Naboen la vei tvers over tomta mens han var bortreist

– Hun spør om en ting, og gjør noe helt annet. Hun tar seg til rette på annen manns eiendom, sier Olav Øpstad.

En bitter nabokonflikt har kastet mørke skygger over gårdsplassen i Sylling i Lier.

De siste tre årene har han og kona kranglet med naboen som bor på hytta noen hundre meter opp i veien.

Veien som forandret seg

For å komme til hytta si må nemlig Turid Dahlen Thofte over tomten til Olav.

Tidligere var det god stemning mellom de to naboene. Hun hadde en muntlig avtale om at hun kunne parkere på gården hans og gå til hytta derfra, fordi det ikke var kjørbart videre.

– Før så var hun ikke her så ofte, da var hun på hytta en gang iblant, sier Olav.

For tre år siden flyttet hun permanent på hytta. Da snudde stemningen. Nå snakker de ikke til hverandre.

Hytta til Turid er ikke godkjent som bolig, og hun valgte å flytte dit før papirene var i orden.

Noen av kravene for å få godkjent bruksendring er tinglyst veirett og vei helt fram. Nesten hele veien går over Olav Øpstad sin eiendom.

Olav mener han sa ja til å oppgradere øverste delen av veien i tro om at det var til hyttebruk. Han sier han ikke var ikke klar over at hun jobbet for å omgjøre hytta til permanent bolig.

Han forteller at da han var bortreist, hadde hun plutselig oppgradert hele veien og laget vei forbi låven hans. Veien ble også mye bredere enn den var.

Alt på hans tomt.

Nå har han daglig trafikk utenfor huset sitt.

Han forteller at veien ikke er laget for daglig kjøring og stadig blir til et gjørmebasseng som må repareres.

Olav ønsker ikke daglig trafikk over tomten. Derfor slåss han for at hun ikke skal få godkjent hytta som permanent bosted.

– Jeg har gjort alt riktig

Turid Dahlen Thofte bekrefter at hun la veien, og påpeker at hun har tatt alle kostnadene med den. Men hun mener Olav og kona sa ja til oppgradering av hele veien, og at de visste at den ville gå over tomten deres.

Hun kjemper for å få veiretten tinglyst.

– Jeg har jo rett til å kjøre forbi låven, sier hun.

Hun mener hun har en avtale fra gammelt av, selv om den ikke er tinglyst.

– Det handler om at jeg har gjort alt riktig. Jeg har ikke gjort noe uten å snakke med advokaten min, sier hun.

Hun er ikke enig i at hun har tatt seg til rette.

Her på Kleivbråtan har hun og familien hatt hytte siden hun var liten.

– Jeg elsker å være her. Jeg har vært her nesten hele livet, sier hun.

Kommunen som ikke svarte

Olav varslet kommunen om at hun bor ulovlig på hytta. Han fortalte også at han mente Turid hadde tatt seg til rette ved flere anledninger på hans tomt, nå sist med veien opp til hytta.

Men han fikk lite, eller ingen respons. Han skrev flere brev, og ble mer og mer frustrert.

– Du kommer ikke noen vei med kommunen, du blir overkjørt av naboen ... og her står vi, sukker han.

Også Turid er frustrert. Hun forteller at hun ønsker svar på om boligen kan bli godkjent som permanent bolig. Men kommunen har sagt at hun må avklare spørsmålet om veirett med Olav før de kan ta stilling til hele søknaden hennes.

Og selv om veiretten blir godkjent, er det ikke sikkert de godkjenner hytta som permanent bolig. Både hytta og veien ligger nemlig i et LNF-område.

Kommunen beklager

Det er travelt i byggesaksavdelingen hos Lier kommune, slik det er i de fleste av landets kommuner.

I de fleste byggesaker har kommunen tidsfrister på seg for å behandle saken. Men det er ingen tidsfrister for å følge opp varsler om mulige ulovligheter. Derfor blir ulovlighetsoppfølging nedprioritert.

– Når vi ikke har tilstrekkelig kapasitet så vil de da bli nedprioritert opp mot byggesak.

Det sier Knut Kjennerud. Han er kommunalsjef i Lier kommune.

Han beklager at Olav ikke har fått svar på brev til kommunen.

– Det ideelle ville vært om det var tilstrekkelig med ressurser til å ta tak i alle saker som vi har utfordringer med, sier Knut Kjennerud i Lier kommune.

– Går under radaren i samfunnsdebatten

– Det er ikke noe tvil om at det er mange kommuner som har lange saksbehandlingstider når det gjelder ulovlighetsoppfølging, sier Sivilombud Hanne Harlem.

Hos Sivilombudet mottar de jevnlig klagesaker fra folk som mener kommunen ikke følger opp ulovligheter innen plan og bygg.

– Det er en type feil som oppleves veldig frustrerende, og hvor du føler deg veldig maktesløs som enkeltborger, som har store konsekvenser, men som likevel går litt under radaren i samfunnsdebatten, sier Harlem.

Det sure naboskapet

Tilbake i Sylling begynner våren å vise seg. Men stemningen mellom de to naboene er fortsatt like dårlig.

Nå har de begge fått brev fra kommunen om at de kommer på befaring så fort snøen er borte.

Olav forteller at dersom Turid får godkjent hytta som bolig, så aner de ikke hva de gjør. Konflikten tærer på, og han har mistet mye av gleden ved å bo her.

– Jeg gleder meg ikke til å komme hjem og slappe av. Det er ikke som det var, sier han.

Også Turid synes det er leit at naboskapet har blitt så dårlig, selv om hun har lite forståelse for hvorfor.

– Kan du skjønne at de synes det med veien er dumt?

– Nei.

Men de mener begge at mye av konflikten kunne vært unngått om kommunen tok ulovlighetsoppfølging med en gang.

– Mye enklere, det er klart, at vi kunne fått en dialog med de, avslutter Turid.

Det er i hvert fall de to naboene helt enige i.