en av de ti og hadde glemt å takke Jesus, hadde jeg unnskyldt meg med at det ikke var så viktig å takke, sier Hanne Elstrøm.

 

Hanne Elstrøm
Foto: Privat til NRK-bruk.

Jeg er så elendig på å takke. Eller jeg er for sein til å takke! Til og med ungene mine påpeker at jeg ikke takker for ting.

Ikke spør jeg pent om å få – jeg bare griper etter gulosten uten et ord – og ikke takker jeg når de prøver å komme meg i forkjøpet for å sende meg den.

Jeg maser ustanselig om ”å takke for seg” og ”takke for gaven” og takke for at tante synes kjolen din er fin!

Mens jeg er flinkest til å be om ting. Ikke fullt så god på å takke og det er jo ikke så bra…

I Lukasevangeliet kap. 17 møter vi de ti spedalske som roper på Jesus. De roper at han må miskunne seg over dem!

Det er i grunnen en merkelig fortelling. Når de, etter å ha ropt, får Jesu oppmerksomhet vendt mot seg, er det eneste han sier ”Gå å vis dere for prestene!”

Ja vel?

Og de ti spedalske gjør med en gang det han sier og tusler i veg for å vise seg frem.

Snakk om tillit? Eller kanskje det er snakk om håp? Prestene hadde fullmakt til å erklære en person for spedalsk. Prestene satt også med fullmakten til å stadfeste en helbredelse

Ti spedalske, på veg til noe som kunne virke som den totale ydmykelse, mister skorper og sår på vegen og blir helt rene!

Bare en av dem løp tilbake til Jesus.

Og priste Gud høylytt!! Han var samaritan og jødenes fiende. Men det hindret ham ikke fra å gi Gud æren! Og det hindret ham ikke fra å få helbredelse, frelse og kjærlighet.

Hadde jeg vært en av de ti, så hadde jeg kanskje kommet på Jesus sånn litt utpå dagen…... dagen etter, og unnskyldt meg med at nå ville jeg jo ikke finne han så da var det vel ikke så viktig med takken!

Jeg hadde hoppet av sted på friske ben og vært tilnærmet lik euforisk!

Samaritanens høylytte lovprisning viser oss at tro og takk hører sammen som en helhet!

Å lære å takke er noe av det første vi lærer. Å ha takk som en selvsagt ting i våre liv er en utfordring. Å ha takk som en selvsagt ting i våre trosliv, er en nødvendighet.

Så vi kan løpe av sted på lette føtter for å ære den som æres bør.

Skriv e-post til Hanne Elstrøm her.

* * * *

Vi hører Kenneth Sivertsen synge ”Takk min Gud”.

Andakt fredag 15/9.

Skog