Hopp til innhold

NRK svarer om familiedrap: Hvilke faresignal bør man se etter?

Hva får tilsynelatende velfungerende menn til å utslette sin egen familie? Psykologspesialist Pål Grøndahl svarer på dine spørsmål om familiedrap.

Bårebil henter en av de døde etter drapene på Torpo i Ål

Drapene på Torpo er trolig den fjerde familiedrapssaken i Norge i løpet av et halvt år.

Foto: Caroline Utti / NRK

Ingunn, Sander og Signe Slaatten ble drept i sengene sine mens de sov. Politiet mener de ble drept av far og ektemann som tok sitt eget liv etter drapene.

Drapene i den lille bygda Torpo, kan dermed være den fjerde familiedrapssaken i Norge i løpet av bare et halvt år.

– Hvilke faresignal bør man se etter? Slik lyder et spørsmål fra en av NRK sine lesere.

Har du spørsmål eller innspill knyttet til de mange familiedrapene? Send inn din kommentar nederst i saken.

Hevntanker og livskrise

Fortsatt står mange spørsmål ubesvarte etter tragediene. Hva får en tilsynelatende velfungerende, middelaldrende mann til å utslette sin egen familie? Var det noen tegn til at noe var galt i dagene og ukene før drapene skjedde?

Les også Ingunn (53), Sander (22) og Signe (18) ble drept i Ål

De drepte i Ål. Ingunn (53), Sander (22) og Signe (18) Slaatten.

Psykolog Pål Grøndahl har doktorgrad i rettspsykiatri, og han har blant annet gitt ut boka «Om drap».

Psykolog Pål Grøndahl

Hevn etter samlivsbrudd eller uutholdelig livskrise, kan være mulige motiver i familiedrapssaker, mener psykolog Pål Grøndahl.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

Ifølge Grøndahl er det begrenset kunnskap om hva som skjer i hodet på menn som velger å utslette sin egen familie.

– Når gjerningsmannen tar sitt eget liv, blir det vanskelig å finne et motiv. Derfor blir det viktig å hente informasjon fra de som overlever, sier Grøndahl.

Psykologspesialisten mener det er to hovedlinjer som kan forklare et mulig motiv.

– Gjerningsmannen kan være i en krise. Det kan være et samlivsbrudd, som utløser et ønske om hevn. At man vil straffe partneren ved å ta livet av barna, sier Grøndahl.

–Det kan også være at krisen er så uutholdelig at man vil skåne resten av familien for nederlaget.

Les også Antall drap i Norge øker – Kripos er bekymret

DSC00518

Grøndahl er skeptisk til forklaringer om at drapene begås fordi familiefaren ønsker å beskytte familien fra noe.

– Det blir bare spekulasjoner. Dette er først og fremst en aggressiv handling, sier han.

Ifølge Grøndahl viser gjerningsmannen sjelden alarmerende oppførsel før drapene.

– Det er sjelden rus involvert, i motsetning til de fleste andre drap. Drapsmannen beskrives gjerne som stille, veltilpasset og hyggelig. Derfor reagerer alle med sjokk og vantro når drapene skjer.

Psykologspesialist Pål Grøndahl svarer på dine spørsmål om familiedrap. Legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet nedenfor.