– Oslo kommune bryter loven

I Oslo bor 72 barn i de to kommunale bygårdene som anses som de verste av politiet. Ni år gamle Selma, som NRK har omtalt, har delt oppgang med folk som truer henne med kniv og legger brukte sprøytespisser i trappa i snart fire år.

Dermed bryter kommunen loven, fordi Norge har rettslig ansvar for å sikre barns levevilkår, mener barnerettsadvokat Maria Cabrera Stråtveit.

• NY NETTDOKUMENTAR: Se og hør Selmas sterke historie

– Jeg tenker at her må vi forholde oss til norsk rett, og etter norsk rett har vi forpliktelser etter barnekonvensjonen. Det skal foretas en konkret vurdering av hva som er det enkelte barns beste ved tildelingen av disse kommunale boligene, sier Stråtveit.

Så her bryter Oslo kommune loven?

– Ja, hvis kommunen ikke foretar en konkret vurdering for hva som er det beste for hvert enkelt barn, så gjør de det.

Det er spesielt vedtaket fra bydelen der Selma bor som opprører barnerettsadvokaten. Selmas foreldre har søkt om å flytte tre ganger. To ganger har de fått avslag. Den siste søknaden har de fremdeles ikke fått svar på:

I avslaget skriver bydelen at familien oppfyller kavene da familien til en ny og større bolig. Men at bydelen ikke har mange nok kommunale boliger til alle alle som fyller kravene kan få kommunal bolig.

Les også: Vokser opp med knivtrusler og blodige sprøyter

Vil prøve sakene for domstolene

Kommunen kan ifølge Cabrera Stråtveit ikke foreta en prioritering etter en lokal forskrift uten å forholde seg til barnekonvensjonen. Gjennom menneskerettsloven er barnekonvensjonen gjort til norsk lov. Hvis det er strid mellom andre lover eller forskrifter og barnekonvensjonen, så skal barnekonvensjonen gå foran.

Artikkel 3 i barnekonvensjonen fastslår at barnets hensyn skal være det grunnleggende i alle avgjørelser som norske myndigheter treffer som gjelder barn, og artikkel 27 pålegger Norge ansvar for å treffe egnede tiltak for å sikre barns levestandard.

Advokat Stråtveit mener vedtakene for barna det gjelder nå bør prøves av domstolene.

– Jeg tenker på de barna dette går utover og at dette skjer litt for ofte. Disse barna har ikke tid til å vente på nye utredninger og nye prosesser med lovforslag. Man bør heller påklage disse vedtakene for de barna det gjelder og så får domstolene ta stilling til om de gir konkrete rettskrav.

Oslo kommune: – Uheldig

– Det er uheldig dersom et barn bor i et nabolag som oppleves som skremmende, sier byrådssekretær for helse og sosiale tjenester, Morten Bakke (H.)

– Oslo kommune har, som andre kommuner, en sammensatt befolkning og at det derfor er vanskelig for kommunen å hindre at barn kommer i kontakt med andre mennesker, naboer eller andre, som kan oppleves som skremmende. Kommunen forsøker imidlertid så langt det er mulig å tilby vanskeligstilte en egnet bolig, men at det er knapphet på slike boliger og at noen derfor må vente før de får den boligen de ønsker seg, i et nabolag som de ønsker seg, sier han.

Han legger at Oslo kommune har utarbeidet en forskrift om tildeling av kommunal bolig hvor det er presisert at søkere med de mest påtrengende boligbehov skal prioriteres.

– Det er i de senere årene satset betydelig midler på investering i kommunale boliger og da særlig boliger for barnefamilier og personer med rus og/eller psykiatri. De neste fire årene skal det investeres i 600 kommunale boliger, opplyser Bakke.

Når det gjelder barnekonvensjonen mener kommunen at den oppfyller sine forpliktelser ved å tilby barnefamilier som ikke selv er i stand til å skaffe seg det en kommunal bolig.

– Dersom barn utsettes for trusler eller andre straffbare forhold, det være seg enten de bor i kommunale boliger eller ikke, må politiet gripe inn overfor disse personene

Les også: Barn kan få rett til å flytte
Les også: - Det er skammelig

Ingen oversikt

For 12 år siden bodde 23.000 barn i kommunale boliger i Norge.

I Oslo var det 5.000 barn som bodde i kommunale boliger i 2001. Hvor mange det er i dag vet ikke sosialbyråd Anniken Hauglie (H).

Etter at NRK tok kontakt med Oslo kommune i forbindelse med saken om Selma og familien hennes, ble det gjort en manuell telling i folkeregisteret. Det var da man kom fram til at 72 barn bor i de to bygårdene som anses som blant de verste i byen.

I Norges fire største kommuner er det bare Bergen som har oversikt. Der bor 1.950 barn under 18 år i i kommunale boliger.

I Stavanger derimot føres det ikke statistikk på antall barn og barnefamilier i kommunale boliger. Heller ikke i Trondheim har de oversikt over hvor mange barn eller barnefamilier som bor i kommunale boliger.

• Selma er ikke 9-åringens riktige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.
• Du kan høre hele historien om henne og oppgangen hennes i Radiodokumentaren som podcast eller her på nettet: