Hekta på Hanvold

Anne Sissel Halland (60) er uføretrygdet. Hun har alltid vært et søkende menneske. Letingen førte henne inn i folden til TV-pastor Jan Hanvold. Hun ble giver, og nærmest avhengig av kanalen og TV-predikanten.

– Vi så vel fra rundt sju-åtte til elleve om kvelden, kanskje litt på dagen og kanskje ettermiddagen.

– Du var hekta?
– Ja. Jeg følte at å se på noe annet, som var litt morsomt, som Hotel Cæsar eller krim, det skulle jeg ikke, det var ikke pent. Etter hvert ble det trist her, skikkelig trist.

• Les også: Her signerer Jan Hanvold kontrakt med seg selv
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Pengepredikanten»

Den store skuffelsen

Det Anne Sissel kjente sterkest på, var presset om å gi penger. Det skulle føre til velsignelser. Hun kikker bort på TV-en som er stilt inn på Visjon Norge til ære for Brennpunkt. Kanalen overfører direkte fra callsenteret, hvor seerne kan ringe inn:

«Jeg vet at det sitter mange der som ennå ikke har meldt seg som partnere. Nå skal du ta denne utfordringen, og den er ikke stor, men bli med og bli en del av familien, så skal du se at det blir til velsignelse.»

Anne Sissel rister svakt på hodet av den gråhårede mannen som forsøker å verve økonomiske støttespillere til Visjon Norge.

– Jeg gikk flere ganger bort og tok på TV-skjermen, som man ble oppfordret til. For da ville det skje store ting. Og jeg ble så skuffa, for jeg ble ikke bedre.

Måtte ha hjelp

– Hvordan vil du beskrive pengemaset?

– Jeg var veldig fortvila over at jeg ikke hadde muligheten å gi. Det ble oppfordret om å gi 3333 kroner. Man ble påminna om å gi hvis det var skattepenger, trygd, og feriepenger. Da var det: «kan du gi noe ekstra, kan du gi noe ekstra». Jeg følte et veldig press.

TV-pastor Jan Hanvold sier at han ikke kjenner seg igjen i Hallands beskrivelser av pengemas.

– Folk kan bare skru over på en annen kanal hvis de ikke liker Visjon Norge, sier han, men understreker av gaveinntektene er avgjørende for TV-kanalen.

– Økonomien går alltid i tro. Det betyr at hvis folk ikke vil støtte oss og gi, så klarer vi oss ikke.

Fortvilelsen var etter hvert så stor hos Anne Sissel Halland, at hun søkte hjelp for å komme seg ut av avhengigheten.

– Takk og lov tok jeg kontakt med en tidligere prest for å få prata ut. Han hjalp meg å sette ord på det, så jeg følte meg fri igjen og fikk lov til å være den jeg er. Jeg fikk være god nok, uten å måtte gi penger til Visjon Norge.