Snowden skuffet over den norske regjeringen

Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen.

I over et år har de forsøkt å få norske domstoler til å slå fast at Snowden ikke kan utleveres til USA, dersom han kommer til Norge for å motta prisen.

Men saken ble avvist av lagmannsretten, som ikke ville behandle spørsmålet før Snowden befant seg i Norge. Deretter ble saken avvist av ankeutvalget i Høyesterett. Dette ble oppfattet som en ren teknisk avvisning av saken.

Edward Snowden er skuffet over hvordan regjeringen har håndtert saken hans.

– Det er trist. Den norske regjeringen hadde muligheten til å anerkjenne det som har vært gjort i denne saken, når Norsk Pen inviterte meg til Norge for å motta prisen. Men i stedet valgte de å bruke advokater til å slåss i retten for å nekte Pen å dele ut prisen, og å nekte meg å komme til Norge på en trygg måte.

– De brukte alle muligheter til å si at mine verdier ikke er velkomne i Norge, sier Edward Snowden i et intervju med NRK Brennpunkt i Moskva.

Også prisutdeler William Nygaard rettet sterk kritikk mot regjeringen i overrekkelsestalen.

– Dessverre bestemte de seg for å ta en juridisk kamp for å avslå Snowdens søknad om å få komme inn. Det viser at den norske ytringsfriheten er under direkte kontroll av en fremmed makt. Vi vet hvem, sa han – med klar adresse til USA.

• Mer om saken i Brennpunkt på NRK1 klokken 2100 på førstkommende tirsdag.

Pris i jubileumsåret

Det var i mars 2016 at Norsk Pen for alvor startet arbeidet med å få Edward Snowden til Norge. Organisasjonen deler hvert år ut Ossietzky-prisen, og i fjor var det 80 år siden prisens navngiver, tyske Carl von Ossietzky, skulle ha vært i Oslo for å motta Nobels fredspris. Det ble aldri noe av, for Nazi-Tyskland nektet Ossietzky å reise til Norge for å motta prisen.

– Ossietzky-prisen har en spesiell symbolsk betydning for meg. Ossietzky hadde sterke politiske meninger, og skrev om forbrytelsene hans egen regjering begikk. Og han ble hindret i å reise til Norge. Å være i hans selskap er en veldig spesiell ting for meg. Og jeg er utrolig takknemlig for å bli anerkjent på denne måten, sier Snowden.

Da styreleder William Nygaard og generalsekretær Hege Newth Nouri på våren 2016 slapp pressemeldingen om at årets prisvinner ble Edward Snowden, understreket de at han ville bli invitert til Norge for å motta prisen på høsten samme år.

– Snowden er kanskje verdens fremste, viktigste og mest profilerte varsler, sa styreleder i Norsk Pen, William Nygaard.

– Han har påtatt seg et stort personlig ansvar ved å fortelle hvordan det internasjonale samfunnet overvåkes på flere nivåer i vår hverdag, og faktisk også i det offisielle politiske miljø, argumenterte Nygaard for prisen.

Mange spurte seg likevel hvordan Norsk Pen skulle klare å få mannen til Norge for å motta prisen, ettersom USA allerede hadde bedt Norge om å pågripe Snowden i fall han skulle komme hit.

USA hadde bedt Norge arrestere Snowden

Snowden har vært etterlyst og forfulgt av amerikanske myndigheter over hele verden helt siden han stod fram som varsleren bak dokumentene som skapte store overskrifter om masseovervåking.

Han møtte journalistene i Hongkong våren 2013, og etter at sakene var publisert var jakten på ham fra FBI og NSA i gang. Snowden var på vei mot Sør-Amerika da passet hans ble annullert, og han ble sittende fast i Moskva. Varsleren søkte deretter asyl i en rekke land, også Norge.

Norske myndigheter har helt siden den gang vært ganske tilbakeholdne med å uttale seg om avsløringene og Snowdens status.

NRK kunne likevel i 2015 avsløre hvordan USA formelt hadde formidlet til Norge at de ville ha Snowden arrestert og utlevert om han satte sine bein på norsk jord.

«We request that should US citizen Edward J. Snowden attempt to enter Norway through any means, the Government of Norway notify the Embassy immediately and effectuate the return of Mr. Snowden to the United States by way of denial of entry, deportation, expulsion or other lawful means», var budskapet i en formell diplomatisk note sendt fra USA til Norge.

• Les også: USA ba Norge arrestere Edward Snowden

Invitasjon med søksmål

Norsk Pen lot seg ikke skremme av at dette kom frem. De gikk i stedet i gang med et svært ambisiøst prosjekt.

Fra kontoret i Litteraturhuset i Oslo la de to toppskikkelsene i organisasjonen en plan om hvordan de skulle sikre prisvinneren fritt leide til Norge.

Sammen med advokater i firmaet Schjødt ville de på vegne av Snowden, saksøke den norske stat. For sammenholdt med utleveringsavtalen med USA, mente advokatene at utleveringsloven kunne sette en stopper for utlevering ettersom det etter deres mening dreide seg om forfølgning ut fra politiske spørsmål.

– Norge kan la være å utlevere hvis man er siktet for politiske forhold etter loven. Vi vil ha slått fast at den bestemmelsen gjelder, sa advokat Vidar Strømme og tok på seg jobben med å få Snowdens aksept for å gå til retten.

Strømme reiste til Berlin og drøftet saken med Snowdens tyske advokater, og etter en stund kom bekreftelsen fra Moskva. Snowden gikk til søksmål mot den norske stat.

– Dette er kanskje den viktigste pressemeldingen i Norske Pens historie, sa generalsekretær Hege Newth Nouri da hun sendte ut beslutningen om å gå til rettssak. Forventningene var store på det lille kontoret i Litteraturhuset.

Snowden ser positiv utvikling

Rent formelt var det Edward Snowden selv som personlig saksøkte den norske stat.

– Hva gjorde at du valgte å saksøke Norge?

– Den eneste måten å få ut i offentligheten hva myndighetene egentlig står for har vært å tvinge dem til å handle. Det har her også vært snakk om å utnytte alle juridiske muligheter for å støtte opp under ytringsfriheten, men norske myndigheter har vist at de kjemper imot en slik beskyttelse med advokater i retten, sier Snowden til NRK.

Han er tydelig skuffet over både politikere og rettsvesenet i Norge. Han mener de har latt være å se på hans sak for å vurdere det han mener er en politisk handling opp mot utleveringskravet fra USA.

Norske domstoler har i stedet sagt at de ikke kan vurdere utleveringen før Snowden er i Norge og formelt pågripes og kreves utlevert.

– Argumentet deres er at siden jeg ikke er i Norge, kan de ikke være sikre på at USA virkelig vil kreve utlevering – noe vi vet ikke stemmer, sier Snowden.

Han henviser til brevene fra USA, som NRK har publisert, og lignende beskjeder som har gått til mange andre europeiske land.

– USA har truet alle land i Europa, om at hvis de slipper meg inn vil de få et krav om utlevering – og at det kan få konsekvenser for landene om de ikke følger opp et slikt krav, sier Snowden.

Enn så lenge sitter den 33 år gamle NSA-varsleren fast i Russland.

Snowden ser likevel ikke mørkt på sin situasjon og saken han har kjempet for. Til NRK trekker han fram flere positive utviklingstrekk i tiden etter at han valgte å si fra om NSAs masseovervåking.

– Vi har sett betydelige endringer knyttet til det juridiske. I over 10 år hadde overvåkingen blitt behandlet i lukkede rettsprosesser, men den aller første åpne rettsbehandlingen av dette sa «dette er jo nesten ikke til å tro» og slo fast at det ikke bare var ulovlig nå, men hadde vært det helt siden starten, sier Snowden.

Han henviser til en rettssak om ett av overvåkingsprogrammene til NSA, som samlet og lagret informasjon om millioner av uskyldige amerikaneres telefonsamtaler – hvem som ringer hvem.

– Det er likevel ikke nok. Det var bare ett overvåkingsprogram. Likevel er det nok den mest betydningsfulle reformen av overvåkingsfullmakter i USA på 40 år, sier en engasjert Snowden.

Ønsker mer kryptering velkommen

Varsleren er også opptatt av hva avsløringene har hatt å si for hvordan folk flest bruker teknologi.

– Nå vet folk hva som skjer, og de kan ta beslutninger for å beskytte seg selv. Tidligere var det sentrale ved masseovervåkingen at den var så enkel å gjennomføre. For svært mye av kommunikasjonen gikk helt ubeskyttet, som naken ukryptert eller svakt kryptert informasjon åpen for overvåking. Siden 2013 er mengden informasjon som er lukket på sin vei over internett mer enn doblet, forteller Snowden.

Han sikter til utviklingen der stadig flere tekniske løsninger for kommunikasjon bygger inn kryptering av informasjonen og overføringen. Kort tid etter Snowdens avsløringer bestemte flere store teknologiselskaper, som Google og Microsoft, seg for å kryptere all kommunikasjon mellom egne datasentre verden over.

Bruken av krypterte tilkoblinger til nettsteder har også vokst kraftig de siste årene, og i tillegg har krypterte meldingsapper som Signal blitt mer vanlig.

– Det er en veldig positiv utvikling for alle. For det hindrer ikke legitime etterforskninger fra myndighetene, men det gjør det noe mer kostbart og dermed ikke mulig å gjennomføre overvåking av alle, hele tiden, alltid og uten god grunn, sier Snowden.

Det er med bakgrunn i dette at han selv mener han blir forfulgt for et politisk lovbrudd. Det var også derfor Norsk Pen sammen med ham ville forsøke å få en garanti fra domstolene i Norge om at han derfor ikke kunne utleveres til USA.

Mener søksmålet var feil fremgangsmåte

Andre så det helt annerledes. En av dem var stortingsrepresentant Mikael Tetszchner (H):

– Jeg så jo at de hadde valgt en fremgangsmåte som nok fikk dette ut offentligheten, men som ikke kunne ha noen muligheter til å lykkes i første omgang.

Tetszchner har bakgrunn som jurist og hadde liten tro på løpet som Norsk Pen satte i gang.

– De fleste domstoler foretrekker å ta stilling til spørsmål når de oppstår. Det er deres jobb å ta stilling til enkeltspørsmål også, og ikke spekulere i hvilke temaer som kan komme opp senere.

Tetszchner mener Snowdens avsløringer ikke er en politisk ytring, men et spørsmål om sivil ulydighet der Snowden burde være villig til å stille seg for domstolene og om nødvendig ta sin straff. Tetszchner understreker at han har sympati med at Snowden har fått til en debatt om overvåking, og har selv undertegnet på et opprop til Amnesty International om benådning. Likevel holder Tetszchner fast ved at Snowden må erkjenne å ha satt seg ut over de lover som gjelder.

Tetzchner er en av få politikere som har deltatt i debatt om Snowden. Sammen med SVs Snorre Valen stilte han til paneldebatt da Snowden deltok på storskjerm fra Moskva under et arrangement på Litteraturhuset den dagen da han egentlig skulle ha fått utdelt Ossietzky-prisen i Oslo.

– På politisk hold har det vært eiendommelig taust, noen vil kanskje bruke uttrykket forskrekkelig taust. På ett nivå er det veldig enkelt å forklare og det bekrefter jo at vår avhengighet av stormakten som det her er snakk om, er sterk, sier William Nygaard.

Sak om saken

Advokat Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten var den som fikk søksmålet på sitt bord og skulle føre saken på vegne av Justisdepartementet og Staten.

– Jeg tenkte det var en interessant sak. Vi har ikke hatt noen likeartede saker, sier Reusch til NRK.

Statens syn var at så lenge Snowden ikke befant seg i Norge, og det heller ikke forelå en formell utleveringsbegjæring, så ville det ikke være mulig å behandle en sak om sak om utlevering.

Regjeringsadvokaten mente også det var uheldig om ettersøkte personer skulle få teste ut hvor man kunne reise med minst risiko for å utleveres. Spørsmålet om Snowdens lekkasjer var en politisk forbrytelse eller ikke, lot regjeringsadvokaten ligge.

Det viste seg at tingretten var enig med Regjeringsadvokaten, og i juni i fjor ble søksmålet avvist. Snowden og Norsk Pen anket og dermed ble det lagmannsretten neste. Heller ikke der vant søksmålet fram. I slutten av september ble saken igjen avvist, og da også Høyesteretts ankeutvalg i slutten av november avviste, var nederlaget et faktum for Pen og deres prisvinner.

Snowden takker det norske folk

NRK har forelagt kritikken fra Edward Snowden og William Nygaard for Justisdepartementet. De henviser til Regjeringsadvokaten, som ikke ønsker å kommentere sakern ytterligere. Heller ikke Utenriksdepartementet vil kommentere kritikken fra Edward Snowden.

Snowden forteller til NRK at han hele tiden har vært villig til å stille for en domstol slik Høyre-politikeren Tetzchner mener han burde.

– Jeg er ikke redd for å møte i en rettssal. Jeg har sagt veldig tydelig til amerikanske myndigheter via mine advokater at jeg kan gjøre det, men jeg har satt som krav at jeg må få en rettferdig rettergang. En rettssak der jeg kan fortelle hva jeg gjorde og hvorfor jeg gjorde det som del av mitt forsvar. Det nekter de å gå med på, sier Snowden.

Han viser til at han er siktet etter spionasjelover og lover om lekkasje av gradert informasjon som ikke tillater at en jury veier utleveringen av informasjonen opp mot hva samfunnet kan ha fått ut av en slik avsløring.

– Det eneste spørsmålet de vil vurdere i en rettssak mot meg er «ble gradert informasjon lekket?». De vil ikke vurdere om det er snakk om gradert informasjon som avslørte alvorlig kriminell aktivitet eller noe annet, sier Snowden.

Ved overrekkelsen av Ossietzky-prisen er varsleren veldig tydelig på at han er takknemlig for prisen og engasjementet rundt ham og hans sak i Norge.

Han har en tro på at mange i det norske folk ikke støtter den holdningen regjeringen har vist rundt saken.

– Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne komme til Norge for å se landet. Det er et samfunn som holder viktige verdier høyt. Når det norske folk holder så sterkt på disse verdiene, Norsk Pen velger å stå opp for dem og kjempe – synes jeg det er litt skuffende at norske myndigheter virker å signalisere at «ja, det er fine ting, men vi må ta hensyn til utenrikspolitikken», sier Snowden.

– Kan det være et alternativ for deg å ta sjansen på å reise til Norge likevel?

– Vi får se.