Der guttene vil bli hallik – og jentene blir solgt

I dag er rombarn blant de mest sårbare i Europa, de blir ofte utsatt for overgrep og menneskehandel.

– De mangler mulighetene andre barn har, sier Guro Kathatrina Helwig Vikør, tidligere ambassadør til Bulgaria.

Vikør har inngående kjennskap til romfolks utfordringer, som ambassadør både i Slovenia og Bulgaria. Hun besøkte ofte slumområdene, og hun tok med seg andre ambassadører dit for å skape forståelse.

– Jeg har altfor ofte hørt folk si at det beste vi kan gjøre for rombefolkningen er å la dem være i fred, sier Vikør.

– Men det er ikke sant, og det er heller ikke det beste for Europa, sier hun.

Vikør understreker at det er nær 12 millioner romfolk i Europa i dag, og ingen er tjent med at de ikke kan delta i samfunnet.

• Les også: – Forstår ikke at menn kjøper sex av mindreårige
• Les også: Sex, dop og tiggerkopp
• Se Brennpunkt: Jenter til salgs
• Se Brennpunkt: Lykkelandet

– Vi må ha barna på skolen

Ordene tilhører Thomas Rudmoen Løkken. Han står i et kombinert kapell og klasserom, mens ungene drar i ham og roper.

– Vi må lære dem det mest grunnleggende, som å holde en blyant og sitte i ro på en stol. Uten dette vil de aldri klare seg i den offentlige skolen, forteller han.

Thomas Rudmoen Løkken driver førskole blant rombarn i Fakulteta, det største slumområdet i Sofia i Bulgaria. Han jobber for organisasjonen Europa i Fokus, som har tilsvarende prosjekter i flere land.

– Her inne kan ikke foreldrene lese og skrive, og da legger de heller ikke vekt på at barna skal gå på skole. Vi ønsker å skape en generasjon som kan lese og skrive, og det arbeidet må skje her, sier Rudmoen Løkken.

Utfordringen

I Bulgaria er skole obligatorisk, likevel er det mange av rombarna som faller fra.

– De mangler klær, mat og skolemateriell, og har lang vei til skolen, sier Thomas Rudmoen Løkken.

En rapport fra EU kommisjonen i 2015 viser at 23 prosent av rombarn mellom 7 og 15 år er helt ute av skolesystemet i Bulgaria.

Halvparten går ikke i førskole eller barnehage. Tallene er basert på spørreundersøkelser og studier, for det føres ikke statistikk basert på etnisitet. PISA-undersøkelsene viser at 40 prosent av skolebarna i Bulgaria underpresterer.

Forholdene er tilsvarende i Romania. Uten utdanning har barna liten sjanse på arbeidsmarkedet.

Lånehaienes rike

Slummen ved Sofia er ikke spesielt stor. Myndighetene antar at det bor vel 60.000 mennesker her, men ingen vet med sikkerhet.

– Her er det veldig dårlig levestandard. Folk bor i skur, her er lopper og lus, og mye sykdom, sier Rudmoen Løkken. Om vinteren er det virkelig ille.

Det finnes en rekke slike slumområder i Bulgaria. De er bygget ulovlig etter annen verdenskrig, og siden har de vokst. Slummene har sitt eget hierarki. På toppen er lånehaiene, som lever av å låne ut penger til de som ikke klarer seg.

– Vi har episoder der folk ikke klarer å betale, og blir jaget og banket opp, sier Rudmoen Løkken.

Han har hjulpet familier ut av knipen. Undersøkelser gjort av European Roma Rights Center viser at mennesker med gjeld til lånehaier blir tvunget til prostitusjon, kriminalitet og slavearbeid for å betale tilbake pengene de skylder.

Karrieremål: hallik

Sammen med lånehaiene, troner hallikene på toppen. De har fine hus, høye gjerder og dyre biler. Husene deres står i sterk kontrast til skurene rundt. De signaliserer velstand.

I en undersøkelse gjort på en skole med rombarn i byen Stara Zagora, svarte over en tredel av guttene at deres høyeste ønske var å bli hallik.

Undersøkelsen er gjort av organisasjonen Verden uten grenser. Utvalget var lite, bare hundre barn ble spurt. Men holdningene kjenner Thomas Rudmoen Løkken igjen.

– Det er en veldig dominant holdning blant gutter. Det er snakk om å få seg en jente, ha sex med henne, og da er det hans jente. Det er ikke noe fint i det hele tatt.

– Vi jobber med å snu på disse holdningene. Jenter her blir giftet bort i 13-års alderen. Det er bestemødre her inne på 28 år. Det er absurd, sier Rudmoen Løkken.

En som skiller seg ut

Det er likevel noen som skiller seg ut. 16 år gamle Ani Vasiliva Ivonova vet hva hun vil bli:

– Jeg har lyst å bli lege. Jeg liker å hjelpe syke mennesker i nabolaget. Hvis det er noen syke mennesker her drar jeg til dem mens de venter på ambulansen.

Og det er behov for helsepersonell her.

Barn har krav på gratis legehjelp av det offentlige, de voksne må betale en helseforsikring de færreste har råd til. Men det er uansett ikke noe legekontor i Fakulteta.

Ani sin drøm gir håp til flere.

– Jeg er er veldig glad på Anis vegne. Hun er en første studenten herfra som går videre til høyere utdanning. Jeg er veldig stolt. Hun er den beste, sier bestefaren.

I hennes familie kan alle lese og skrive. Bestefar passer på at hun kommer seg til skolen. Karakterboken viser at det nytter, der er det fullt av seksere.

Jenter som handelsvare

Ekteskapene i disse områdene blir inngått ved medgift, og mange jenter blir tvunget inn i forholdet. Det finnes ingen papirer på ekteskapene, og det gjør jentene sårbare.

Ifølge European Roma Rights Center risikerer disse jentene å bli forlatt av sine ektemenn, solgt videre og de har høy risiko for å bli ofre for menneskehandel. Svært mange av dem forlater skolen når de blir gift, og de kan knapt lese og skrive.

– Vi er nødt å ha fokus på disse jentene. Skal vi klare å utrette noe, så må jentene få sjanse til utdanning, det er helt nødvendig å få slutt på disse barneekteskapene, sier tidligere ambassadør Guro Vikør.

Lavendelpikene

I en annen del av slummen møter vi en rekke kvinner. De er samlet i en bakgård, der de lærer å sy dukker.

– Vi vil lære dem et yrke, slik at de kan stå på egne ben. Og ikke minst lære dem at det er mulig for kvinner å skape noe selv, sier Renne Traicova, fra organisasjonen Initiative for Social Empowerment.

Fattige familier på landsbygden får åkerlapper der de dyrker og tørker urter. Disse blir fraktet til slummen, der kvinnene syr dukker, med urteposer i. Disse blir igjen solgt i butikker i Bulgaria og i utlandet.

– Vi får det til, litt etter litt. Men det er vanskelig. Mange av kvinnene her har ikke mye finmotorikk, for det har de aldri trent på. Og på landsbygden er det utfordrende å dyrke mark, når de aldri har gjort det før, sier Traicova.

Hun understreker at det er nødvendig å satse der romfolk bor.

– De må få mulighet til et liv i jobb, et verdig liv.

Romfolk for romfolk

Både Tomas Rudmoen Løkken og Renne Traicova driver veldedig arbeid. Det gjør også organisasjonen Amalipe. De har prosjekter over hele Bulgaria. De jobber i skoler, driver opplysningskontorer og prøver å få slutt på barneekteskap.

– Det er viktig at vi er stolte av hvem vi er. Vi skal bevare vår kultur, men bekjempe de dårlige tradisjonene, sier Teodora Krumova.

– Det handler om å ta skrittet fra et patriarkalsk samfunn til et moderne samfunn. Alle andre kulturer har gjennomgått denne smertefulle forandringen, men ikke vi. Vi må ta det skrittet nå, sier leder av Amalipe, Deyan Kolev.

Han understreker at barneekteskapene ikke er en del av romkulturen, men noe som går igjen i patriarkalske samfunn.

Myndighetene i Bulgaria har laget en omfattende plan for å integrere rom. Amalipe har deltatt i arbeidet, og mener planen er god, men problemet er at den ikke blir fulgt.

– Det er så mye diskriminering og mistro mot romfolk, at politikerne ikke tør iverksette planen. De er redde for å tape valget.

Han rister på hodet, og legger til.

– En fjerdedel av ungdommene som skal inn på arbeidsmarkedet i Bulgaria er rom. Det er åpenbart for enhver at det bulgarske samfunnet er avhengig av at de lykkes på arbeidsmarkedet.

Integrering forplikter

– Vi har startet en prosess for å snu utviklingen. Det sier Rozitsa Ivanova fra det nasjonale rådet for integrering.

Det er ikke lengre tillatt med segregerte skoler, myndighetene har satt i verk et omfattende program for utdanning av lærere, samt en rekke prosjekt knyttet til førskoler og arbeid for å hindre at elevene dropper ut.

– Det store gapet mellom etniske bulgarere og romfolk handler om fattigdom og sosial ekskludering. Vi er forpliktet til å integrere alle i det bulgarske samfunnet og vi jobber for å endre negative holdninger.

Men Ivanova understreker at dette også må være en toveis prosess.

Barnetrygden er knyttet opp til at barna går på skole. Dersom barna dropper ut, forsvinner trygden. Men dersom barna bare er på skolen av og til, regnes de ikke som drop-outs, og trygden tikker inn. Skolene får betalt per elev, og det betyr at skoler ikke alltid melder fra dersom elevene ikke dukker opp.

– Det er viktig at alle her følger loven, men det er kommunenes ansvar å følge opp, sier Ivanova.

Ulovlige ekteskap

Barneekteskapene er ulovlige i Bulgaria. Den seksuelle lavalderen er 16 år. Likevel blir jenter giftet bort, og får barn i 13–14 års alder, uten at myndighetene griper inn.

– Vi jobber med å få slutt på disse ekteskapene, og det er blitt færre av dem, sier Rozitsa Ivanova.

Hun sier mennene risikerer å bli dømt, men kan ikke gi noe eksempel på at dette har skjedd.

Bulgaria har satt i verk en rekke tiltak for rombefolkningen de siste årene. Men landet har flere utfordringer. I løpet av få år har to millioner mennesker forlatt landet. De er nå nede i sju millioner innbyggere. Bulgaria er i dag det fattigste landet i EU, og også etniske bulgarere lever i fattigdom.

– Det skaper konflikter, for tiltak for rom blir sett på som forskjellsbehandling, sier Rozitsa Ivanova.

Hjelpen utenfra

Det er stor enighet i EU om å iverksette tiltak for rombefolkningen, både i Bulgaria og andre landene der de bor.

– Rom utgjør i dag 12 millioner av Europas befolkning. Vi kan ikke akseptere at så mange mennesker lever på siden av samfunnet, sier tidligere ambassadør til Bulgaria, Guro Vikør.

– Verdensbanken sier dette er en tikkende bombe. Vi må klare å integrere dem, slik at de kommer inn i det formelle arbeidslivet. Vi har en eldre befolkning som skal ut av arbeidslivet og forsørges. Da kan du samtidig ha en yngre befolkning som også skal forsørges, sier hun.

EU overfører store summer til Bulgaria. Det gjør også Norge gjennom EØS-midlene. En del av Norges bidrag er øremerket rombefolkningen.

– Vi har prosjekter innen skole, rettssystem, helse og kultur. Samlet er det over 700 ulike prosjekter, sier Vikør.

– Det er helt nødvendig med kontroll, for korrupsjonen er stor i Bulgaria, understreker hun.

Men Norge har ikke lengre en ambassade her. Den ble lagt ned i fjor, og Guro Vikør ble kalt hjem.

– Jeg synes dette er sterkt beklagelig. Vi gjorde en viktig jobb i Bulgaria, og det er et sted der det er behov for hjelp.

Håpet

I slummen fortsetter Thomas Rudmoen Løkken sitt arbeid.

– Det er fantastisk å jobbe med barn. Her er flinke unger, viltre unger, empatiske unger. Det er en blanding av alt. De er akkurat som alle andre. Vi må bare gi dem de samme muligheten som andre barn har.

Med hjelp er det mulig å lykkes. Ani Vasiliva Ivonova har nylig fått et stipend for de gode resultatene på skolen. Hun var en av 500 tenåringer fra rommiljøene i Bulgaria som fikk denne typen støtte.

65 bulgarsk lev (tilsvarer 300 kroner) hver måned i et helt år skal sikre at hun fortsetter å lykkes på skolen. Stipendet ble utdelt av utdanningsministeren, men pengene stammer fra EØS-midler. Ani er lykkelig. Det bringer henne nærmere medisinstudiet.

EØS-midlene er også brukt til å støtte studenter med rombakgrunn gjennom medisinstudiet. Nær 100 studenter har fått støtte gjennom denne ordningen.