Illustrasjonsbilde til Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet»
Foto: NRK

Sex, dop og tiggerkopp

Bakmenn håver inn millioner på prostitusjon, narkotika og organisert vinningskriminalitet i Bergen. NRK har fulgt «tiggermiljøet» i byen i over to år, og har funnet et stort rumensk nettverk som henger tett sammen.

I 2015 ble Brennpunkt oppmerksomme på et hus i Bergen, der det bodde svært mange mennesker. Det var kvinnelige tiggere i skjørt, men også en rekke unge kvinner og ikke minst unge menn. De var kledd i dyre klær, og skilte seg sterkt fra tiggerne.

Vi begynte å følge med. Tiggerne så vi igjen i byen på faste steder. De unge mennene kjørte bil, til og fra huset, hele døgnet. De unge jentene så vi lite til.

Hus 1

NRK har kartlagt personene som bodde i dette huset, og flere lignende hus rundt i Bergen.

Foto: NRK

Samlet bodde 25 personer i huset, fordelt på to leiligheter. På postkassen stod to navn, og den ene personen fant vi igjen på Facebook. Det ble nøkkelen som gjorde det mulig for NRK å kartlegge et miljø der pengene flyter.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet»

Kongen, Prinsen og Keiseren

Personen vi fant på Facebook er venn med en rekke av de unge mennene fra huset. De har alle åpne profiler. Én kaller seg Kongen. Han legger jevnlig ut bilder av gull, klokker, biler og penger på sin side.

Store pengebeløp, og kommentarer som «God fortjeneste på fem timers arbeid».

Men han har ingen jobb i Norge. På hans Facebook-side legger han også ut bilder av kjæresten sin; en av de unge jentene som bor i huset.

«Prinsen» legger ut mange festbilder på Facebook

«Prinsen» legger ut mange festbilder på Facebook.

En annen av de unge mennene har vi gitt navnet Prinsen. Han følger det samme mønsteret. Store bunker med norske sedler, og store bunker Euro. Han legger ut bilder av dyre biler, kjæresten sin og videoer der han fester inne i huset. Heller ikke han har lønnet arbeid i Norge.

I tillegg fatter vi interesse for én vi velger å kalle Keiseren. På hans Facebook-side florerer det med bilder fra Bergen, fra helsestudio, med kjæreste og dyre mobiltelefoner. De hyller hverandre, og kaller seg spartanerne av Bergen.

De legger ut videoer fra kjøreturer der de skriver «Det føles som å stjele».

Og se på tiggeren vår, her. Som selger narkotika. Han tjener mest penger.

"Kongen" i skrytevideo på Facebook

Nettet vokser

«Ingen lommebok å stjele»

Dette bildet ble publisert med teksten «Tom buss. Ingen lommebok å stjele».

De legger også ut bilder av kompiser som ikke bor i huset, men som er i Bergen. På denne måten finner vi nok et hus. Også her bor over et tjuetalls mennesker. Tiggere, unge jenter og unge menn. Her er samme mønster. Enorme pengebunker, og ingen i jobb.

Én legger ut en video, der han vifter med en tykk pengebunke og sier:
– Jeg er her i Norge med gjengen min. Det er store greier. Hører dere meg!

En annen fra dette huset legger ut bilder fra busser og tog på kveldstid der han kommenterer:
– Livet er hardt, gutter. Tom buss. Ingen lommebok å stjele.

Gjennom gjengen i dette huset, finner vi nye menn, knyttet til nye hus, med samme mønster. I halvannet år følger vi med på alt de poster på Facebook. Vi ender opp med en liste på 30 menn og fire sentrale kvinner i lederposisjoner.

NRK har kartlagt 140 personer med tette forbindelser mellom hverandre

NRK har kartlagt 140 personer med tette forbindelser mellom hverandre. Dette er de mest sentrale.

Organisert eller ikke?

Utgangspunktet da vi begynte å observere var å undersøke hvor organisert miljøet var. Det var så mange mennesker knyttet til husene, med så mange forskjellige roller, at vi ble nysgjerrige.

Når vi snakket med tiggerne på gaten, svarte alle at de var her på egen hånd, eller med aller nærmeste familie. Men det var ikke dette vi så i husene.

Vi var dessuten skeptiske til at noen åpent ville fortelle om bakmenn og nettverk, dersom så var tilfelle. Både hjelpeapparatet i Kirkens Bymisjon og politiet fortalte at dette er et lukket miljø, der svært få snakker.

Når ingen snakker, så er alternativet å se hva de gjør. Vi tok derfor i bruk en metode som er omstridt i journalistikken. Vi brukte skjult kamera og vi spanet. Men hovedsakelig filmet vi miljøet på åpen gate i Bergen. Den aller viktigste kilden for oss ble imidlertid Facebook, der det florerte med skrytebilder.

Mafiaaaa og Boss of Bosses

Vi fulgte med på miljøet daglig på Facebook, og fant forbindelsene mellom dem. Vi fulgte dem fysisk på dagtid, kveldstid og i helgene for å se hva de gjorde, og hvordan gjengene hang sammen.

«Mafiaaaa» og «Boss of Bosses» skriver de unge mennene på Facebook. Det er slik de helst omtaler seg selv. De møtes i sentrum. De henger med hverandre, og blir vartet opp av damene med tiggerkoppene.

De legger også jevnlig ut kommentarer om at de føler seg mektige. Men hvor er kjærestene deres? De usynlige unge kvinnene knyttet til husene?

Det er vårt inntrykk at ingen av de rumenske prostituerte er her uten at de er styrt av en hallik. Dette er organisert.

Gunnar Fløystad, leder for påtaleseksjonen i Hordaland politidistrikt

Til salgs

Hundre meter unna finner vi dem. Kjærestene til Kongen, Keiseren og Prinsen. De selger seg ved Torget. Her står de sammen med kjærester og kvinner knyttet til de andre bakmennene i husene. Det er utelukkende rumenske kvinner, med noen få unntak er alle en del av nettverket.

Rikke Slaatten Nordal, Kirkens Bymisjon

Rikke Slatten Nordal tror jentene som selger sex på gaten i Bergen blir kontrollert av bakmenn.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Vår kartlegging viser at dette miljøet styrer gateprostitusjonsmarkedet i Bergen, og salgsstedet er fra Torgallmenningen og ned til Torget. Kirkens Bymisjon er ute om kveldene. De kjenner prostitusjonsmiljøet, og bekrefter at noe har skjedd.

– De nigerianske jentene er borte. Nå er det utelukkende rumenske jenter på strøket, og de er mye vanskeligere å få kontakt med, sier Rikke Slatten Nordal.

– Disse jentene blir svært godt passet på, og miljøet er lukket. Vi får ikke kontakt. Vi har inntrykk av at dette er svært godt organisert og kontrollert, sier hun.

– Jeg bryr meg ikke lengre

Vi forsøker flere ganger å få kvinnene i tale. Vi har med oss et brev der vi forteller om vårt prosjekt, og at vi gjerne vil ha kontakt. Men de ønsker ikke å snakke med NRK, i alle fall ikke mens kamera går. Men vi får to i tale:

– Det var vanskelig å selge sex i begynnelsen. Men nå bryr jeg meg ikke lengre sier en av de prostituerte.

Hun trekker på skuldrene og sier at hun har blitt likegyldig:
– Min venninne har barn to barn hjemme, som hun savner.

Selger sex på gata i Bergen

Jentene som presenteres som kjærester på mennenes Facebook-sider, selger sex på gaten i Bergen.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Begge sier de ikke har halliker, at de beholder pengene selv, og at de er her helt på egen hånd. Så ønsker de ikke si mer.

Men jentene vi snakker med hører sammen med menn i nettverket. Flere ganger har vi sett penger overleveres fra de prostituerte til mennene som poster skrytebilder på nettet.

Vi har funnet de prostituerte på nettet, og ser hvem som hører hjemme med hvem. Vi har identifisert over tjue jenter som prostituerer seg i nettverket. I tillegg er det en del kvinner som vi ser henger sammen med bakmennene, men som vi ikke kjenner identiteten til.

Vi ser en rekke kvinner som tigger på dagtid, og selger sex på kveldstid. Noen går med buketter, selger roser og seg selv.

Rikke Slatten Nordal, Kirkens Bymisjon

Dominerer gateprostitusjon

Bakmennene selger både kjærester og søstre. Samtidig er det tydelig på Facebook at bakmennene har koner og barn hjemme.

Mennene følger med på avstand

Mennene følger med på sexsalget, men holder seg på avstand.

Foto: NRK

Sexsalget i Bergen sentrum er så åpenlyst at vi ikke trenger å spane lenge for å se hva som foregår. De unge jentene står på gatehjørner, de forhandler med menn og forsvinner i biler, til hotell og opp i leiligheter i sentrum.

Vi har funnet to leiligheter, der kvinnene tar med seg kunder. Noen av jentene reiser hjem i korte perioder, andre har vært her sammenhengende over lang tid.

En av de prostituerte har en dominerende rolle, og via Facebook blir det tydelig at hun også rekrutterer nye jenter hjemme i Romania.

Fra tiggerkopp til sexsalg

Vi har også fulgt med på hvilke forbindelser det er mellom de som åpenbart er prostituerte og de som sitter med tiggerkoppen. Vi ser at de er en del av samme nettverk. De har tett kontakt, kjenner hverandre godt, og bor i samme hus.

Tigger i Bergen

Mange av kvinnene tigger på dagtid, mens de selger sex på kvelden.

Foto: NRK

Sexkjøp er forbudt i Norge. Likevel er handelen i Bergen relativt åpenlys. Vi kan også se hvordan varslingen foregår. Idet en av kvinnene som sitter med tiggerkopp får øye på vårt kamera, melder hun fra til en av de prostituerte. Handelen avbrytes.

Vi registrerer også at flere av kvinnene jobber dobbelt. På dagen jobber de som tiggere i lange skjørt, på kvelden skifter de til bukse og skinnjakke, og selger seg. Dette bildet kan også Kirkens Bymisjon bekrefte.

– Vi ser en rekke kvinner som tigger på dagtid, og selger sex på kveldstid. Noen går med buketter, selger roser og seg selv, sier Rikke Slatten Nordal.

Vi har fulgt en rekke kvinner som har denne dobbeltrollen i nettverket.

Fra sexsalg til tyveri

Kvinnene med tiggerkopp har enda flere roller. På kveldstid opererer de i gjenger. Vi ser hvordan de vandrer mellom ulike utesteder og puber i Bergen.

Minibanktyveri

Flere av kvinnene NRK har kartlagt er å finne på overvåkingsbilder der det har vært meldt om tyveri.

Ofte tar de kontakt med berusede menn. Noen ganger tilbyr de sex, andre ganger ber de mennene handle noe til dem i kiosker. Idet de skal taste pinkoden, dukker det opp flere kvinner. Så forsvinner både lommebok og penger.

– Dette er et mønster vi kjenner godt, sier Gunnar Fløystad, leder i Vest politidistrikt.

– Det er nesten umulig å etterforske disse sakene. Vi har bilder fra minibankene og kiosker, men det er gjerne flere kvinner rundt den berusede mannen, og det er ikke mulig å bevise hvem som siden tar lommeboken. Kvinnene er svært lite samarbeidsvillige i avhør, og mennene er ofte så beruset at de ikke kan gi en forklaring.

Politiet har hatt fokus på disse sakene, og antallet anmeldelser har gått ned.

På landsbasis er nær 1000 rumenere utvist for kriminalitet de siste to årene. Det viser tall fra UDI. De topper statistikken over nasjonalitet utvist for straffbare forhold i Norge.

Laster innhold, vennligst vent..

Fra tyveri til narkotika

Det miljøet vi har kartlagt, poster både videoer og bilder på Facebook. Ett av opptakene er fra en kjøretur over Danmarksplass i Bergen. «Her er [ ...], milliardæren», sier de mens de ler.

Deretter fortsetter skrytevideoen: «Se på tiggeren vår her. Som selger narkotika. Min familie har den dypeste respekt».

Slik omtaler Kongen en av kompisene i nettverket denne kvelden. Bakmennene legger hele tiden ut hentydninger til narkosalg på nettet.

Én legger ut et bilde av bladet «Folk er Folk» og skriver at dette er måten å tjene penger på i Norge.

En venn svarer: «Sprøyt. Det handler om å skjule narkosalg.»

En politikilde bekrefter at en av mennene i nettverket ble utvist for pillesalg i fjor høst.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren Lykkelandet

VIDEO: Handler det om penger i koppen? Merk at bildet av penger i kjøleskapet, som ligger til slutt i denne videoen, har han trolig hentet på nett før han la det ut på sin Facebook-side.

Da tiggerne rømte Stavanger

Nettverk, lignende det NRK har avdekket i Bergen, finnes også i andre norske byer. I 2014 ba de narkomane i Stavanger politiet om hjelp.

Det var da store mengder narkotiske tabletter i omløp, solgt av tiggere.

Vegard Sandland

Politiførstebetjent Vegard Sandland forteller at tiggerne forsvant da de gikk til aksjon mot narkotikasalget i byen.

Foto: Anette Berentsen / NRK

– Det var veldig spesielt, sier politiførstebetjent, Vegard Sandland.

Tiggerne hadde pillene nedgravd i bed, og brukte gatemagasin som skalkeskjul for å ha store mengder penger på seg.

– Vi samlet folk fra alle avdelinger, vi etterforsket bredt, samarbeidet med rumensk politi, og fikk gjennombrudd, forteller Sandland.

De gjorde en rekke større beslag, og flere menn ble pågrepet.

– Dette var svært godt organisert kriminelt nettverk med internasjonale forgreininger, sier Sandland.

Under etterforskningen avdekket de også prostitusjon.

Da politiet aksjonerte mot bakmennene i 2015 forsvant nesten hele tiggermiljøet fra Stavanger. Det var påfallende, ifølge Sandland.

Han forteller at miljøet reiste videre til Bergen, Oslo, Tromsø og Finland. Det har siden vært svært lite tiggere i Stavanger, men de har nå begynt å komme tilbake. Det har også problemet med narkotiske tabletter.

Nettverkene er millionbutikk

NRKs oversikt viser at nettverket i Bergen teller 140 personer, bestående av bakmenn, håndlangere, prostituerte og kvinner og menn som tigger.

Hus knyttet til "Kongen"

NRK har besøkt området nettverket kommer fra. Det er preget av nye, store eneboliger.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Alle har tette bånd, og stammer i hovedsak fra byen Targu Jiu i regionen Gorj og nabofylket Dolj i Romania.

De enorme pengebunkene de legger ut bilder av på Facebook, forteller om en svært lønnsom virksomhet.

Mye av pengene føres ut av landet via pengetransaksjonsbyrå, altså på siden av banksystemet. Bare fra Bergen er det ført ut 100 millioner kroner de siste fem årene.

På landsbasis er det sendt 700 millioner kroner til Romania i samme periode, ifølge tall fra Valutaregisteret. De bekrefter at dette er transaksjoner som i all hovedsak går mellom privatpersoner.

Transaksjoner gjennom slike byrå er dyrere enn gjennom det ordinære baksystemet, da gebyrene er høyere. Det er bare tre land i verden det overføres mer penger til gjennom slike byrå. Det er Somalia, Pakistan og Filippinene.

Laster innhold, vennligst vent..

Hva gjør politiet?

Gunnar Fløystad, politiet i Bergen

Leder for påtaleseksjonen, Gunnar Fløystad, mener at alle de rumenske prostituerte i Bergen er styrt av halliker.

Foto: Anette Berentsen / NRK

– Dette er svært utfordrende å etterforske. Miljøene er ekstremt lukket, sier Gunnar Fløystad i politiet i Bergen.

Politiet har siste to årene etterforsket et lignende nettverk. I 2015 slo de til mot et hus i Skuteviken, der det bodde nær 40 personer.

– Etterforskningen har tatt lang tid og krevd store ressurser, sier Fløystad.

Men etterforskningen har ført fram. Én person er tiltalt for hallikvirksomhet. Han vil ikke kommentere skyldspørsmålet overfor NRK. To ble tiltalt for menneskehandel med mindreårige jenter. Ingen av dem vil kommentere saken overfor NRK.

Den ene av disse mennene ble nylig dømt til 2 år og 8 måneder i fengsel for grov menneskehandel.

Tiltale for menneskehandel

Bergens-politiet har etterforsket flere store menneskehandelsaker de siste årene.

Jenten var 17 år da mannen transporterte henne til Bergen for prostitusjon. I dommen står det at bakmannen tok store deler av det hun tjente. Hun var i en spesielt sårbar situasjon, da hun kom fra fattige kår, og ikke kunne språket.

Jenten hadde tidligere vært offer for menneskehandel i Romania. Bakmannen i den saken ble dømt til 16 års fengsel i hjemlandet. Etterpå endte 17-åringen i Bergen med mannen som nå er dømt for å selge henne.

– Det er vårt inntrykk at ingen av de rumenske prostituerte er her uten at de er styrt av en hallik. Dette er organisert, sier Fløystad

Konen til halliktiltalt

Konen til den halliktiltalte tigger i utkanten av Bergen sentrum mens han er i fengsel.

Foto: NRK

Tomrommet

Nettverket politiet har etterforsket stammer fra området rundt Bacau i Romania. Da politiet slo til, gikk nettverket ned.

Under vår kartlegging har vi funnet igjen en del av tiggerne fra dette miljøet. De sitter nå i utkanten av sentrum. Blant dem er konen og moren til mannen som er tiltalt for hallikvirksomhet.

Nettverket NRK har kartlagt, vokste frem i tomrommet etter nettverket fra Bacau. Det er et tett organisert nettverk, hovedsakelig fra området rundt byen Targu Jiu. Folk i nettverket tjener penger på prostitusjon, tyveri og narkotikasalg, i tillegg til tigging på dagtid.

NRK har vært i kontakt med sentrale personer i nettverket, og fortalt om våre funn. Vi har formidlet et brev (se bilde under). Brevet er lagt i postkassen, men også levert fysisk til en helt sentral person i nettverket.

Vedkommende bekreftet kjennskap til hele miljøet, og skulle formidle det videre. NRK også hatt samtaler både fysisk og på telefon, der vi har bedt om kommentarer til hva vi har funnet. Én sier at hun ikke har noe å gjøre med det som foregår i husene. Ingen andre av de sentrale har ønsket å gi en kommentar, eller snakke med oss.

NRK har også tatt kontakt med de prostituerte. De ble forelagt et brev på rumensk, men de fleste ville ikke snakke med oss. To kvinner fortalte at de ikke har hallik, og at de er her på egen hånd. Begge disse kvinnene har NRK fulgt over tid, og de fremstår på sosiale medier som kjærester med bakmenn i nettverket.

Tiggerne vi har vært i kontakt med, sier at de ikke er en del av organisert virksomhet, og at de er her på egen hånd.

Brev til nettverket

Vi har vært i kontakt med sentrale personer i nettverket, og blant annet gitt dem dette brevet. Ingen har ønsket å gi noen kommentar.

Foto: NRK

Det gjelder ikke alle

NRK har fulgt tiggermiljøet i Bergen sentrum fra våren 2015. Hoveddelen av våre filmopptak er gjort fra juni til desember 2016.

Vi har kartlagt 140 personer som vi med sikkerhet kan koble til nettverket, og i perioden vi filmet var nettverket klart i overtall i sentrum. Men i denne perioden var det også tiggere i byen som ikke har noe med nettverket å gjøre.

Tigger i Bergen

Ikke alle tiggerne i Bergen er en del av nettverket NRK har kartlagt.

Foto: NRK

Mange av disse bodde på Akuttovernattingen til Bymisjonen. NRK har snakket med flere av dem. Noen bekreftet at de hadde hørt om husene, og en fortalte at han ikke ville ha noe med dem å gjøre. Andre ble helt stille, og ville ikke si noe. Tolken sa de virket redde.

Tiggerne ved Akuttovernattingen var i all hovedsak fra andre områder i Romania. Mange av dem tigget i utkanten av sentrumskjernen og i andre bydeler.

Akuttovernattingen til Bymisjonen har til enhver tid tjue plasser, og i denne perioden var det ingen som ble avvist. Prosjektleder Sebastian Schwalbach sier de har hørt rykter om husene, men at ingen vil si noe.

Vi har ikke kartlagt de større kjøpesentrene utenfor sentrum. Ved de mindre sentrumsnære kjøpesentrene var det nettverket som tigget og solgte blader.