Holder på spenningen til klimakset

Tennis + trekant = trøbbel i den italienske regissøren Luca Guadagninos nye film, der Zendaya, Josh O’Connor og Mike Faist spiller med god kjemi, høy temperatur og dramatisk tyngde.

«Challengers», skrevet av Justin Kuritzkes, kombinerer sport og lidenskap på en måte som gjør risikoen like høy utenfor tennis­banen som på den.

Guadagnino («Call Me By Your Name», «Suspiria», «Bones and All») har laget en sexy film med mange baller i lufta, selv om de saftigste delene av historien bare antydes (filmen har aldersgrense 9 år).

Det lyser likevel en aura av kåthet og begjær rundt figurene, og det er et mysterium hva som egentlig har skjedd mellom dem, noe filmen avdekker bit for bit mens den stadig nærmer seg en utløsning.

Det krever nok litt fantasi å akseptere historiens lange tids­spenn, som ikke ser ut til å affisere figurenes aldrings­prosess nevneverdig.

Samtidig kunne man nok ønske at Guadagnino faktisk hadde turt å gå lenger i sine begjærlige beskrivelser.

«Challengers» er likevel et tettpakket drama som holder på spenningen og intensiteten til klimakset.

Anmeldelse av «Civil War» «Ofrer et meningsfullt budskap»

Følelsesladet oppgjør

Vi møter den amerikanske tennis­stjerna Art (Mike Faist) på et kritisk punkt i karrieren etter flere tap.

Hans kone og trener Tashi (Zendaya), som selv var en lovende spiller før hun ble kneskadet, overtaler ham til å melde seg på en Challenger-turnering (nivået under ATP-touren) for å sikre seg en seier og øke selv­tilliten før han skal delta i US Open.

Der møter han imidlertid Patrick (Josh O’Connor), en fattig tennis­boms som det viser seg at både Art og Tashi kjenner svært godt fra før.

En rekke tilbakeblikk forteller deres historier fra de møttes 13 år tidligere, da Art og Patrick hadde et nært vennskap med homo­erotiske under­toner (som Guadagnino stadig antyder med morsomme og småfrekke detaljer).

Tashi var tiltrukket av dem begge, kanskje er hun det fremdeles, og filmen viser tydelig hvordan den siste tennis­matchen ikke er en vanlig kamp, men et følelses­ladet oppgjør over det betente trekant­dramaet som en gang skilte dem fra hverandre.

Anmeldelse av «Back to Black» «Som å se Amy Winehouse på ekte»

Spenningen svinger

Tre­kløveret som spiller hoved­rollene, gjør en utmerket innsats, alle som en.

Zendaya (Chani i «Dune»), Josh O’Connor (Prins Charles i «The Crown») og Mike Faist (Riff i Steven Spielberg-versjonen av «West Side Story») lykkes godt med å gjøre de tre figurene til motpoler i et elektrisk trekant­forhold, der spenningen svinger frem og tilbake.

Man forstår gjennom Zendayas eminente spill hvorfor Tashi sliter med å plassere sin kjærlighet, samtidig som dyktige Faist og O’Connor gjør Art og Patricks åpenbare begjær for den samme kvinnen lett å lese.

Luca Guadagnino bruker effektivt den avgjørende tennis­kampen som et utløp for de sterke følelsene med høy intensitet og ekstremt nærgående kamera­føring (på ett tidspunkt er kameraet en tennis­ball!).

Samtidig har historiens hyppige tilbake­blikk til både fjern og nær fortid evnen til å overraske med stadig nye vendinger og avslørende detaljer, uten at tids­hoppene på noe tids­punkt bremser frem­driften, men heller akselererer den.

«Challengers» trives særdeles godt i det intense skjærings­punktet mellom kjærlighet, vennskap og ambisjoner, og er såpass vellykket at den tar opp kampen med Woody Allens «Match Point» om å være en av film­mediets heteste tennis­romanser.