I mars døde 86 år gamle Jan. De siste tre årene av sitt liv var han dement og bodde hjemme hos datteren sin på Mysen i Østfold.
Hør "Pappa i babycallen" en radiodokumentar om hvordan hverdagen kan bli når foreldre og barn skifter roller.
Om morgenen spiser Jan frokost sammen med barnebarna på fire og seks. Når de er i barnehagen, passer Anne Marie på sin alzheimersyke far.
Anne Marie har en babycall som varsler henne hvis Jan står opp om natten og er urolig. Å passe faren krever lite direkte pleie, men konstant tilsyn.
- Hvis jeg går ned i kjelleren, tror han jeg er reist bort. Og hvis det går for lang tid da, hører jeg skrittene til far som vandrer i stua over her. Og han finner ikke vannet i springen selv. Så hvis han får et sånt behov, vet han ikke hvordan han skal stille det selv.
Hør radiodokumentaren: Pappa i babycallen
Få tar ansvar for mor og far
Nordmenn er lite interessert i å pleie mor og far i hjemmet når de blir eldre og trenger hjelp. Det kommer frem i en undersøkelse gjort av NOVA og SSB. Kun 14 prosent sier de kunne tenke seg å ha mor eller far boende hos seg når de ikke lenger kan ta vare på seg selv.
– Dette er en holdning vi må være forberedt på å revurdere, sier Dag Fosser, virksomhetsleder for hjemmesykepleien i Eidsberg kommune.
- Om en del år tror jeg det er sånn at familien må ta seg av noen av de som får hjelp i dag, mens kommunen tar seg av de tyngste av de tyngste.
Eldrebølgen vil kreve tusenvis av nye helsehender, mellom 60 og 70 prosent av alle nyutdannede nordmenn og alle som flytter til Norge må begynne å jobbe i helse- og sosialsektoren. Det er lite realistisk at det vil skje.
- Vi vil ikke ha pleiere nok til å gi alle eldre et tilbud, og da hjelper det ikke hvor mange fine vedtak og krav man har, sier Dag Fosser.
De fleste demente havner på sykehjem.
Foto: ARNAUD JAFFRE / PHOTOPQR/LE COURRIER DE L'OUESTÅ være omsorgsperson
– Det var aldri noen diskusjon om Jan skulle flytte inn hos oss eller ikke, forteller Anne Maries samboer, Tommy. – Det går jo greit, men vi kan ikke bare ta med oss ungene og reise bort en helg. Sånn sett har vi jo tre unger, ikke to, forteller han.
– Det føles ikke som en plikt å ta vare på ham, forsikrer Anne Marie. – Jeg synes det er viktig å ta vare på hverandre, og så er det en slags trygghet i å vite at han har det så bra som han kan ha det
Situasjonen har likevel bydd på noen økonomiske utfordringer. Anne Marie er uføretrygdet, og brukte mye tid og krefter på å finne ut av om hun kunne motta omsorgslønn samtidig som hun mottok trygd.
– Jeg søkte omsorgslønn fordi jeg følte jeg at jeg trengte litt bedre økonomi. Det hadde vært deilig å ha muligheten til å dra på ferie, eller gjøre noe som ikke var det hverdagslige.
Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt.
Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen
– Ofte er det problematisk for pårørende å orientere seg om hvilke rettigheter de har som omsorgspersoner, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt.
–Spesielt gjelder dette de yngre pårørende, som kan oppleve at de plutselig har ansvaret for hele familiens økonomi. Ved å ta kontakt med demenslinjen kan pårørende få vite hvilke rettigheter de har og hvilke tilbud personer med demens kan ha krav på, oppfordrer hun.
