Hjertevarm is-spleis for barna på sykehuset: – Det betyr så mye for dem

– Ja, endelig. Jeg eeelsker is! sier Sara Sivesind Ølstrøm (9) idet en svær tralle med flerfoldige isesker trilles inn på barneavdelingen på Drammen sykehus.

– Is? IS?! hører vi en annen pjokk med stjerner i øynene nesten rope til sin mor og far mens ansiktet hans snart revner i et stort smil.

– Hvem er det som ikke har lyst til å hjelpe barn å få is, når man først skal være på et sykehus?

Det sier Susanne Stenbæk-Sand og Thomas Helås Larsen, initiativtakerne til is-spleisen som pågår for fullt i disse dager.

Den omsorgsfulle tanken var at isboksen på barneavdelingen på Drammen sykehus skulle fylles med saftis og iskrem.

Det ble slettes ikke med tanken.

Isboksen ved Drammen sykehus har vært tiltak drevet av noen få ildsjeler på frivillig basis siden 2015. Men nå hadde barna spist opp isen, og en ny pengeinnsamling måtte til.

– Etter rask hoderegning så er det nå kommet inn 158.000 kroner, svarer en fornøyd Thomas.

– Det er jo vanvittig mye penger?!

– Ja, kjempegøy. Og på veldig kort tid, sier Susanne.

– Det er helt fantastisk, tilføyer Thomas.

– Det er ganske mange barn innom

Før påske startet de spleisen «Isboksen». En pengeinnsamling på nettet, slik at man skulle kunne kjøpe is til barna som ligger på sykehuset i Drammen.

Målet var å fylle opp isboksen på barneavdelingen innen 17. mai. Den var nemlig tom.

Vi kan lett fastslå at målet er nådd.

– Men så må man ikke glemme at Drammen sykehus' barne- og ungdomsavdeling dekker et veldig stort område også da, poengterer Larsen.

Han sikter til hele Buskerud, samt Asker og Bærum.

– Det er ganske mange barn innom, forsikrer han.

17. mai skal være jubel, glede og is

En full isboks betyr glede og trøst i det som ellers kan være en tøff og tung hverdag for mange på barneavdelingen.

Anja Sivesind Ølstørn er mor til Sara på ni.

– Klart det kan bli lange dager på et sykehus. Det er lite som skjer. Prøver og venting. Sara har vært her én uke. Men i går fikk hun vite at isboksen skulle fylles, sier hun.

– Hva er isrekorden din, da?

– Jeg spiste åtte is en gang, på 17. mai, svarer hun stolt – og legger smilende til:

– Kanskje jeg skal slå den rekorden nå?

Ideen kom til Susanne i 2020 da hun selv lå på barneavdelingen på Drammen sykehus med sin sønn.

– Der oppdaget vi isboksen. Den ga sønnen min – som i dag er seks år – og de andre så mye glede. Ja, meg også. Rundt isboksen inne på oppholdsrommet ble det et samlingspunkt hvor andre foreldre med syke barn fikk spise is og skravle sammen. Det ble et lyspunkt, konkluderer hun.

Når isboksen er tom, får de e-post fra sykehuset: «Trenger påfyll».

– Det betyr så mye for dem, sier avdelingssykepleierne Margrethe og Trine.

– Er det åpent her hele tiden, kan de forsyne seg så mye de vil?

–Ja, det får de lov til.

Så kan man jo stille seg spørsmålet: Hvilken betydning har noe så «enkelt» som en isboks? Hvordan kan is varme så mye?

– Jeg lå på sykehuset på 17. mai sammen med sønnen min. Og 17. mai er jo en dag som alle forbinder med is, forklarer Stenbæk-Sand.

Med sin innlagte sønn fikk hun besøk av sine to andre barn som ville se til mor og lillebror på nasjonaldagen.

– Det er noe med å få lov til å spise så mye is man kan på 17. mai. For oss ble iallfall 17. mai litt mindre kjip, fordi barna mine kunne spise så mye is de ville på sykehuset. Så det ble fokuset, og det ble så fint.

Pengene skal kun gå til barn på sykehus

– Er dere overrasket over givergleden til folk dere ikke kjenner?

– Jeg er ikke overrasket over givergleden, men mengden vil jeg si er kanskje større enn vi tenkte, svarer Larsen.

Spleisen engasjerer, kronene triller inn – og iskontoen skal slettes ikke fryses.

Med da Diplom-Is leverte eskene med til sammen 970 is på Drammen sykehus, kom beskjeden: «Dette spanderer vi».

– Nå har vi jo litt større frihet til å kanskje bidra på andre ting på barne- og ungdomsavdelingen på sykehuset. Og nå er det jo ikke så lenge før de skal flytte inn på et nytt sykehus – og sikkert trenger litt bidrag. Vi må jo snakke med de hva de trenger og ønsker, sier Larsen.

De understreker at alt som kommer inn, kun skal gå til barn på sykehus.

Og pengene kommer inn. Med jevne mellomrom sjekker de begge Vipps på mobiltelefonen. Små «Yes» kan høres.

– Hvor ender dette?

– Det skal ikke ende. Vi skal jo bare fortsette, sier isspleiserne Susanne Stenbæk-Sand og Thomas Helås Larsen med varme smil.