Bakgrunnsbilde til XL om Maud
Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Dronningen som vegret seg

For første gang har Slottet gitt tilgang til Mauds private fotoalbum. De viser hvordan Norges dronning endte alene i England.

«Det er så fredfullt her & hele hagen er en DRØM av skjønnhet & jeg elsker å vandre omkring.»

Maud vet hva hun liker og det er dette: Å være på Appleton i England. Eiendommen var en gave fra hennes far da hun giftet seg som 26-åring. 40 år senere kommer hun hit fortsatt, i stadig større deler av året. Tiden tilbringes i hagen, gjerne med en hund svinsende om beina. Det er som regel flere hester på stallen enn gjester i huset.

Maud har hatt et ytre sett eventyrlig liv. I en dramatisk tid for Europa har hennes egne omveltninger stort sett ført henne til enda tryggere grunn.

Men nå er det lenge siden det har skjedd stort. Lenge siden en dag var annerledes enn den forrige. Den hun giftet seg med har ikke vært her på flere år. Det har blitt et lite liv for Maud, dronningen av Norge.

Dronning Maud alene med hund

Hvordan endte Norges dronning her, alene på Appleton i England?

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Maud Charlotte Mary Victoria ble født inn i samfunnets absolutt øverste lag. Som yngste datter av den kommende konge og dronning av England hadde hun få plikter, men en tilnærmet endeløs tilgang på ressurser.

Hennes mor Alexandra er blant de første i verden som driver med fotografering som hobby, etter å ha fått det første bærbare Kodak-kameraet i gave fra oppfinneren George Eastman selv. Hun overfører interessen til sine døtre. Maud blir en ivrig «Kodak-girl».

Dronning Maud med to Kodak-reklamer innfelt

Se min kjole, den er som reklamen.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Rundt 1890 begynner hun å sette sammen bilder hun selv har tatt og bilder andre har tatt av henne, ispedd avisutklipp, postkort og tegninger. Til dokumentarfilmen «Dronning Mauds album» er hennes egen fotosamling for første gang gjort tilgjengelige for journalister. Bildene til denne saken er hentet fra disse albumene.

Maud har nok av bilder å velge mellom. Den britiske kongefamilien har nære bånd til kongehus over hele kontinentet, og bruker tiden på ekstravagante reiser og fritidsaktiviteter. Det er årlige cruise, gjerne til Venezia, Nice, Athen eller til norske fjorder. Det er veddeløp og fasanjakt. Hunder og hester. Maud fotograferer og fotograferes med instagramsk hyppighet.

– Det var nok et element av skryt i det, ikke ulikt feriebilder i dag. Albumene ble presentert for besøkende familie for å vise at en hadde reist hit og dit, sier Jan Haug, fotograf ved De kongelige samlinger.

Maud lager fotoalbum

Mange bilder å velge mellom: Maud i full gang med å sette sammen albumene sine.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Kongebiograf Tor Bomann-Larsen ser både det vanlige og det helt uvanlige i Mauds album.

– Mauds album er i hovedsak private familiealbum. Men familien hennes er en offentlig, europeisk storfamilie. Annenhver side er fra skøyteisen, fra ridning, private aktiviteter. På neste side er du i hjertet av europeisk storpolitikk. Der sitter tsaren av Russland, der sitter kongen av England. Da blir det straks noe mer enn bare et vanlig familiealbum.

Det Bomann-Larsen kaller for «albumepoken» begynner her.

– Borgerlige familier lærer hvordan en skal bygge opp et familiealbum. Dette spredde seg via overklassen ned til borgerskapet og til vanlige familier, sier forfatteren, og konstaterer samtidig at den epoken er over nå. Det ender med digitaliseringen og at papirbildet i seg selv er på vei ut.

Dronning Mauds Kodak no 1.

Dronningens Kodak no 1. «Like enkelt å ta med seg som en vanlig kikkert», reklamerte produsenten stolt.

Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger

Maud er svært glad i de private sidene ved livet sitt, og mindre glad i de mer utadvendte aktivitetene som følger med det å være kongelig.

I brev beskriver hun hvordan et ball i Hellas har bydd på uønsket oppmerksomhet: «(...) så gikk vi rundt i rommet og viste oss frem som premiekyr på utstilling.»

Maud elene med kameraet

Alene med kamera. Bedre enn ball!

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Kongelige ekteskap på denne tiden var like mye sjakk som sjekking. Familiens kvinnelige overhode hadde ansvar for å få plassert den gifteklare ungdommen i de strategisk viktigste dynastiene og kongehusene i Europa.

Som barnebarn av den engelske dronning Victoria er Maud ingen hvemsomhelst, selv om hun ikke akkurat ble ansett som trumfkortet: Victoria selv mente Maud muligens var sykelig, men likevel måtte anses som et politisk bra bytte.

Maud poserer med kjole, hel albumside

Et skikkelig varp, sånn storpolitisk sett.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Hennes fetter Carl, prins av Danmark, var enda lengre fra toppen av pyramiden. Han var ikke i overhengende fare for å arve tronen i Danmark, og framsto heller ikke som noe fruktfat.

Overordnede i den danske marinen fant at rekrutt-prinsen «er umoden, savner tilstrækkelig aandelig Fordannelse og tænker som et barn».

Kunne han redde seg inn med god fysikk? «Han har meget svagt udviklede Arme og tildels også Ben.»

Prins Carl (senere kong Haakon) som matros

Ser armene mine bedre ut hvis jeg legger dem i kors?

Foto: E. Hohlenberg, København

Da Maud først fikk høre at fetteren skulle inn som aspirant i marinen, noterte hun at «Jeg er sikker på at det vil gjøre ham skikkelig godt da han pleide å være så dum.»

Og kanskje var det nettopp litt fartstid til sjøs han trengte. Storfamilien samles gjerne i Danmark, hvor den nymotens aktiviteten sykling ofte står på programmet. Her er det Carl setter inn støtet. Beina får pedaler å tråkke på, armene har et sykkelstyre å lene seg over. Kanskje drar han en og annen dramatisk historie fra de syv hav. Prins Carl sjarmerer raskt sin tre år eldre kusine.

Til allmenn overraskelse frir han og får ja.

Prins Carl (senere kong Haakon) med sykkel

Sjarmør på to hjul.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

«Alt skjedde veldig brått», meddelte en begeistret Maud.

«[M]in fetter Charlies har virkelig likt meg i 3 år, men jeg trodde aldri det ville vare og at han ville glemme alt når han reiste tilsjøs; i stedet gikk det stikk motsatt: Da han møtte meg igjen i høst, ble det MER og til slutt endte det på dette lykkelige viset.»

Carl og Maud på Appleton, nygifte

Smil da, dummen.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Den en gang så keitete ungfolen virker å ha blitt til litt av en hingst: «Noen ganger tror jeg virkelig at jeg drømmer og kan overhodet ikke fatte at jeg er gift og har min egen mann og til og med en som er så pen!», skriver Maud i et brev. «Han ser så godt ut, gudskjelov er han en virkelig skjønnhet, jeg virkelig så stolt av ham!», heter det i et annet.

Og som alt annet vakkert i hennes liv skal det dokumenteres med fotoapparatet.

A study of Charles, fra Mauds album

Prins, ektemann og, ikke minst, veldig tålmodig fotomodell.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Giftermålet er såpass uventet at flere stiller seg tvilende til om det kan holde. Og hva med de danske boforhold, kan det være noe for en britisk prinsesse?

«Dette Bryllup kan jeg slet ikke vende mig til. Han er jo meget for ung og ubetydelig for Maud, og denne ene etage hos Willy meget for lidt for hende», skriver Carls farmor, Dronning Louisa av Danmark.

Maud har giftet seg nedover både i alder og i kongehierarkiet, og dannet en allianse på bedriftlagsnivået av europeiske kongefamilier. Der finner både hun og Carl seg godt til rette.

De flytter inn i Bredgade i København, men siden «denne ene etage hos Willy» er såpass spartansk (20 nyrehabiliterte værelser, kjeller, og stall, pluss et drøyt dusin tjenere) lar Maud en del av favorittmøblene bli stående i England. Hun har nok også parkert hjertet sitt der. I bryllupsgave fra hennes far har de to fått eiendommen Appleton, som ligger på det enorme Sandringham-godset der den engelske kongefamilien ofte holder seg.

Når de to reiser dit kan de drive med sitt. De savner ikke verden utenfor. «Du hved ikke hvor lykkelig jeg er. Tænk dig alene med den man elsker højst her på Jorden og saa paa saadant et deiligt Sted som dette, jeg forsikrer dig at det er lige som i en af de skjønneste Romaner», skriver Carl i et brev.

Carl og Maud med sykler på Appleton 1896

De sykkel-flørtende i Danmark har blitt til et syklende ektepar i England.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Han omfavner med glede Mauds ønsker for hvordan ting skal være. Sett utenfra var det bemerkelsesverdig. «Den kære Carl er saa meget under Tøflen som en Ægtemand kan være. Konens ønske er hans Lov», konstaterte prins Waldemar.

Carl på gulvet

Under Tøflen, jeg?

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Konens innerste ønske var ikke snaut: « ... jeg har faktisk fore å gjøre ham HELT engelsk», proklamerer hun i et brev. Hvis Carl bare ble fristilt fra pliktene som dansk prins, kunne de sluppet unna København og virkelig slått rot på Appleton.

Maud er ikke skapt for de tette forholdene i Danmark. Daglige pinsler inkluderer eksponering for københavnsk gatemote. «De danske kvinnene er virkelig de styggeste, verst kledde skapninger jeg noen gang har sett», noterte hun etter et tidligere besøk i landet. Matlysten er det så som så med under disse krevende forholdene. «Alle erter meg fordi jeg er blitt så tynn og har mistet min Røv!».

- Carl var bare den tredje i arverekkefølgen til den danske tronen, men familien ville ikke gi slipp på ham. Det var en ydmykelse for Maud å måtte leve under danske forhold, sier Bomann-Larsen.

Carl og Maud seiler utenfor København

... men en kunne ha fine dager i København også – for eksempel ute i seilbåten. Slike runde bilder var normalen for enkelte av de tidligste kameraene.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

En mulighet til å unnslippe København melder seg etter en uventet vending: Et komplisert politisk spill rundt unionsoppløsningen i 1905 ender med at Carl tilbys den norske tronen. Hva er det han har som gjør ham attraktiv for en slik posisjon?

«Med hensyn til eventuell norsk konge saa findes der jo en Prinds som kunde give os Englands velvilje: Prinds Carl af Danmark gift med kong Edwards datter», noterer Fritz Wedel Jarlsberg.

– Det er et sterkt sikkerhetspolitisk element i det å knytte Norge til det britiske regimet på den måten. Maud var overkvalifisert til å være Norges dronning, sånn i dynastisk betydning, mener Bomann-Larsen.

Maud trengte strengt tatt ikke å gjøre noe spesielt – hun skulle bare være den hun var.

– For henne personlig var ikke dette en rolle hun ville ha. Men det er Maud de velger, sier Bomann-Larsen.

Mauds bilder fra Slottsbalkongen

Mauds egne bilder fra slottsbalkongen på hennes første 17. mai i Norge.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Carl tar navnet Haakon, mens parets unge sønn Alexander blir presentert som Olav. Om Haakon er det norske kongehusets formelle overhode, og Maud dets egentlige legitimisering, er det Olav som forankrer den nye kongefamilien i folket.

Den lille prinsen er en umiddelbar hit. Selv Margrethe Munthe ble så beveget hun for en stakket stund unnlot å fortelle folk hvordan de skulle oppføre seg. Nå ville hun heller fortelle dem hva de skulle føle: «Vi synger for vor Prins // Vi er saa glad tilsinds // fordi vi ved han er // den allerkjækkeste som fins».

Prins Alexander (senere Olav)

Den allerkjækkeste, året før han tok Norge med storm.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Maud hadde like mye erfaring foran som bak linsa. Den britiske kongefamilien skjønte tidlig at masseproduserte fotografier var en måte å bli synlig på, en synlighet som igjen kunne veksles inn i symbolsk og reell makt. I samarbeid med norske fotografer som Anders Beer Wilse sørget også det nye kongeparet for å dokumentere sine «norske» aktiviteter, mest kjent er nok bildene av dem på ski.

– De er omgitt av gode fotografer hele tiden. Maud har vært bevisst på at det er bilder hun kan vise folket og slik få dem nærmere. Det var jo tross alt en liten innvandrerfamilie, dette, sier Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator ved Preuss museum og forfatter av boken «Kongen og katten», om kongehusets forhold til fotografiet.

Dronning Maud faller på ski

Det måtte noen fall til før man kunne posere for offentlige bilder.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

I samarbeid med forlag gir Maud også ut julealbum med egne bilder. Temaet til det første albumet, i 1910, gir seg selv: «Kronprins Olav ute og inde».

I Mauds private album har hun flere sider med bilder og avisutklipp fra kongefamiliens ulike oppmøter ved Holmenkollrennet. Olavs deltakelse i selve rennet er også et høydepunkt.

Mauds albumside fra Holmenkollrennet

Offentlig omtale var viktig. Dronningen har her tegnet ramme rundt et avisutklipp om den hoppinteresserte kongefamilien.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Men mer direkte involvering i Norge og det norske blir det alt i alt lite av.

«Vi er svært glad i Dronningen, men det ville være svært godt om Deres Majestet kunde forklare henne, at hun ikke længer er en privat prinsesse av Storbritanien, men har plikter som Norges dronning», sier statsminister Christian Michelsen til Mauds mor, Dronning Alexandra

Maud uteblir fra ulike statsbesøk. Michelsen må ved en anledning lufte tanken på å gå av før Haakon får overtalt sin kone til å tilbringe noen timer i Drammen, og så langt som til Sverige kommer hun aldri på noe offisielt statsbesøk.

Det er et annet sted hun alltid lengter til. «I like to show Norwegians what an English gardener can do», noterer hun, men hagen på Bygdøy blir ikke det samme som å faktisk være på Appleton. Mens Vecko-Journalen kårer henne til «världens minst omtalade drottning», reiser Maud på stadig lengre opphold i England.

Her bruker hun kameraet til å gjenskape lykkelige øyeblikk slik de alltid har vært for henne. Hestene byttes ut i årenes løp, men bildene er de samme.

Dronning Maud til hest på Appleton

Mauds hoffdame Lillian von Hanno var den som fotograferte Maud i ulike positurer på Appleton.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Hun plasserer også sønnen inn i de samme rammene.

Kronprins Olav til hest på Appleton

Topp stemning.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Etter hvert som han blir eldre fotograferes han de samme positurer som da han var barn. Maud bruker kamera til å fange ekko.

Haakon lente seg langt inn i rollen som monark. Han pløyde gjennom store mengder dokumenter før statsrådsmøter, og måtte bes om å tone ned sitt engasjement i enkeltsaker. Maud holdt seg i bakgrunnen. Blant dem som omgås henne, går beskrivelser som «barnlig» og «sjenert» igjen.

– Maud er sportslig, hun danser og rir – dette er ting en den gang tenkte var forbeholdt yngre mennesker. Det er jo egentlig en bra ting det å holde seg ung, men Maud tar nok ikke plikten så tungt innover seg. Hun prioriterer veldig høyt det å være prinsesse, sier Bomann-Larsen. Han mener at ektemannen aksepterte denne siden ved denne.

– Maud holdt aldri en offentlig tale. Hun ga aldri et intervju. Det finnes ikke opptak av stemmen hennes. Men Haakon aksepterte Mauds eksklusivitet. Han mente nok at det å fortsette å være prinsesse var hennes rett.

De siste årene i Mauds liv fremstår i hennes album som et forsøk på å bevare denne tilstanden. Arven som har gitt henne tilgang til det bekymringsløse livet, eiendommen og de 20 tjenerne på Appleton, er den samme som har tatt fra henne muligheten til å leve i det fullt og helt. Det var nettopp fordi hun hadde bånd til alt dette, at hennes mann ble valgt til konge i Norge.

– Bildene viser noe som både er et vanlig liv og et uvanlig liv. Det virker også på mange måter som et ensomt liv, sier Hanne Holm-Johnsen.

Hester i Mauds fotoalbum

'Kattedame' er så småborgerlig. Det er hester som gjelder.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Mens kongefamilien utad viste nøkternhet i sympati med de generelt strammere tidene i forbindelse med første verdenskrig – deler av Slottsparken ble pløyd opp og brukt som potetåker – sørget Maud for å holde standarden oppe. Når hun dro frem og tilbake til England, ble flere ridehester skipet mellom Bygdøy og Appleton.

– Dama var rik. Styrtrik, sier Bomann-Larsen.

– Hun fikk penger direkte fra det britiske kongehuset og bar antagelig sine kostnader selv. Men forbruket er forbausende lite brukt som argument av monarkikritikere i hennes samtid. Det skyldes nok delvis at det offentlige toneleiet var annerledes den gang, men også at kongefamilien jo faktisk var enstemmig valgt av Stortinget i 1905. Alle hadde stemt for dette.

Maud med hund i hagen

Hunde-års ensomhet.

Foto: Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger

Maud dør i London i 1938. Tilbake i Norge blir kistens ferd gjennom gatene i Oslo fulgt av store folkemengder.

– En kan vel si at den norske befolkningen hadde et distansert forhold til Maud. Da hun døde hadde hun tilbragt nesten like mye tid England som i Norge det siste tiåret. Men hun var Norges dronning i over 30 år. Haakon har en sterk stilling i folket, og Maud har vært garantisten for forholdet til England. Det har vært en stabilitet i det, forklarer Bomann-Larsen.

– Det som skjer når hun dør er at folk føler et tidsskille veldig sterkt: Ok, nå går vi over i en ny æra.

Kong Haakon rakk å dra til London og møte Maud da hun lå på det siste. De fikk noen korte timer sammen, fordelt på et par-tre dager. Dagen etter hennes død skriver han en siste hilsen: «Tak for trofast Kameratskap».