Hopp til innhold

Et eksklusivt møte med Knausgårds forbilde

Den mediesky forfatteren Tor Ulven gjorde bare ett eneste intervju. I radiodokumentaren "Mørket i enden av tunellen- et portrett av Tor Ulven" publiseres for første gang lydopptakene som ble gjort for 20 år siden.

Tor Ulven

I år ville Tor Ulven ha fylt 60. 20 år etter sin død leses han av stadig flere. I november kom hans samlede verker ut i ny utgave.

Foto: Gyldendal forlag

Tor Ulvens litteratur har satt dype spor etter seg. Han var et stort forbilde for Karl Ove Knausgård og en ny generasjon norske forfattere. I år ville han ha fylt 60, men han ble bare 41 år gammel.

Ulvens forfatterdebut kom med den burlesk surrealistisk diktsamling "Skyggen av urfuglen" da han var 23 år gammel. På 80-tallet fikk forfatterskapet en alvorligere dreining, med titler som: Etter oss, tegn. Forsvinningspunkt. Gravgaver og Fortæring.

«Intervjuet blir alltid en slags kommentar til det man skriver, mens det man skriver burde klare seg ukommentert»

Tor Ulven

En mann av myter

Tor Ulven var omspunnet av myter.

– Han ble sett på som en kompromissløs pessimist, en tragisk dikter som levde isolert av angst, sier Alf van der Hagen som sammen med Cecilie Schram Hoel fikk det eksklusive intervjuet i 1993.

– Men da han åpnet døren for oss, møtte vi en vennlig og imøtekommende dikter. Han la ikke skjul på sitt pessimistiske livssyn, men var langt fra noen trist og depressiv person, forteller van der Hagen som også har laget radiodookumentaren.

Ulven bodde hjemme i foreldrenes hus på Årvoll i Oslo. Han gikk nesten ikke ut av dette huset på åtte år i løpet av 80-tallet.

– Han kom seg igjennom år med angst og depresjon ved å skrive, lese og oversette, sier van der Hagen.

Stadig interesse

Tor Ulven ble på 1980-tallet selve målestokken for norsk samtidspoesi, og tekstene hans er oversatt til en rekke språk. Fra slutten av 1980-årene ble prosaen hans foretrukne form.

Fra rundt 1990 kom han med i miljøet rundt litteraturtidsskriftet Vagant, en redaksjon av studenter, akademikere og forfattere, journalister og kritikere.

– På dette tidspunktet hadde han forlatt poesien og ga ut prosabøker. Han kom med en ny bok nesten hvert år og han ble lest og beundret. Dette syntes å ha vært en god tid for Ulven som var inne en fin flyt som forfatter, sier van der Hagen.

Bøkene til Ulven har vært til inspirasjon for mange og i følge Gyldendal forlag opplever de en stadig interesse for hans forfatterskap, ikke minst blant unge lesere.

– Da Vinduet arrangerte Ulven-seminar på Gyldendal i forbindelse med 60-årsmarkeringen i november, var det helt fullt, og bøkene hans selger godt, forteller Sigrun Hindar i Gyldendal.

«Du kan godt si at bøkene mine i stor grad handler om umuligheten av å resignere. Det vil si: om nødvendigheten av å resignere, og umuligheten av å resignere. Så enkelt er det.»

Tor Ulven

En tragisk slutt

– Du kan godt si at bøkene mine i stor grad handler om umuligheten av å resignere, sier Ulven i intervjuet som opprinnelig ble publisert i litteraturtidskriftet Vagant. – Det vil si: om nødvendigheten av å resignere, og umuligheten av å resignere. Så enkelt er det.

Tor Ulven tok sitt eget liv i mai 1995.

Fra Karl Ove Knausgårds Min kamp 2:

“Han så på meg.
– Det det minner meg om, først og fremst, dette, det er Tor Ulvens prosa. Er du fortrolig med ham, Karl Ove?
Jeg nikket og så ned.
Ingen måtte se at blodet bruste i årene mine, at trompeter gjallet og riddere red der i mitt indre. Tor Ulven, det var det høyeste. (…) bare det at han nevnte Ulvens navn ... Var jeg ikke underholdningsforfatter? Fantes det noe i det jeg hadde skrevet som kunne minne om Tor Ulven?
Blodet bruste, gleden fór skingrende ut i nervebanene.”


(Scenen er nordisk debutantseminar på Biskops-Arnö 1999)