Ingressbilde Assads svarteliste
Foto: NRK / NRK

Her er Assads norske svarteliste

En fotograf, en insektforsker og en frisør. De står alle på svartelisten til den mektige etterretningstjenesten i Syria, som NRK har fått tak i.

– Det første stoppet vårt var ved en fantastisk flott blomstereng.

I 2010 sto insektbiolog Lars Ove Hansen og kompisen Øistein Berg utenfor Damaskus med hver sin håv i hånda. De var i Syria for å samle veps og bier som de ville studere hjemme i Norge.

– Etter at vi hadde samlet i ti minutter, kom det en beduin på motorsykkel og lurte på hva vi dreiv med. Han ville se passene våre. Så kom det en SUV kjørende med fire skinnkledde karer. Vi ble beordret inn og kjørt av gårde til en politistasjon. Så sa sjåføren vår at dette var et sted der man tradisjonelt drev med tortur.

De satt i bilen til det fryktede sikkerhetspolitiet, og ante ingenting om hva som skulle skje.

Øistein Berg samler insekter i Syria

Avhørt: Øistein Berg, her fotografert av Lars Ove Hansen, ble tatt inn til avhør av det hemmelige politiet i Syria da de var på ferie for å samle bier og veps.

Foto: Lars Ove Hansen / Privat

De hemmelige tjenestene i Syria – ofte bare kalt al-mukhabarat – har vært en av Midtøstens sterkeste siden 70-tallet. Armene strekker seg langt og tjenestene hadde – inntil krigens start – noe som lignet stålkontroll inne i Syria.

Det har de ikke lenger. Den syriske opposisjonsavisen Zaman al-Wasl har fått tak i noe av det aller hemmeligste fra syrisk etterretning – og delt det med NRK.

– Dette er meget sjeldent at offentligheten får se. Denne type lister eller arkiver regnes som noe av det aller mest hemmelige etterretnings- og sikkerhetstjenester har, sier seniorrådgiver ved NUPI og tidligere etterretningsoffiser Vegard Valther Hansen.

Han snakker om en liste som inneholder opplysninger om 75 nordmenn. Hvis de reiser til Syria, skal en av tre følgende skje:

Assads liste

Alt fra studenter og turister til en flyvert, en fotballdommer og en gatekjøkkenansatt er å finne i regimets registre. Umiddelbart er det vanskelig å forstå hvorfor de har havnet på den syriske svartelisten.

«Vent her»

Fire undulater holder liv i Josef Jacub Al Rikabis sommerstille frisørsalong på Tøyen. Da NRK kommer for å finne ut hvordan en frisør fra Irak har havnet på listen, ligger Al Rikabi på sofaen og hviler.

Han får se navnet sitt, og forteller en historie han aldri før har fortalt norske myndigheter.

Han hadde vært i Syria mange ganger før, men denne gangen, i 2011, slapp han ikke gjennom passkontrollen.

Etter at navnet hans ble tastet inn på maskinen på flyplassen i Damaskus, satt den norske statsborgeren plutselig i en buss med hendene bundet. Bussen stoppet utenfor et kjent fengsel. I avhør ble han beskyldt for å være en terrorist.

– De sa til meg: «Du er terrorist». Jeg svarte: «Jeg er ikke en terrorist. Jeg er en fri mann, jeg er en demokratisk mann og jeg skal besøke familien min i Syria».

Josef Jacob Al-Rikabi er en av mange nordmenn som er registrert av Assad-regimet

Torturert: Da Josef Jacub Al Rikabi skulle besøke familien sin i Syria ble han avhørt i en uke av sikkerhetspolitiet. De brukte harde metoder.

Foto: Christine Svendsen / NRK

De aller fleste land har registre over personer som skal pågripes eller avvises ved grensen. Etterretningen kan ha fått tips fra land de samarbeider med, fra informanter, eller selv ha definert personen som uønsket.

Men å havne på en slik liste i et diktatur er alvor. Al Rikabi forteller at han ble slått, fikk bind for øynene og ble vekket for stadig nye avhør. Han fikk ikke snakke med noen utenfor fengselet.

– Jeg ba dem om å stille meg for retten, vise meg bevis og å få snakke med noen i familien. Nei, jeg måtte sitte på gulvet i mørket. Klokka ti hadde de spørsmål. Sovnet jeg, slo de meg. Klokka tolv var det spørsmål. Klokka ett, nye spørsmål.

Syv dager og syv kilo lettere slapp Al Rikabi ut av fengselet. Med seg fikk han en beskjed om å reise til Norge og ikke komme tilbake.

Han vet ikke hvorfor han havnet på Assads liste, men tror en person som var sint på ham kan ha gitt navnet hans til etterretningen. Han takker et familiemedlem – en mektig offiser i den irakiske hæren – for at han ble løslatt.

– Jeg var ikke redd, men tenkte på barna mine. Jeg sa til dem: «Hvem skal være pappa for barna hvis dere dreper meg?»

Ryggraden

– Du kan sammenligne det med Stasi i gamle DDR, sier Nadim Houry, direktøren for terror og kontraterror i Human Rights Watch (HRW) når han skal forklare betydningen av sikkerhets- og etterretningstjenestene i Syria.

Den britiske Syria-eksperten Thomas Pierret ved Universitetet i Edinburg, supplerer:

– Det som er virkelig distinkt ved dem er ikke størrelsen eller hvor effektive de er, men deres posisjon: I Syria er al-mukhabarat ryggraden til regimet, selve maktsenteret.

Han forteller at syrere frem til rundt 2005 måtte be om tillatelse fra al-mukhabarat for å åpne et bakeri eller arrangere en bryllupsfest.

– Dette ga et kvelende grep på samfunnet, sier Pierret.

Da Hafez al-Assad tok makten i landet gjennom et militærkupp i 1970, styrket han den allerede mektige etterretningen. Fire ulike byråer hadde store transnasjonale nettverk som sørget for at myndighetenes øyne og ører var til stede i hele Syria. Oppvigleri ble slått hardt ned på. Det blir sagt at på et tidspunkt var en av hver 153. person i Syria en del av etterretningen.

– De er allestedsnærværende. De kunne kalle deg inn og si: «Vi har sett at du skriver det og det. Slutt med det.» Eller du kunne forsvinne i noen uker. Hvis du var heldig slapp du ut, hvis du var uheldig forsvant du bare, sier Houry ved HRW.

Han er selv en av dem som ikke slipper inn i Syria, etter flere kritiske rapporter om regimet.

De første registreringene av nordmenn på NRKs liste stammer fra 1983. Den siste i 2014. Slik er de fordelt:

Grafikk Assads svarteliste

Vegard Valther Hansen ved NUPI sier terskelen for å bli svartelistet i et land som Syria, er lav.

– Noen ganger er det nok å være på feil sted til feil tid. Noen blir også registrert ved å drive aktivitet som oppfattes som mistenkelig uten at det er det. Men det er dessverre slik at når du først er del av et slikt arkiv så er det vanskelig å bli fjernet, sier Hansen.

Menn med bart

Fotograf Tomm W. Christiansen i Stensparken

På lista: Fotograf Tomm W. Christiansen dekket opprøret mot myndighetene i Syria for Dagbladet i 2011. Han er en av 75 norske statsborgere som står oppført på Assads svarteliste.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Vi la merke til sivilkledd politi overalt. Menn med bart, skinnjakke og pene sko, sier Tomm W. Christiansen.

I 2011 var pressefotografen i Damaskus for å dekke det begynnende opprøret mot Bashar al-Assad sammen med en kollega fra Dagbladet.

– Vi følte hele tiden at mennesker vi møtte var veldig opptatte av hvem vi var og hva vi gjorde der. Taxisjåfører, hotellansatte ... Vi fikk veldig følelsen av å være i et angiversamfunn, forteller Christiansen.

Christiansen og kollegaen sendte materialet til redaksjonen mens de var i landet, og slettet alle bilder og tekst fortløpende.

Dette er et av bildene han tok i Syria:

Et av bildene Tomm W. Christiansen tok i Syria i 2011
Foto: Dagbladet/ Tomm W. Christiansen

– Det er fra vanlig hverdagsliv, men du ser han i høyre hjørnet som skuler ut. Jeg får en følelse av et samfunn med overvåkning og angivere av dette bildet, sier Christiansen.

Nå står Christiansens navn i Assads registre. Han får ikke reise inn i landet igjen.

– Jeg synes det er veldig ålreit å få vite det. Det er ikke utenkelig at jeg skulle reist til Syria igjen, og det hadde kanskje ikke vært så lurt, sier han.

Biolog eller agent?

De to insektsamlerne som ble plukket opp fra blomsterenga utenfor Damaskus ble kjørt til en tom politistasjon. Der ble de forhørt etter tur. Det hemmelige politiet bladde gjennom alle bildene på kameraet. Da fant de ut at biologene hadde GPS-utstyr med seg.

– De var sikkert overbevist om at vi var agenter eller noe sånt. Og det var ikke så lett å forklare hva vi egentlig gjorde der, forteller Lars Ove Hansen.

– Til slutt kom det noen med et langt papir vi ikke skjønte noe av og som vi måtte skrive under på. Så kom det en kar i treningsdress som virket å være høyt oppe i systemet. Han sa pent at vi kunne dra, men at vi måtte holde oss til turiststedene.

Og hvorfor havnet insektssamlerne på Assads svarteliste? De hadde fanget veps i et militært område.

Den syriske ambassaden i Stockholm har ikke svart på NRKs henvendelser.

Lars Ove Hansen i Palmyra, Syria

I PALMYRA: Insektsbiolog Lars Ove Hansen har ingen bilder fra den vakre blomsterenga utenfor Damaskus. Alle bildene ble slettet av etterretningen i landet. Nå står Hansen på Assads hemmelige liste og slipper ikke lenger inn i Syria.

Foto: Privat / Øistein Berg