Fatima fra Vadsø
Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Når IS-krigere angrer

Fatima fra Vadsø dro til den syriske grensen for å hente sin sønn. Han angret og ville hjem.

Unggutten Khadjib fra Vadsø reiste til Syria for å bli en IS-kriger. Men kort tid etter angret han. Han ba sin mor om hjelp til å komme seg ut av Syria.

– Han ville hjem, men jeg ante ikke hvordan jeg skulle hjelpe ham, sier Khadjibs mor Fatima.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Fanget av IS»

Fatima bor i Vadsø i Finnmark sammen med sine to sønner og ektemann. Hennes tredje og eldste sønn Khadjib forsvant fra Norge i januar 2014.

– Han bodde på hybel i Vardø der han gikk på videregående skole. Jeg hadde ikke merket noe, og jeg sendte noe mat med en klassevenninne. Men da hun ringte på var det ingen som svarte.

Politiets sikkerhetstjeneste PST fant raskt ut at Khadjib hadde kjøpt flybilletter til Tyrkia. Tre måneder senere tok sønnen selv kontakt med moren i Vadsø.

Siste gang Fatima så Khadjib var da han besøkte familien i juleferien. Ingen kunne merke at han ville reise noe sted.

Fatima mener at Khadjib må ha fått hjelp fra andre. Han var selv ikke i stand til å komme seg til Tyrkia og finne fram til den syriske grensen. Deretter ble han sikkert smuglet over grensen til Syria, mener Fatima.

Khadjib var tilsynelatende en vanlig gutt som drev med friidrett og elsket å reparere PC-er. Men han ble mobbet både da han gikk grunnskole og videregående skole.

– Han så ut som en helt vanlig ungdom, men inne i hodet sitt var han som et lite barn, sier Fatima.

Khadjib

Khadjib ble mobbet som barn.

Foto: Privat

Allerede som 16-åring fikk Khadjib diagnosen F70 lett psykisk utviklingshemming. Hans evne til å forstå det som skjedde rundt ham, var på nivå med en 10-åring. Da Khadjib ble tildelt et gevær i Syria sa han som et barn til sin mor, at han skulle forsvare henne.

– Han sa til meg, ikke bli redd mamma. Jeg skal forsvare deg. Akkurat som om han lekte.

I en rapport utgitt av PST september 2016 fremgår det at så mange som 21 prosent av fremmedkrigerne kan ha psykiske problemer.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren «Fanget av IS»

VIDEO: – Han forsto ikke hva krig er, sier moren Fatima.

Mange ønsker å reise hjem

Khadjib er ikke den eneste som angrer.

Brennpunkt vet om flere norske fremmedkrigere i Syria og Irak som angrer og som vil hjem. De har enten selv, via en advokat eller et familiemedlem, tatt kontakt med Utenriksdepartementet (UD). I likhet med Fatima har noen pårørende også vært i samtaler med lokalpoliti og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Nordmenn er ikke de eneste som søker seg vekk fra IS. Syriaforsker ved International Law and Policy Institute, Cecilie Hellestveit, bekrefter at strømmen av fremmedkrigere i perioder går begge veier.

Cecilie Hellestveit

Syriaforsker Cecilie Hellestveit sier IS ser på de som vil reise ut som landsforrædere.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

– Når IS har vært under stort press, har man sett at særlig vestlige fremmedkrigere har reist, eller forsøkt å reise ut. Men av IS blir dette sett på som landsforræderi, sier Hellestveit.

Det er kjent at IS korsfester og halshugger avhoppere offentlig, for å skremme andre fra å snu ryggen til terrororganisasjonen. De som ønsker å komme seg ut av IS, må derfor holde dette hemmelig.

En norsk syriafarer skrev til sin advokat: «Jeg befinner meg i Syria. Jeg ønsker å komme tilbake til Norge.»

Advokaten tok kontakt med Utenriksdepartementet (UD) for å undersøke hva slags hjelp hans klient kunne få.

– Mitt utgangspunkt var loven om utenrikstjeneste. Den sier jo at norske statsborgere har rett til hjelp og råd dersom de havner i vanskeligheter i utlandet.

UD ba advokaten om å henvende seg til den norske ambassaden i Ankara. Fra ambassaden fikk advokaten følgende svar:

«Ambassaden i Ankara kan dessverre ikke hjelpe så lenge NN befinner seg inne i Syria.»

Ambassaden skrev videre at de kunne hjelpe klienten hans hvis vedkommende selv klarte å komme seg til den tyrkiske grensen.

«…men ambassaden kan være behjelpelig med å få NN over grensen til Tyrkia.»

Ambassaden sa seg også villig til å utstede nødpass.

– I en periode virket det som om ambassaden var i beredskap for å møte min klient ved den tyrkiske grensen. Men fremmedkrigeren dukket aldri opp, sier advokaten.

Hans klient er fortsatt i Syria og har jevnlig kontakt med sin familie her i Norge. Faren forteller at hele familien er berørt av denne situasjonen. De føler både skam og maktesløshet.

– Vi frykter det verste hele tiden. Men vi kan ikke gjøre annet enn å håpe.

I alt har 30 av 85 norske fremmedkrigere returnert fra Syria og Irak.

– Folk ser på deg som mor til en terrorist

Fatima fra Vadsø

Fatima følte mye skam etter at sønnen reiste til Syria for å slutte seg til IS.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Helt siden hun fikk beskjeden av PST, har Fatima følt en skam og ikke turt å snakke åpent om det som skjedde med hennes sønn. Hun står fram nå fordi hun vi hjelpe foreldre som opplever det samme som henne.

– Det verste er å tenke på er at folk ser på deg som mor til en terrorist. Men min sønn var ingen terrorist. Da jeg fikk kontakt med ham i Syria sa han at han ville komme tilbake.

I juleferien hjalp han en venn med å reparere PC-en hans. Vennen hadde dårlig råd og Khadjib var hjelpsom og stilte opp. Slik huskes han av barndomsvenner, og hans trener i friidrett Geir Vorren som har kjent familien i mange år.

– Khadjib kunne ikke skyte en spurv engang. Hvis noen hadde spurt meg, så ville jeg sagt at han var den siste jeg kunne forestilt meg ville reise.

Vorren hadde sett Khadjib vokse opp i Vadsø siden 2001 da han flyttet dit sammen med sin far. Da var Khadjib sju år gammel.

Geir Vorren

VIDEO: – Han var den siste jeg ville trodd skulle reist, sier Khadjibs trener Geir Vorren.

Familien flyktet fra krigen i Tsjetsjenia. Under flukten ble familien splittet. Khadjib og faren kom først til Norge.

Da Fatima ble gjenforent med sin eldste sønn i Vadsø i 2002, var han redd for å miste moren på nytt.

– Han var veldig redd og ble fort stresset. Da jeg kom, ble han bedre, husker Fatima.

Faren til Khadjib var etterlyst av russerne. Han jobbet som oljearbeider og Fatima som mattelærer i Groznyj.

Geir Vorren synes det er absurd å tenke på at Khadjib har valg å dra til et krigsområde, han som selv flyktet fra en annen krig som barn i foreldrenes hjemland.

– Når man tenker gjennom hva Khadjib opplevde, en gutt som holdt pappa i hånden og sprang gjennom ruinene i Tsjetsjenia. Derfor blir også bildet helt forskrudd.

Khadjib som barn

Khadjib kom til Norge som flyktning da han var barn.

Foto: Bjørn Erik Dahl / Finnmarken

Som femåring fikk Khadjib diagnosen Poland Syndrom, men etter en operasjon ble han sterkere. Vorren jobbet mye med å motivere ham til å trene.

– Jeg hadde håp for ham. Han hadde begynt å få mye bedre kroppskontroll. Men han var så beskjeden. Du måtte hele tiden oppmuntre ham.

I begynnelsen av 2014 dro han tilbake til Vardø, der han gikk på videregående skole og bodde på studenthybel.

– Han virket rolig og lykkelig da han dro fra Vadsø. Han pratet mye, og tullet med at han ville finne en jente, gifte seg og få barn.

I Vardø ble han mer selvstendig, han vasket klær og lagde mat selv. Moren merket også en annen forandring. Han var forferdet over krigen i Syria og var opprørt over at mange kvinner og barn ble drept.

– Han begynte å se på videofilmer om Syria. Han sa «Mamma, se hva Bashar Al Assad gjør. Han dreper barn og mødre gåter».

Fatima var hele tiden redd for at Khadjib var lett å lede, men ante ikke at hans interesse for Syria-krigen og islam skulle føre til at han ble en IS-kriger. Selv har Fatima og hennes mann oppvokst under Sovjetunionen, der religion ikke var en viktig del av deres liv.

– Mine barn har ikke gått i kirke eller i moske her i Norge. Vi prøvde å leve et vanlig liv.

Khadjib sa at han følte ro og fred ved å gå til moskeen, som den gang fantes i kjelleren på flyktningmottaket i Vadsø.

Tre måneder etter at Khadjib hadde reist til Syria ringte en russisktalende mann til Fatima. Mannen fortalte at Khadjib befant seg i Syria, og at han ikke passet inn der.

Fatima ved grensen til Syria

Hver gang Fatima reiste til Tyrkias grense mot Syria, mistet hun kontakten med sønnen.

Foto: Atta Ansari / NRK

– Han sa at Khadjib var redd og forvirret. Hvis han ikke kom seg vekk derfra, var han redd for at Khadjib ville bli gal.

Fatima fryktet først at dette kunne bli en utpressing eller en gisselsak. Men mannen ba aldri om penger. Han passet på Khadjib, slik at han ikke ble sendt ut i strid.

Mellom mars 2014 og juni 2015 var det jevnlig kontakt mellom Khadjib og Fatima. I perioder kunne det gå flere uker uten kontakt.

– Men hver gang jeg kom i kontakt med ham, spurte han «når kommer du». Jeg sa at jeg kan komme til Tyrkia. Ikke til Syria. Han sa at han var redd for å krysse grensen.

Fatima har hatt kontakt med PST helt siden hun fikk vite at sønnen hadde reist til Syria.

– PST sa at de ikke kunne hjelpe ham inne i Syria. Og politiet sa at de ikke kunne hjelpe ham i Tyrkia, fordi det er utenfor Schengenområdet.

Fikk kone av IS

Khadjib fikk en kone av IS

Khadjib fortalte moren at det var lett å få en kone i Syria, han måtte bare skrive en søknad om at han ønsket det.

Foto: Atta Ansari / NRK

Da Khadjib ringte i mai 2015, hadde han en ny overraskelse til sin mor.

Han hadde skaffet seg en kone.

– Jeg ble veldig overrasket og spurte ham hvordan han fikk en kone. Han sa «Det er veldig lett her. Du må bare skrive søknad om at du vil ha en kone. Så kommer en kone til deg.»

Nå begynte Fatima å bekymre seg mer for sønnen enn noen gang før. Kona til Khadjib var mye eldre enn ham. Også hun er fra Kaukasus. Khadjib skrev tekstmeldinger, og sendte lydmeldinger på russisk. Fatima tror at han ble overvåket av IS.

– Jeg tenkte ikke så mye på at han kunne bli drept. Mer på at han kan bli brukt til å drepe andre. Han er veldig lett å lede.

I juni i fjor sendte Khadjib en beskrivelse av hvor han skulle møte opp ved den syriske grensen. Han ba Fatima om å komme til den tyrkiske grensebyen Urfa.

– Jeg drømte om å treffe ham, at jeg tok han med hjem. Men jeg var veldig usikker på hvordan hans framtid i Norge ville blitt.

Med håp om å møte Khadjib ved den syriske grensen, dro Fatima i slutten av juli til Tyrkia. Få dager før hun landet i Tyrkia, gjennomførte IS en selvmordsaksjon i den tyrkiske grensebyen Suruc.

Som et svar på angrepet stengte Tyrkia alle grenseoverganger langs den syriske grensen, og startet for første gang bombing av IS inne i Syria.

Fatimas sønn befant seg i dette området.

Sjokkbeskjeden ved grensen

Fatima får beskjed om at sønnen er død

Fatima får beskjed om at sønnen er død mens hun er i Tyrkia for å hjelpe ham hjem.

Foto: Atta Ansari / NRK

Først ble Fatima skuffet ved grensen og speidet etter sin sønn utover i Syria.

– Hver gang jeg kommer til Tyrkia, forsvinner han. Jeg mister kontakten. Men når jeg er tilbake i Norge, ringer han meg igjen.

Fatima vet ikke hvorfor det er slik, men hun har opplevd dette tre ganger tidligere også. Khadjib avtaler å møte henne ved grensen, men han kommer ikke.

– Kanskje noen forstår at han vil ut av Syria, og prøver å hindre ham.

Solen er i ferd med å gå ned ved grenseovergang Akcakale. Før mørket faller må Fatima komme vekk fra grensen og tilbake til hotellet i Gaziantep. Hun er skuffet, men håper at grenseporten en dag vil åpne og at Khadjib snart kan komme.

– Jeg håper at krigen en dag tar slutt og alle norske kan dra hjem. Når den dagen kommer skal jeg stå her med norsk flagg og ta imot alle norske.

Tilbake ved resepsjonen i hotellet tikker det inn en tekstmelding fra hennes svigerdatter.

Hun får den beskjeden som hun lenge har fryktet. Svigerdatteren skriver at Khadjib har blitt martyr. Fatima ser sjokkert på telefonen og leser meldingen om igjen. Hun legger mobilen ned på bordet. Tørker tårene. Ta opp mobiltelefonen og ringer på mobilnummeret til svigerdatteren. Hun svarer ikke.

– Hva betyr dette? Hvem har gitt henne denne beskjeden?

Med mange spørsmål i hodet sitt drar Fatima tilbake til Norge. Det har nå gått 15 måneder siden Fatima har hørt noe fra sin sønn. I juni opphørte også all kontakt med svigerdatteren etter at både Manbij og Jarabules ble tatt tilbake fra IS.

Men Fatima fortsetter å leve i håpet.

– En dag håper jeg at jeg kan dra tilbake og se hvor dette skjedde. Og før jeg får annet bevis vil jeg fortsette å håpet at han lever.

Hennes venner i Vadsø har alltid tatt godt vare på hennes familie. Men Fatima føler seg sviktet av norske myndigheter.

– Norske myndigheter har nektet å hjelpe meg. Jeg føler meg ensom her i landet. Ingen som kan hjelpe meg.