Hopp til innhold

Halvparten av norske drap begått av rusede

Over halvparten av drapene i Norge gjennom ti år er begått av rusede gjerningspersoner. Tallet både kunne og burde vært lavere hvis rusomsorgen hadde fungert bedre, sier forskere.

Levi blomster 1

Levi Sørensen ble drept i Kristiansand i 2010. Her har venner og familie lagt blomster der han ble funnet. De som drepte var ruset på både alkohol, narkotika og medikamenter.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

NRK har gjennomgått dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene - eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

Drap som er begått i rus involverer ofte personer som kjenner hverandre fra før, eller har en familierelasjon. De er ofte vanskelig å finne et motiv eller drapene er tilsynelatende utløst av bagateller og småkrangler.

Laster innhold, vennligst vent..

NRK har gjennomgått tallene med fremtredende norske rus- og voldsforskere. De er ikke overrasket over det som kommer frem i kartleggingen.

– Det er trist og det er en samfunnsutfordring at rusmidler ofte er en komponent i volds- og drapssaker. Tallet har ligget omtrent der ved tidligere norske undersøkelser, så slik sett er det ikke overraskende, sier professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Rusforsker Thomas Clausen

Professor Thomas Clausen ved Seraf mener flere av rusdrapene kan unngås.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Han får støtte av en av nestorene i norsk rusforskning, professor Helge Waal ved Seraf.

– Voldshandlinger – inkludert drap - er generelt sterkt knyttet til rusmiddelbruk. At over halvpartene av drapene har en ruskomponent er omtrent det jeg ville forventet, sier Waal, som har forsket på rus i over 40 år.

– Kan unngås

Det begås svært få drap i Norge. Drapsraten her i landet er blant de laveste både i Europa og i verden – og lavere enn land som Sverige, Danmark og Finland. Men over halvparten av de tross alt få drapene involverer altså rus.

Waal og Clausen er enige i at flere av drapene kunne vært unngått.

– Etter mitt skjønn er det helt klart at en del ikke ville blitt drapsmenn hvis de ikke hadde drukket så mye i situasjonen – eller tatt piller. Folk har ulik tilbøyelighet til å miste kontrollen, og det er farligere for noen å drikke enn andre. Og de det er farligst for har en tendens til å drikke mest, sier Helge Waal.

Waal 1

Professor Helge Waal ved Universitetet i Oslo har forsket på rus i over 40 år.

Foto: Ståle Skogstad / UiO

– Jeg tror noen av drapene som begås i rus kan unngås. Det er faktorer rundt det å utøve vold som ikke bare handler om rus. Men noen av drapssakene vil vi kunne tilskrive rusen. Og de drapene kunne vært forebygget hvis man ikke hadde vært påvirket. Rus er involvert i veldig mange volds- og drapssaker. Og det er en forklarende årsak i ganske mange av de sakene – i følge forskning opp mot 50 prosent av drapene der rus er involvert, sier Clausen.

Mange årsaker

Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som utløser et drap. Sammen med rus, er tidligere voldshistorikk, alvorlige psykiske lidelser og sosiale forhold viktige faktorer som ofte spiller inn.

I 49 av de 125 drapssakene er gjerningspersonen tidligere dømt for vold eller trusler. Og omtrent 95 prosent av dem som dreper når de er ruset er menn.

– At et drap er begått i rus betyr ikke nødvendigvis at det er en direkte sammenheng mellom rusen og drapet. Ofte kan det være en bakenforliggende årsak til både rusbruken og drapet, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen.

Se data fra kartleggingen her:

Laster innhold, vennligst vent..

NRKs gjennomgang viser at alkohol var involvert i tre fjerdedeler av alle de 125 drapssakene der gjerningspersonen var ruset, mens narkotika var involvert i omtrent halvparten. I 43 saker var ulike piller og medisiner involvert.

Nesten halvparten av alle sakene involverte blandingsrus med ulike kombinasjoner av alkohol, narkotika og piller – mens i den andre halvparten av sakene var gjerningspersonen ruset på én type rusmidler.

Mye kan bli bedre

Rusforskerne er enige i at det er mye som kan bli bedre i rusomsorgen i Norge – og som kan bidra til å fange opp potensielle voldsutøvere på et tidligere tidspunkt.

– Vi må få en mer inviterende helse- og sosialtjeneste som i større grad kommer seg ut og samtaler med andre instanser som for eksempel fastleger og NAV. Da er det mulig å fange opp problemer før det er for sent. Det finnes en del tilfeller som forutsetter at man går ut av kontorene og snakker med folk. Man må være villig til å jobbe utenfor kontortid og i sammenhenger der man kanskje ikke føler seg hjemme. Flere steder har man opprettet egne team som jobber på denne måten, og det har noe for seg, sier Helge Waal.

Thomas Clausen peker på at det har vært fokus på de tunge rusmisbrukerne – spesielt dem som er avhengige av heroin - de siste årene.

– Det har vært en opptrappingsplan i rusomsorgen som har sørget for dette. Men samtidig har behandlingen av andre ruslidelser ikke økt i omfang i samme grad. For cannabisavhengige har vi for eksempel et ganske beskjedent tilbud, sier han.

Mye alkoholrus

I 46 av de 125 drapssakene der rus har vært involvert, har gjerningspersonen også hatt en alvorlig psykisk lidelse – som oftest en schizofrenilidelse eller en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Samtidig er det mange tusen nordmenn som har en slik diagnose uten at de noensinne er farlige.

– Det er kjent at det kan være en sammenheng mellom det å ha en psykisk lidelse og det å komme i drapssituasjoner. Men det er vanskelig å fastslå at psykisk sykdom er den eneste forklaringen på drap. Det kan man derimot gjøre når det handler om rus. Man har inntatt et stoff og fått en effekt av det som har ført til voldsatferden, sier Thomas Clausen.

Fordi rus og psykiske lidelser henger sammen i mange tilfeller har man satset mer på behandlingssamarbeid mellom disse to faggruppene de siste årene. Helge Waal mener at dette ikke fungerer så bra som det burde.

– I mange år har dette ført til ballsparking – at rusomsorgen og psykiatrien har sparket pasienten seg imellom og vært uenig om hvem av dem som har ansvaret. I teorien skulle dette vært ordnet opp i nå, men i praksis er det fortsatt ballsparking. Det skal ikke mye rus til før psykiatrien sier at dette er en rusutløst tilstand og skriver ut pasienten etter et par dager. Eller omvendt. Det er ikke alltid så enkelt å finne noen som vil prioritere de besværlige, sier han.

- Må samarbeide bedre

Olsen 1

Tidligere drapsgransker Ann-Kristin Olsen mener at rusomsogen og psykiatriomsorgen må samarbeide bedre.

Foto: Ellen Borge Kristoffersen / NRK

I 2010 leverte det statlige Olsen-utvalget sin rapport. De hadde gått gjennom norske drap i en femårsperiode, for å undersøke forholdet mellom drap, rus og psykiatri. Det var nåværende fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, som ledet utvalget.

– Tallene NRK har kommet frem til nå, stemmer i stor grad overens med det vi fant, sier Olsen.

Hun peker spesielt på samarbeidet mellom rusomsorg og psykiatri som et område som bør forbedres.

– Gjennom en mer samordnet innsats kan vi gripe inn tidligere, og forhindre både vold og drap. Men det har dessverre vist seg ganske utfordrende å få disse to fagfeltene til å samarbeide bra. Det er rett og slett ikke godt nok å bare se på ett felt, sier hun.