- Etter hvert som jeg kom i bedre form, fikk jeg lyst til å sette meg et litt fysisk krevende mål, å strekke grensene min litt. Derfor meldte jeg meg på, forteller Torunn.
For et år siden hadde det ikke vært i tankene hennes engang . – En hel mil! Nei, jeg kunne kanskje spasert i fem kilometer, men ikke en hel mil, sier Torunn.
- Alt er lettere
Det er store endringer som har skjedd både fysisk og ikke minst mentalt i forhold til trening og aktivitet.
- Jeg føler at jeg er kommet i mye bedre form. Alt er lettere og jeg velger å trene uten at noen pusher på meg, og det er jo en ny opplevelse, ler Torunn.
Fra å bevege seg minimalt, har Torunn nå skrittelleren fast plassert i bukselinningen. Den styrer aktivitetsnivået, og motiverer til å holde fast i nye og sunne vaner.
Ikke sportsidioter
- Livet har endret seg til det positive. Mannen min Roger, og jeg prioriterer annerledes, vi er mer aktive og prioriterer sunnhet og mosjon, selv om vi ikke er blitt noen sportsidioter. Vi skal ikke tilbake til sofaen det er helt sikkert!
Torunn stilte til start i Midnight sun maraton sammen med søsteren Gunn og svigerinnen Maren Anne.
Alt går lettere for Torunn Olsen etter at hun begynte å trene, forteller hun.
Foto: Ronald Hole / NRK- Tidligere har jeg vært den som har vært hjemme og passet huset når de andre har løpt. Jeg har vært familiens svarte får når det kom til mosjon, forteller Torunn, som aldri har vært med på Tromsø maraton tidligere.
Men denne gangen var det Torunn som dro familien med.
- Målet var å fullføre og å klare å løpe mest mulig, sier hun.
Torunn startet friskt fra start, og vekslet mellom løp og rask gange, som planlagt.
Nektet å gi seg
- Vi prøvde å løpe der det sto mest folk, og de første fem kilometerne gikk veldig fint, forteller hun. Følget fikk solid drahjelp fra mamma Wally og søsteren Wigdis som heiet Torunn frem og sørget for drikke underveis. - For et år siden hadde vi ikke fått på henne joggesko engang, så dette er utrolig , sier storesøster Wigdis Olsen.
- Jeg tenkte aldri på å gi meg, forteller Torunn. Selv om legger og ankler etter hvert begynte å svi etter kilometer på kilometer på hard asfalt.
- På slutten hadde jeg veldig vondt i beina og ryggen, så da måtte jeg gå mer enn jeg løp, men jeg skulle i mål! forteller Torunn.
Raskere neste år
Og i mål kom hun. 1 time og 23 min etter start. Ikke først, og ikke sist.
- Det var deilig å passere målstreken. Når du har nådd et mål føles det alltid bra. Veldig bra! Neste år er målet å løpe litt raskere, sier Torunn.
- Det er fantastisk herlig å ha gjort disse endringene med kroppen. Jeg kjenner at jeg er sterkere. Det er sånn: jess! Det er lykkefølelse!
Les hvordan det går med andre Bedre Puls'ere:
