– Kommunene sa nei til gratispenger

Hopp til innhold

– Gi meg den kommunen som får gratispenger og som sier «nei». Den kommunen finnes ikke, normalt sett. Men i denne saken er det slik. Det er en unnlatelsessynd, sier leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Trond Henry Blattmann.

NRK Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.

Alt om terroren som rammet Norge

Skjerpet inn rapportering

I perioden 2011 til 2013 bevilget Stortinget til sammen 180 millioner kroner til psykososial oppfølging av de berørte etter 22.-juli terroren.

I de to første årene sendte fylkesmennene ut 130 millioner kroner til kommuner med personer som trengte ekstra hjelp for å bearbeide opplevelsene av terroren.

Men da staten skulle dele ut de siste 50 millionene i 2013, kom det en innskjerpelse. Kommunene måtte selv søke aktivt om å få midler til konkrete tiltak. Dessuten:

– De forlangte en egen, liten linje som sa at det skal rapporteres hvordan pengene er brukt, forteller Trond Henry Blattmann.

Falt av lasset

Resultatet av innstramningen kom overraskende på den nasjonale støttegruppa. 36 av de 50 millionene som var satt av på statsbudsjettet i 2013, ble stående urørt. Kommuner som tidligere hadde fått store summer i fanget, hadde ikke lenger behov for penger til psykososial oppfølging.

– Den lille setningen var nok til at kommunene falt av lasset og valgte ikke å søke. De får altså penger. Men enten har de ikke kompetanse, eller så har de ikke oversikt, eller gud forby, enda verre, de vil ikke søke. Det siste håper jeg ikke er tilfelle. Men de to første tingene er definitivt tilfelle, sier Blattmann. Og legger til:

– Vi vet jo hvor stort behovet er der ute. Her har ikke kommunene gjort jobben sin.

Ble ikke spurt

Mai Britt Rogne fra Østre Toten kommune mistet datteren Ida Beathe (17) på Utøya. Rogne er forundret over kommunens passivitet og at den ikke har søkt om nye midler.

– Men hvis kommunen skulle ha søkt i 2013, måtte den vel si hva den skulle bruke pengene til, sier hun lakonisk. – Vi er jo ikke ferdig med dette, det blir vi aldri. Mannen min har nettopp begynt å jobbe igjen etter å ha vært ute av arbeidslivet i tre år på grunn av Utøya-terroren. Vi vet jo ikke hvordan det kommer til å gå.

– Kommunen kunne kanskje ha sikret seg og sørget for å ha noen penger på plass. Men det er ikke noen som har spurt oss om dette.

– Beklager

Ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad (Sp), sier kommunen mente den ikke hadde behov for flere penger fra staten.

– Kartlegging viste at det ikke var behov for ytterligere oppfølging ut over det som ordinære helsetjenester kunne dekke, sier han til NRK Brennpunkt.

– I ettertid ser jeg at familien, som dessverre mistet sin datter, har uttrykt skuffelse for det de mener er manglende oppfølging. Tidligere i høst ble det avholdt møte mellom familien og kommunen for å belyse behovet. Det blir nå fulgt opp.

– Jeg beklager at familien ikke føler seg godt nok fulgt opp av kommunen. Det har vært en tøff tid for dem. Som ordfører har jeg hatt samtaler med familien og på nært hold opplevd sorgen over å miste det kjæreste de hadde, sier Hans Seierstad.

– Ikke behov

Vefsn kommune i Nordland er en av mange norske kommuner som ikke søkte om nye 22. juli-midler i 2013. Dette til tross for at kommunen er sterkt berørt av terrorhandlingene. Én ungdom fra kommunen ble drept på Utøya. I tillegg var det tre andre deltakere fra Vefsn på AUF-leiren.

– Vefsn kommune søkte ikke skjønnsmidler fordi vi hadde ubenyttede midler fra 2012, sier ordfører Jann-Arne Løvdahl (Ap).

– I tillegg kan vår ordinære psykiatritjeneste yte tjenester til de som måtte ha behov for dette, fremholder han.

Skedsmo kommune i Akershus hadde så mange som 12 deltakere på Utøya. Heller ikke her ble det søkt om nye skjønnsmidler i 2013.

– Skjønnsmidlene kommunen mottok i 2011 og 2012 har vært tilstrekkelig til å utføre det arbeidet vi har ansett for å være nødvendig. Dette er grunnen til at vi ikke søkte om midler i 2013, sier ordfører Ole Jacob Flæten (Ap).

Historien gjentar seg i Stavanger. Kommunen hadde 12 deltakere på Utøya, én av dem ble drept.

– Vi har fortsatt noe igjen av de skjønnsmidlene som staten tildelte i 2011 og 2012. Det er grunnen til at Stavanger kommune ikke på ny søkte om flere midler i 2013, sier direktør for oppvekst og levekår, Per Haarr. Han bekrefter at den systematiske oppfølgingen av de berørte av terroren nå er avsluttet.

– Har de oversikt?

Leder for Nasjonal Støttegruppe, Trond Blattmann, stiller seg undrende til at flere kommuner nå sier at oppfølgingen av de terrorberørte nå er avsluttet og at det ikke er behov for mer penger.

– Vi vet jo hva forskerne har funnet ut gjennom spørreundersøkelser blant de berørte. Alt tyder på at her er det behov i mange år framover. Man kan jo undre seg over om kommunene faktisk har oversikt. Tallene viser jo blant annet at 30 prosent av de berørte av terrorhandlingene fortsatt ikke er tilbake i jobb. Det sier sitt, sier Blattmann.

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet har merket seg at kommunene ikke har vært spesielt ivrige til å søke om skjønnsmidler selv om det var 50 millioner kroner til disposisjon i 2013.

– Når kommunene ikke har søkt om større beløp, må vi anta at de vurderer at behovene til rammede og berørte dekkes innenfor de ordinære rammene, sier hun til NRK Brennpunkt.

Normann understreker at departementet følger med.

– Det er viktig at de som har behov for hjelp og oppfølging skal få det. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har derfor i fellesskap sendt brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak med oppfordring om å ha fortsatt oppmerksomhet på oppfølging av rammede og berørte etter terroren.